Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Främling
Skrevet

Det var utrolig gode nyheter, MK73, jeg har tenkt mye på deg. Håper du nå får noen måneder hvor du kan kose deg med tanken på den skjønne jenta du snart blir mamma til - og med graviditeten selvsagt. Vil hun få et navn som gjenspeiler dramatikken hun har vært gjennom? Jeg blødde fra RD 11 og langt ut i svangerskapet da jeg venta dattera mi, og jeg ville egentlig kalt henne Liv, men det ville ikke den vordende far. Så da ble det noe helt annet. Men jeg tenker fortsatt på at hun burde hatt et navn som reflekterte at hun er en tøffing. Som for eksempel Vilja, Nora eller noe sånt. Ha det fortsatt bra!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei, Emma!

 

Så trivelig å "se" deg her! Tusen takk for gratulasjoner og godord.

 

Håper det står bra til med dere. Hvordan går det med prosjektet deres? Hvor langt er dere kommet? Ønsker dere lykke til og håper det går så fort det bare kan!

Skrevet

Hei, Främling!

 

Tusen takk! Vi har faktisk snakket om akkurat det du sier. I de månedene blødningene stod på som verst, og hver gang vi var på UL og visste at det godt kunne ha gått galt, men knøttet fremdeles var i live - da snakket vi litt om at navnet burde reflektere den prosessen, at hun/han burde få et krigernavn eller noe slikt :-)

 

Nå har vi nesten ikke snakket om navn, samboeren ville vente til vi eventuelt fikk vite kjønnet (og også litt fordi han var redd for at det skulle gå galt igjen, tenker jeg - han har tatt abortene hardt og på en litt annen måte enn meg). Nå spørs det om ikke vi må starte en ordentlig diskusjon snart.

 

Vilja står forresten på min mentale liste, og jeg har også tenkt på Liv eller Live :-)

Skrevet

Vi venter og venter, og venter litt til ;)

Og skal nok vente enda litt etter det...hehe!

Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, sier de. Så da stoler jeg på det. Skal i første omgang heie deg i mål:-)

 

Klem:)

Skrevet

Heia MK 73

 

Så hyggelig å høre at du fortsatt henger med og at blødningene til tider roer seg.

 

Jeg har ikke hatt 1 blødningsfri dag siden 24.02.

I dag er jeg 14 uker og 4 dager, syns det er fryktelig tungt. Men jeg får komme til UL så ofte jeg vil! For å sjekke at det fortsatt er liv.

Det er styrtblødningene som er værst. Klumper og flak med koagulert blod, du vet jo hvordan det er.

 

Har også vært i Tromsø på undersøkelse, tilbud alle på 38 år og oppover får. (jeg er 38)

 

Dersom det var lav risiko skulle jeg få brev i posten, dersom det var høy risiko skulle de ringe. Telefonen kom tirsdag :-( Der og da raste verden sammen.

 

Men det viser det at det "kun" er downs syndrom det er snakk om.

 

1 -210 sjans for at barnet har downs, det vil si 0,5% sjans for at det er downs. Faren for spontan abort er 0,5-1%.

Dermed ble valget enkelt for meg, INGEN FORSTERVANNSPRØVE. Jeg får svaret når barnet er født :-)

 

Tromsø har grense på 3milimeter nakkefold, alt over er høy risiko. Min baby har 3,1.

I Trondheim har de grensen på 3,5, alt over er høy risiko. Hadde jeg tatt testen i trondheim, hadde det blitt lav risiko.

 

Langt innlegg dette :-)

Men det er så godt å ha denne plassen hvor man kan støtte hverandre. Hadde ikke du fortalt meg din historie hadde jeg mistet motet for lenge siden. Så takk skal du ha for at du deler din historie :-)

 

MASSE LYKKE TIL MK73 :-)

 

 

Skrevet

Hei, klp, jeg må bare raskt svare deg her.

 

Det er nå trivelig at du følger med meg - jeg har gjort det samme med deg. Jeg føler virkelig, virkelig med deg, og kjenner det helt inn i ryggmargen når jeg leser historien din.

 

Du har virkelig gått lenge nå! Hvordan utvikler hematomet seg, det må jo begynne å bli mindre? Mitt ble mindre for hver gang jeg var på UL, og så kunne det ikke sees lengre. Etter det har jeg hatt flere styrtblødninger, men ikke de daglige blødningene. Jeg er helt enig i at de store er de verste - det er noe med mengdene og følelsen av at det ikke er mulig å å fortsatt ha et levende foster i magen.. For meg ble det likevel litt lettere etterhvert, for jeg hadde etter noen ganger fått litt erfaring og visste at jeg hadde hatt lignende blødninger før uten at det gikk galt, så da visste jeg at det fortsatt var håp hver gang slusene åpnet seg... Nå tror legene at en lavtliggende morkake kan være årsaken til de siste blødningene, så vi håper bare at det ikke blir flere blødninger fremover.

 

Men så at du skulle få slike resultater på duotesten, da - det var trist å høre, jeg synes du har hatt nok å stri med. Jeg er imidlertid enig med deg - vi var (og er, skulle det slå til) klare til å ta imot et barn med Downs, det skulle svært mye til for at vi skulle ta en fostervannsprøve, som f.eks en mulig diagnose med dødelig utfall for barnet.

 

Det er jo fortsatt store muligheter for at barnet er helt friskt, og selv om det skulle ha DS så har dere mye glede foran dere. Slik ser vi i alle fall på det, selv om vi var heldige og ble definerte som lavrisiko.

 

Jeg skal følge med deg, du får holde meg oppdatert!

 

..og tenk, du er over 14 uker på vei, jeg er idag 18 uker, og spirene våre henger fortsatt med!!

 

Lykke til videre :-)

Skrevet

Heia MK73

 

Takk for svar :-)

Jeg svarte deg tilbake, men så ble det av en eller annen grunn ikke postet :-( Jeg var litt sliten akkurat det, og gadd ikke ta meg på tak å skrive på nytt. Jeg sendte deg en mail i går, bare sånn siden det ikke ble postet her. Håper du har fått den?

Skrevet

Bare dytter for å se om MK73 ser svaret :-)

Skrevet

Er det bare meg???? eller er det flere som har problemer med å få postet det man skriver? Det har skjed flere ganger med meg :-( Har skrevet 3 svar som ikke ble postet :-(

Skrevet

Hei du tapre flinke jente!!!

 

Går det bra med deg og spiren?

Hjelpes alt man må gjennom!

Gode tanker!

 

Klem!

Skrevet

Hei, klp, kan ikke se det siste innlegget ditt, men har sendt deg PM :-)

Skrevet

Hei, Nurket!

 

Så koselig å "se" deg! Håper du koser dere glugg i hel med familien!

 

Spiren har det OK, tror jeg, jeg fikk høre hjerteslagene hennes for første gang igår - har jo sett dem før, men ikke hørt. Det var deilig :-)

Nå kan jeg også kjenne liv - og jeg er stadig i sjokk over hvor fantastisk det er.. Tenk at det er et barn - i magen min - som jeg kan kjenne - etter all denne tiden. For mange er det det mest naturlige i verden - men for meg er det nesten uforståelig. Gleder, gleder, gleder meg til samboeren kan kjenne det utenpå - jeg kan, men da må jeg ha hendene der til akkurat riktig tidspunkt.

 

Jeg er blitt 100% sykmeldt igjen pga blodtrykket, og fosterets puls var til tiden litt høy, så her skal det tas litt mer med ro slik at vi begge får slappet litt mer av. Nå er jeg over halvveis, og vi våger nesten (men ikke helt enda) å tro at vi skal bli foreldre.

 

 

Skrevet

Gud, så glad jeg er på dine vegne! Sitter og smiiiler her for meg selv!:)

 

Klem

Skrevet

Er så ufattelig glad på dine vegne

Skrevet

Lilleva og Lindynatt: tusen takk, begge to :-)

 

Jeg gleder meg, jeg også. Og unner alle andre det samme!

Skrevet

Titter inn og leser gode nyheter !! Så herlig at ting går som det skal :-)

Skrevet

Hei!

Jeg er bare innom og snoker på sida, og så at det var navn som er her da jeg var her også. Jeg har en ivf gutt som ble født mars 09. Ble på en måte litt trist da jeg så at de samme sliterne fortsatt var her, men ble veldig glad da jeg så innlegget her om at det hadde gått bra. Denne gangen går du helt ut MK73!

Vi prøvde i 3,5 år, mista 3 ganger, hadde 2 forsøk med 3 innsettinger, da det til slutt lyktes. Begynte ikke på prevensjon etter fødselen, og plutselig sitter jeg her med to ganske tette. 19 mnd i mellom.

Lykke, lykke til videre i svangerskapet. Kos deg masse, også får vi håpe at dere slipper flere bekymringer fremover. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...