hvordan vi opplever omverdens syn på vår graviditet

[elias30]

Jeg har skrevet et par innlegg tidligere og har fått en del konstruktive tilbakemeldinger. Kort oppsumert så opplever jeg og min mann graviditeten som fin men privat. Vi har signalisert til omverden at det er greit å spør hvoran vi har det, men utover det ønsker vi hverken noe veldig babyprat eller at andre skal kjenne på magen og ect.

Fredag kveld fikk jeg meg men bakoversveis som gjorde at jeg begynte å grine. Når sant skal sies så har jeg vært veldig stabil og i godt humør dette svangerskapet så det skal en del til for å vippe meg av pinnen.

Svigermor skulle feires og vi reiste på besøk. I den forbindelse hadde jeg kledd meg i litt vide klær da hun har en tendens til å ta litt av med tanke på baby, graviditet og alt det som hører med. Hun har tidligere fått beskjed om at vi ikke ønsker noe babyprat og hun må roe seg ned da hun kan være veldig hektisk på dette området. Jeg hadde gledet meg til dette selskapet, og tenkte at nå var de klare meldingene godt mottat slik at jeg kunne slappe av uten å få disse blikkene på magen eller ubehagelige spørsmål. Det skulle vise seg å være feil. Min mann måtte snakke med svigerfar og i det svigermor ser at min mann ikke får følgt med ( hun kommer aldri med ubehageligheter som han får med seg) kommer hun bort til meg og sier; "aner jeg en kul på magen din og prøver å berører den!" Jeg svarer; "du vet jeg ikke har lyst til å snakke om dette så da synes jeg vi skal la være". Hun svarer ikke men bare gliser meg hånlig i ansiktet. For en utrolig skuffelse!

Jeg går fra situasjonene uten at min mann får det med seg og holder masken resten av kvelden. Da jeg forteller min mann om dette blir han paff og skuffet. Han skjønner også nå at svigermor prøver seg hver gang hun får mulighet, da når han ikke er i nærheten. Det er ikke det at hu ikke skal få lov til å glede seg eller å være glad for det som skjer, men vi har satt noen begrensinger som vi trenger i hehold til graviditeten og det er så skuffende å se at hun ikke respekterer det. Hun har så lite respekt for meg og min kropp og hva jeg ønsker å dele med henne. Jeg er hverken noe kranglefant eller usaklig person, men jeg blir en "vanskelig" svigerdatter fordi jeg ikke vil det samme som henne. Hun har levd å åndet for barna sine gjennom hele livet og har en formening om at jeg er lik henne, noe jeg absolutt ikke er, så dette er vanskelig. Det hun sa til meg når jeg traff henne for første gang for 4 år siden,; ja, nå får jeg endelig barnebarn!! Det er slik jeg føler hun ser meg, som en rugekassse for hennes fremtidige barnebarn. Det er en sikkelig utrivelig følelse og jeg vet ikke den dag i dag hva jeg skal gjøre. Jeg har 20 uker igjen av svangerskapet og det blir drygt å holde seg unna så lenge, men kanskje det er det jeg bør gjøre for å klare å holde ut. Jeg blir nedfor og lei av dette!!

Noen som har noen råd der ute!

[elias30]

For å bare gjøre den dagen komplett! Da jeg kom på jobb senere om kvelden spurte en kollega meg hvordan det gikk med meg. Jeg svarte at jeg hadde det bra og jeg var glad for at jeg var kommet halveis og alt ser bra ut. I det jeg avslutter hva jeg har sagt sier den andre kollegaen min; reise deg opp så jeg får se på magen din!! Jeg blir paff og forbannet og svarer; mener du virkelig at jeg skal reise meg opp og vise frem magen for deg, det synes jeg er helt uakseptabelt av deg å forlange! Graviditet er en privatsak og du kan ikke forlange at jeg skal still meg til disposjon og beskues av gud og hvermann. Hun ble helt taus og snudde seg bort. Den andre kollegaen sa seg enig med meg, heldigvis!! Der fikk jeg ivertfall satt grenser for meg selv......det er lettere på jobb en med svigermor, det er tross alt familie.

Kan nevne at denne kollegaen kom dagen etter og ba om unnskyldning for at hun var så brå i sin fremtoning.

[NostraStoria]

Tror du overreagerer litt med tanke på svigermor, at hun ser på deg som en rugekasse. Hvorfor vil du ikke snakke om graviditeten? Det hun gjør er nok pga hun er spent og gleder seg veldig til å få et lite barnebarn, alle bestemødre gleder seg vel?

Jeg forstår ikke reaksjonen din siden jeg ikke kjenner bakgrunnen/historien deres ang graviditeten.

 

Såklart er ikke magen din allemannseie og som folk kan forlange å ta på og se på - men du greier ikke å skjule den så godt etterhvert. Merket selv første gang jeg gikk gravid at folk ser på magen hvor enn du går. Men ikke mer enn det.

 

[Moonfreckle]

 

Jeg synes du krever vel mye av folk rundt deg.

Greit, du liker ikke oppmerksomheten rundt mage og graviditet.

Men det er jo DU som er unntaket her!

 

De aller, aller, aller fleste synes det er flott å være gravid, vi er stolte av det og om vi ikke akkurat aktivt går inn for at folk skal ta på de voksende magene våre, så liker vi å snakke litt omkring svangerskapet vårt! Å bli streng og morsk bare noen skulle ville SE på magen, er for meg helt unaturlig.

Med mindre de ber meg kle av meg på overkroppen.

 

At din svigermor ikke klarer å 'holde seg' forstår jeg meget godt, hun er jo sikkert i ekstase innvendig, siden hun har ønsket seg barnebarn i lang tid. Godt mulig dere har en forhistorie som tilspisser situasjonen for deg, men føler virkelig ikke at hun er en heks fordi hun kommenterer en etterlengtet graviditet.

 

Jeg skjønner at du har sterke følelser omkring dette, men jeg tror du bare må innse at noen kameler må svelges her.

 

[paper]

Heisann:)

Har lest, og svart, på ditt forrige innlegg..nå synes jeg kanskje det er du som lager en "greie"ut av dette..

Men, vi er alle forskjellige, og du og mannen din reagerer som dere gjør..

 

Du kan aldri endre på omgivelsene rundt deg, tror heller jeg ville ha fokusert på det positive ved at folk rundt er engasjert og nysgjerrige. Det ER normalt å forholde seg til gravide som det vi er: GRAVIDE!!

 

Lykke til:))

[Ba72]

VI har alle våre grenser på hva vi synes er ok og ikke ok. Og det skal man respektere.

99% reagerer anderledes enn deg. De fleste mennesker vil dele dette med venner kollegaer, svigermor og resten av familien. Og jeg tror at det er nok så vanlig å vise magen sin stolt fram, og ikke prøve å skjule den.

 

Det er antagelig derfor det blir konfliktsituasjoner, menneskene rundt deg reagerer som man ofte gjør; med glede, forventning, kvinnelig "søsterskap"(svigermor), og ønske om å vite hvordan du har det. Det er naturlig. Det er du som reagerer anderledes og uventet, ikke de. Derfor er det ditt ansvar å være veldig tydelig på hvordan du vil ha det, før slike situasjoner oppstår.

 

Jeg synes det virker som at du kanskje ikke har det så helt bra i graviditeten og i rollen som kommende mor? Det kommer en tid etter at barnet har kommet ut, når farmor og farfar vil bære og bysse, kolleger vil stikke hodet ned i vognen, og venner vil klemme deg og høre om fødselen. Har du tenkt hvordan du kommer til å kjenne deg da?

 

Det finnes enormt masse hjelp å få, og kompetente mennesker i helsesystemet rundt oss. Vær ikke redd for å søke kontakt med noen om du kjenner at det blir for tøft.

For at mennesker rundt deg gleder seg på dine vegne, er i utgangspunktet normalt og fint og ikke noe som skal gjøre deg lei og trist.

 

Stor klem og lykke til.

 

[Ooops I did it AGAIN]

Mitt eneste råd er å la andre glede seg sammen med dere.

 

Jeg får følelsen av at du ikke liker å være gravid og skjemmes over magen etc.

Jeg liker heller ikke at folk bare kommer og tar på magen min, men om de nærmeste spør så er det greit.

 

Synes du overreagerer og skjønner at du kan oppfattes som 'vanskelig' for svigermor.

Det et da ikke vanlig å ikke ville snakke om babyen og det som kommer med slekt og venner.

Jeg synes det er stas at andre bryr seg om hvordan vi har det.

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Harregud, unnskyld meg men tankemåten din er noe spesiell spør du meg. Virker jo nesten som om du ikke har lyst å være gravid, eller at det er kun du og din mann som skal få glede dere eller ha noe med graviditeten din å gjøre. Greit at alle har sine grenser, men jeg syns du skal lese gjennom hva du skriver og se hvor tåpelig det faktisk høres ut. Jeg pleier ikke å dømme noen osv, men syns dette ble litt for dumt..

 

Stakkar svigermor hvis du er lik som nå når babyen er komt ut også..

[Mrs. Bouquet]

Du har andre følelser rundt dette enn folk flest. Det er vanskelig å gi deg råd når vi ikke vet hvorfor du føler slik du gjør. Jeg syns du reagerte uforskammet overfor kollegaen din. Sliter du psykisk og ikke klarer å slappe av i sosiale sammenhenger/ på jobb burde du kanskje vurdere å sykemelde deg? Eller du må bite tennene sammen og forstå at folk ikke vil deg vondt når de snakker om graviditeten eller magen din. Det er jo ikke en privat sak at en venter barn så lenge det er synlig for folk. At noen prøver å ta på den trenger du ikke å godta etter min mening.

[elias30]

Takk for tilbakemeldinger jenter, ser jeg ikke har fått med hele historien og det er fint at dere er ærlige:-)

[Sorgenfri]

Signerer de andre her, synes nesten litt synd på din svigermor, sorry!

[L.I.L.Y]

Hei!

 

Dette er bare trist lesing synes jeg. Trist for svigermor og trist for din egen følelse rundt graviditet, slik jeg forstår det du skriver. Det er nesten slik at jeg ville anbefalt at du fikk litt hjelp i forhold til dine egne, tilsynelatende kraftige følelser, selv om jeg absolutt ikke har noe forhistorie på deg.

 

Nå har jeg aldri vært tilhenger av å legge ut om private problemer på nettet, det synes jeg faktisk ingenting om. Det er stor forskjell å være personlig og privat, dette synes jeg du skal løse med dine rundt deg.

 

 

[TrustNoOne (but Me)]

Så koselig at du har en svigermor som vil ta del i graviditeten, og ikke minst kollegaer som bryr seg. Ser ikke at noen av dem har begått noen urett her, jeg velger å tro at det er hormonene som har fått deg litt ut av balanse. Personlig ville jeg satt pris på engasjement av denne typen, ingen av mine kollegaer har brydd seg snørra om graviditeten min så langt. Kanskje vi skulle byttet liv for en periode?

[Billie Jean]

Jeg mener du overreagerer stort. Selv om du ikke har fått med hele historien (som du skriver over her) er det ikke mye som kan mildne inntrykket av at du er rimelig sær mht graviditeten din. Det er ikke det grann rart at svigermoren din har lyst til å snakke om at du skal ha barn, og det er heller ikke rart at kollegaene dine ønsker å prate med deg om svangerskapet. Jeg ville tvert imot blitt ganske fornærma hvis min familie og kolleger aldri spurte meg om hvordan formen var o.l. Dette er helt vanlige samtaleemner mellom folk som bryr seg og folk som er gravide.

Det virker som du har litt å jobbe med... Du klarer ikke forandre hvordan de aller, aller fleste folk er, så kanskje det er du som må godta hvordan tingenes tilstand er?

Forøvrig får du ha lykke til:)

[DenTredje]

Når et barn er på vei er det ikke bare to som blir foreldre, men også flere som blir tanter, onkler og besteforeldre og som derfor synes dette er stas! De vil jo også ta del i det lille barnets liv, så at de gleder seg syns jeg ikke er rart. Mye bedre å vise glede rundt det enn likegyldighet. En graviditet er også en positiv opplevelse for de aller fleste, så jeg syns det er helt naturlig at kollegaer osv viser litt engasjement rundt dette.

 

Jeg syns også synd på svigermor som har en svigerdatter som ikke vil dele graviditetens gleder og forventninger, og som tydeligvis forholder seg til dette som om det kun gjelder henne, og glemmer den lille verdensborgeren som flere familiemedlemmer har rett til å glede seg over.

 

Kanskje du burde oppsøke en psykolog eller lignende, og finne ut hva det er som virkelig ligger bak dette? Lykke til!

[Glaciera]

Grensesetting er en individuell sak. Jeg tror kanskje dine grenser ligger et godt stykke lenger ut enn hva som er alminnelig - etter min erfaring er svært mange gravide glade for å fortelle om graviditeten, og vise at magen vokser. Det betyr ikke at du ikke bør få respekt for dine grenser, men det betyr at du kanskje bør gi andre mennesker en viss tabbekvote. Du kan jo spørre deg selv om hva du tror hensikten er når kollegaen din vil se magen og svigermor er ivrig. Tror du de spør for å plage deg og krenke deg? Eller tror du de spør fordi de er oppriktig interessert i og glade for noe positivt i ditt liv? Med mindre dette er folk som kjenner følelseslivet ditt godt og har tråkket på deg flere ganger før med viten og vilje, tenker jeg at du kanskje er tjent med å børste dette av deg og velge å tolke engasjementet som godt ment. Istedenfor å eksplodere på en kollega kunne du jo svart at du setter pris på oppmerksomheten, men at du ikke er så komfortabel med å diskutere svangerskapet eller vise frem magen. Og ikke glem at en engasjert og ivrig svigermor og bestemor vil du kunne ha stor glede og nytte av i årene som kommer!

[*oslomamma*]

Hei elias30!

Jeg forstår veldig godt hvorfor du reagerer som du gjør! Det har ingenting å gjøre med at man ikke er glad for å være gravid eller stolt over barnet i magen. Det handler om egne grenser. Jeg liker heller ikke at folk kommenterer og tar på magen min. Jeg likte ikke den type oppmerksomhet før jeg ble gravid og liker det ikke noe bedre nå. Syns overhodet ikke man skal føle seg forpliktet til å vise seg frem bare fordi man er gravid. Kropp er privat uansett, ihvertfall hvis man er en person som føler det slik. Selvfølgelig er det hyggelig at andre gleder seg over graviditeten, men det må være lov å verne om sine egne "intimsoner"!