Mistet meg selv i barnemas...

[Anonym bruker]

Vil bare først si at jeg er veldig glad i sønnen min og prioriterer han forran alt. Ønsker også selvfølgelig å gi han optimale oppvekst vilkår så han er i fokus!!

 

Men herregud jeg kjeder meg med detta småbarnslivet!! Blir jo deprimert av det kjenner jeg. Går bare i bleier, mat og soving... Sønnen min er nå 1,5 år og er egentlig sola selv, men å sitte å bygge lego, trille ball kjøre bil er utrolig kjedelig... Det jeg syntes er mest kjekt er å dra på besøk til folk, da varter andre han opp og jeg slipper...

 

Før har jeg elsket å passe andres barn, men min egen kjenner jeg at jeg blir kvalt av... Og etter han har lagt seg så er det jo bare å se på tv og slite sofa.. Strikker litt og har nok hobbyer å drive med hjemme, men tanken på at jeg ikke KAN forlate hjemmet gjør meg deprimert...

Min store hobby, hunde trening, har jeg også måttet legge på hyllen da det tar for lang tid... Det var det som nesten definerte meg før og kjenner jeg nesten bebreider sønnen min for at livet mitt har blitt så kjedelig...

 

Uff, dette var veldig pessimistisk, men jeg måtte bare få det ut... Har jo selvfølgelig dager vi koser oss og det blir sikkret bedre, men akkrurat nå er det bare kjipt... Flere som ikke bare går i lykke rus over å ha fått barn??

 

 

[Anonym bruker]

Går han ikke i barnehage? Hva gjør faren?

[Anonym bruker]

Joda, slike dager har også jeg. Føler meg helt nedgravd til tider. Og ikke noe overskudd til noe på kveldstid. Hvis jeg er så heldig at jeg skal noe på kvelden, så må jeg hjem i rett tid fordi jeg må legge meg da jenta mi våkner tidlig. Jenta mi er 13mnd og jeg er så inderlig glad i henne, men det er slitsomt til tider... Vet ikke helt hva jeg vil heller. Vil jo helst være sammen med henne hele tiden, men samtidig vil jeg gjerne ha litt alenetid. Lider vel av Ole Brumm-symdrom. Hehe...

 

Men det blir nok bedre med tiden. Kommer tid, kommer råd sier de kloke. :-)

[Anonym bruker]

Du må på ett eller annet vis ta opp hundetreningen. Legg lista lavere, men du kan ikke bare bygge Lego og strikke, det blir du gal og ulykkelig av og sønnen din vil etterhvert merke at du "ofrer deg" og ikke liker det særlig godt.. (og dette kommer ironsk nok fra en som angret hver dag i 8 mndr på at jeg valgte å få barn). Klem!

[Anonym bruker]

AKKURAT slik har jeg det også..

 

Har så lyst på litt friiiiii..

 

Gleder meg villt til at barnet begynner med en natt borte hos faren, så jeg i det minste får våkne av meg selv, fordi jeg er uthvilt, en eneste morgen..

Hilsen en alenemor.

[Gjest eelis+kian ♥]

Jeg skjønner hvordan du har det, er selv møkklei av å sitte "innelåst" hjemme hver eneste kveld. Jeg er alenemor og syns det er kjempestas med min herlige lille pjokk på 17 mnd, jeg liker å leke med han og gjøre ting sammen med han - han er en ordentlig morsom liten fyr. Men guuud så kjedelig det blir i lengden :-) Og så vil jeg så gjerne dra på kafé på kvelden, drikke litt vin med venninner eller bare gå meg en tur. Men så må jeg sitte hjemme i stedet. Blææ!

 

Nå har jeg endelig fått kranglet meg frem til at barnefaren skal ha han en dag i uka og annen hver helg, så nå har jeg jo fått litt fritid! Og jeg merker veldig godt at det er tusen ganger lettere å være mamma etter å ha fått en kveld til å bare være meg selv. Jeg vet ikke hvordan ting er hos dere, men det er helt sikkert lurt at du får litt avlastning en gang iblant. Snakk med barnefaren hvis han er i bildet, besteforeldre, venner. Om så ta kontakt med HomeStart, det er et flott tiltak for slitne foreldre som trenger å puste litt.

 

Du er nødt til å ta tak i dette. Å bli mor betyr ikke at du skal være nødt til å gi opp alle andre aspekter ved livet ditt. DU er fortsatt viktig. Du må pleie deg selv litt, enten ved å ta opp hundetreningen, eller å finne andre hobbyer/ting å gjøre. Ofte er det godt å bare ligge på sofaen og vite at du faktisk ikke trenger å tenke på barnet ;-)

 

Dette er ganske viktig. For barnet ditt merker det når ting ikke er som de skal være. Og det skal i hvert fall ikke være sånn at du bebreider han for noe, for han har jo ikke gjort noe galt.

 

Sender en stor klem til deg, og ønsker deg masse lykke til! Dette ordner seg, skal du se :-)