Tårene renner!!!

[lillemya90]

kjenner at jeg begynner å miste håpet, er så glad for dere som har fått til å bli gravid:D lykke til videre<3

 

vi har prøvd i 1 år og 6 mnd uten hell...tror nok ikke det blir vår tur i det heletatt....

en kompis av samboeren min fikk vite for 3 uker siden at dama var gravid...men de ville ikke beholde barnet...

 

hvorfor er det sånn at de som ikke vil ha barn blir gravid??

og de som vil ha de blir ikke?

 

*skrike litt*

 

Hvor mange er det her som har prøvd i over 2 år f.eks:...å blitt gravid??

 

håper på svar som kan få håpet mitt opp igjen<3

 

[to herlige karer + baby 7.3.12]

Ja det triste greier. Føles nok veldig urettferdig.

 

Ei god venninne av meg ble gravid etter å ha prøvd i 2 år. Så er det jo ei her på bim som ble nettopp testet positivt etter 3 års prøving, så dere må bare ikke gi opp. Har dere fått utredning?

 

Uansett vil jeg ønske dere lykke til, stå på og prøv å hold motet oppe;-)

[monca*84*j12]

Kjære deg lillemy

 

Jeg skjønner så inderlig godt at du føler det på denne måten.. Og jeg er heeelt enig, livet er urettferdig!!!!

 

Selv har vi prøvd og få barn i over tre år nå. Jeg er frustrert, lei meg, oppgitt, sliten og alle andre tenklige følser som knyttes sammen med barnløshet. Hvorfor har vi ikke prøvd ivf osv, jo fordi at jeg får ikke det pga bmi.. Sånn er det.. Så jeg prøver jo og gjøre no med den biten, og det nærmer meg.. Håpet er og komme på listen til sommeren... Det vil tiden vise..

Men sammen med all håpløsheten klarer jeg ikke la være og føle forhåpninger for fremtiden. Jeg trøster meg med at en dag blir det min tur, og jeg har mange muligheter til å få hjelp som vi ikke har prøvd ut enda.. Så jeg føler ikke løpet er kjørt. Jeg prøver å tenke at når min tid endelig kommer, så vil jo gleden være enda større... Jeg prøver å holde hodet hevet, og komme meg igjenom dette; som er min livs prøvelse.. Savnet er der! Lengselen er der! Men jeg velger jo og fortsette dette kjøret. Jeg SKAL ha barn!!! På den ene eller andre måten... Jeg prøver å ungå og glede meg over at nok en dag er over ( da føler jeg at jeg er en dag nærmere målet)... Men det er ikke lett...

Det finnes flere slitere som har fått det til etter lang tid. En jeg har hatt en del kontakt med her inne *bambi*, er endelig gravid- vi har prøvd like lenge.. Samme med WhiteAngel... Så det er håp... Hold på det!!!

 

stoooor klem

[lillemya90]

takk for svar<3

3 år med prøving (Bambi) også blitt gravid?? ser på det som ett lite håp på framtiden...håper bare no skjer snart:)

kjenne bare at motet ikke er helt på topp....

 

jeg SKAL å ha barn en gang i framtiden...jeg SKAL!! Håpe bare det skjer snart *Hihi*

 

takk <3 lykke til videre<3

 

 

 

[lillemya90]

Nei har ikke fått utredning:( var hos legen å snakket med han om dette her men virket ikke som han tok oss seriøst:( *snufs*

 

ja det føles litt urettferdig.....men på en måte ikke å da, fordi eg blir jo glad på andre sine vegner å ønske de som blir gravid at vell å lykke til..

er bare at eg kjenne meg så liten, alle de venninder jeg har er gravide eller så har de fått:( og de er begynt med å mase å det tar på :'(

 

 

[lillemya90]

Har foresten EL idag (eller i morgen) Hadde helt glemt det..tok en EL-test når jeg sto opp i dag:) hehe... den viste meg ett stort smil...

 

Får håpe på det beste denne gang<3

 

 

Lykke til alle dere andre som enda prøver<3

[bomsa]

Først vil jeg bare gi deg en god klem.

Det er dessverre noen av oss som bruker lengre tid en andre, og livet er ikke rettferdig uansett hvordan man vrir og vender på det.

Men selvfølgelig er det enda håp.

Stå på og kos dere når det står på som verst.

Kanskje det hadde vært en idé å ha med fastlegen på lasset? Vi har en tett dialog med min lege og hun er fantastisk.

Bare å ha noen å spørre når man har alle disse "merkelige" spørsmålene våre.

 

 

[Gjest]

Kjære deg! Du må ikke gi opp håpet!!

Min kjære og jeg er unge, friske og spreke og i følge de utredningene vi har vært på skulle det ikke være noe i veien med oss. Mitt eneste problem er at jeg ikke alltid har hatt eggløsning, men de vet ikke hvorfor, for jeg har ikke noe feil med hormoner osv.

Vi begynte å prøve tidlig sommer 2008 og tok alt veldig med ro, men det gikk laaang tid og ingenting skjedde. Jeg hadde muligens en kjemisk graviditet (men legen fant aldri ut av det).

I januar bestemte jeg meg for at NÅ må noe gjøres, så jeg kom meg nok en gang til gynekologen og hun overtalte meg til å prøve Pergotime. Så etter nok en PP uten resultat, startet jeg på en enkel kur med Pergo. I går testet jeg positivt!!!! Etter nesten tre år med prøving.

 

Jeg vet så alt for godt hvor vanskelig det er å være prøver så lenge, og jeg unner virkelig ingen det. For meg har mitt største ønske alltid vært å bli mamma og jeg var livredd for at det ikke skulle skje. Jeg har grått, skreket og sutret og nesten gitt opp håpet flere ganger. Ikke har det hjulpet at "alle andre" rundt meg får barn så lett som bare det heller, selv om jeg selvfølgelig gleder meg over de små. Det er bare så urettferdig! Men du må bare fortsette prøvingen og jeg er sikker på at du blir gravid en dag! Kanskje Pergotime er noe for dere også?

 

Jeg ønsker deg masse lykke til!! Ikke gi opp håpet for det blir DIN TUR!!

 

Mange varme klemmer

[hippimamma]

ikke gi opp! Det blir nok deres tur en gang også.. er leit at det er mange prøvere men det finnes mye hjelpemidler! Jeg var usikker på om legen min skulle ta oss på alvor var bare 22 år da jeg gikk til legen og ba om hjelp. hadde da ikke brukt prevensjon siden jeg var 17-18 år. uten hell! legen tok kjempe godt imot oss, vi ble henvist til gyn og der tok dem prøver og undersøkelse av meg og sæd prøve av mannen. fant ut at mannen har dårlige svømmere, men han sier han satser på kvalitet ikke kvantitet!! mens vi ventet på prøverør slappet vi av og tok oss en tur, da falt lykken på oss. vi har ei nydelig jente på 14 mnd! er verdens heldigste som har fått blitt mamma! begynnte ikke på prevensjon etter fødselen men ingen lykke skudd enda. da jeg tok første el test ble vi gravide første pp. men desverre ble det en ma. men vi gir ikke opp for vi er lagt til og få mange barn :-) gleder meg til neste mens så vi kan begynne og prøve igjen! masse lykke til dere!

[lillemya90]

ja har funne ut en ting..man blir vis bare gravid når man minst ane det:)

Jeg har så lyst på barn<3

min fastlege sier det samme uansett va: Du er enda ung vær tålmodig -.- begynner å bli mektig lei av han siden han ikke tar meg alvorlig:O

 

Skulle bare ønske at et mirakel kunne skje snart:( har vært igjennom mye de to siste årene! Mistet storebroren min for 1 år siden:'(

 

Så her er fingrene krysset å alt annet som kan krysses<3

 

Skulle ønske jeg hadde en lege som din lege:D hadde sikkert vært lettere..

 

Klem til dere alle<3

[hufsetufsa]

hei!!

 

jeg vet akkurathvordan du føler det!! vi prøvde og prøvde og prøvde. i 3 laaaaaange år!! men da plutselig skjedde mirakelet og jeg ble gravid:) men det var tøft de tre årene, og forholdet hanglet til tider fordi vi ikke fikk det til. jeg var sint og trist og alt på engang... og i tillegg ble vennina mi gravid og presterer å si at hun ikke ønsket seg fler barn, hun hadde jo to fra før. det sårer mer enn de aner!!

så det går an etter lang prøving:) ønsker deg all lykke til!!!!

 

golykketilklem

[lillemya90]

dette gir meg håp.... takk til dere alle for håpefulle svar det varmer<3

i Morgen skal vi ringe legen får å få snakket mer med han og prøve å få han til å høre (han hører bare d han vil høre) leger-.-

 

skal høre med legen om det der pergo? (skrives d sånn?)

får se hvordan dette går:) men takket være dere er håpet mitt oppe på topp igjen<3 så tusen takk<3

 

Gratulere til dere som gar fått det til og lykke til videre for dere andre som prøver<3 <3

[wish9]

skjønner godt du blir fortvilet lillemy89!

Jeg er selv født i 89, og da jeg var på gu fikk jeg beskjed om at jeg ikke måtte stresse, og ikke overdramatisere?! skjønner ikke helt, jeg sa bare at jeg og min bedre halvdel har lyst på barn og har prøvd leenge. Jeg spurte i slutten om det var noe gale med meg, om jeg kanskje ikke kunne bli gravid. Da lo han av meg, og sa jeg var for ung til å i det hele tatt tenke på det. Men fortsatt ingen graviditet her, som jeg vet om ihverfall:p

Men masse lykke til! jeg tror det skjer raskere enn du aner;)

[Mildemai09]

Vi prøvde i over fire år!

Så ikke mist motet!!

 

Selv om du er ung og ellers frisk (?), skal legen ta deg alvorlig.

Bytt lege hvis ikke.

Vi hadde en fastlege som ble hoppende glad da graviditeten var et fakturm (hoppet opp fra stolen og klappet i hendene:-) ).

 

Vet at en kan bli veldig opphengt i tankene om barn - MEN prøv alt du kan å gjøre vanlige ting: jobb, studér, vær en god venn, skaff evt en ny hobby, jobb som frivillig etc.

 

Sender over en god klem til deg