Hemmligheter....

[VLR]

Hei....er nå i min 5 uke, fyller 41 i mai...ikke helt plannlagt....ikke helt uplannlagt....har mange tanker...Mann min bor fortsatt i USA så jeg har ikke sagt det til han enda...vil se han i ansiktet når jeg forteller han...for han kommer til p juble. men...gruer meg til at vi får ikke oppleve mer av det sammen .

 

Sammtidig så har jeg to ungdommer...jente på 14 og gutt på 17...trur de kommer til å synes det er flaut...og at jeg er dum siden mannen min bor på andre siden av verden...forestten...det er ingen som vet vi er gift...men at vi er forlovet...hadde tenkt å gjøre det til høst med venner og familie....men blir nok ikke helt sånn likevel...

 

Ingen venner eller familie vet vi er gift og ingen vet jeg er gravid....så mange store hemmligheter...hadde vært deilig å ha noen å snakke (eller chatte) med ..... er ikke norsk...men har bod har i 19...utdannet...bor i akershus...

 

Lurer på om noen har erfaring med å fortelle godt voksne barn at de skal få en søsken til...??

[mossirose]

Jeg har ingen erfaring med å fortelle voksne barn at det kommer flere søsken i flokken, men de synes nok det er hyggelig når de får tenkt seg om.

 

Lykke til med alle hemmelighetene dine!

[Moonfreckle]

Hei!

Gratulerer med baby på vei.

 

Jeg har to gutter fra før, en på 16 og en på 13.

Den største syntes det var kult at det skulle komme en baby, han har til og med vist interesse for magen min, spurt omkring svangerskapet og slikt. Han bor riktignok ikke hos meg til daglig, men var iallefall utelukkende positiv.

Den yngste derimot, har vært helt uinterressert og mislikte å høre om det og ville iallefall ikke snakke om det.

Han syntes det var ekkelt å tenke på!

Nå er han litt mer avslappet til det, men det tok litt tid.

(Jeg er i uke 28 nå.)

 

Din yngste er jo en jente, så hun kanskje vil synes det er stas med baby? Nå som hun (antagelig) har vokst fra dukkene.

 

Skal mannen din flytte til Norge etterhvert?

Skjønner at det er vondt å tenke på at du blir alene under graviditeten, men tro meg, det går fint det og!

Jeg er helt alene om det denne gangen, da jeg ikke har noe forhold til barnefaren. (Som heller ikke bor i Norge)

 

Jeg tror jeg ville ha fortalt om dette til noen.

En venninne?

Det kan være fint å ha noen å betro seg til, enten det er om gleder eller bekymringer.

Antar du kan snakke med mannen din også, såklart, men det er noe annet ved å sitte rundt et kjøkkenbord med en venninne, te-koppen og en skål med kjeks.