Å leve med en alkoholiker?

[Anonym bruker]

Jeg elsker en som har et alvorlig alkoholproblem, han drikker hver eneste kveld og mye!

 

Siden jeg er alenemor så har jeg ikke skjønt omfanget før nå, siden vi stort sett er sammen når jeg har barnefri. Nå har jeg fått nok, og har gjort det slutt. Han trygler og ber, vil ta antabus, lover bedring... Men er dette livet jeg vil ha? Jeg kommer til å bli paranoid, lure på om han tar medisin, vokte på han og oppføre meg som ei bitch...

 

MEN... jeg elsker han virkelig!!! Og jeg vet at han elsker meg og barna mine. Kommer aldri til å finne en jeg passer så godt sammen med, som jeg føler så sterkt for.

 

Om noen har erfaringer eller gode råd, så setter jeg veldig stor pris på det.

[Anonym bruker]

Glem ham. Ja, kanskje han endrer seg, men sannsynligheten er ikke stor. Det tar lang tid og mange sprekker å bli tørrlagt. Ikke dra ungene dine inn i dette.

[Anonym bruker]

Oioioi, jeg er glad det ikke er meg som står i den situasjonen. Alt blir så utrolig mye mer komplisert når man elsker noen.

 

Jeg kan bare si hva jeg ville gjort, har ingen erfaringer med det annet enn at jeg har en mann som har vært veldig glad i å ta seg en fest og som har hatt et ganske destruktivt drikkemønster.

Dette har sakte men sikkert bedret seg, og jeg vet med sikkerhet at jeg hadde gått fra han om det ikke hadde gjort det!

 

Hadde aldri i verden ville utsatt meg selv og barna for en mann med et stort alkoholproblem, tenk på all usikkerhet alle løgnene som mest sannsynlig vil prege livet deres.

Og man kan aldri, aldri fikse noen, det er det bare de selv som kan.

 

Om du ikke er villig til å gi han opp enda, kan du gi han et ultimatum, bli alkoholfri og vær det i minst et år først, så kan dere begynne å snakke om et forhold etter det...?

Vet ærlig talt ikke om jeg hadde orket å gå sånn på vent, men da får han ihvertfall en sjanse.

[Anonym bruker]

Det er ikke lett nei, og det gjør det ikke bedre at jeg er gravid...

Han klarer seg fint uten alkohol når jeg er hos han, og mener at alt hadde vært annerledes om vi hadde flyttet sammen. At det er et mønster han må bryte.

 

Men jeg er iferd med å bli så bitter, føler meg så lite verd når jeg oppdager at han har løyet til meg om hvor mye han drikker. Skulle virkelig ønske at jeg gikk og ikke så meg tilbake, føler at han fortjener det siden han har ført meg bak lyset. Men det er så sårt å gi han opp, trodde dette var "the real thing"

[Anonym bruker]

Jeg har selv levd med en alkoholiker, min mamma. Og det var ingen fornøyelse for å si det sånn...

Du burde tenke grundig gjennom dette. Å bo sammen ville jeg ihvertfall sagt var utelukket.

Om du ønsker å være med han kan du jo si at du ønsker at han skal få behandling og om han holder seg edru så og så lenge kan dere ta det derfra?

[Anonym bruker]

Nei, nei, nei, du må IKKE gå med på tankegangen hans om at alt blir bedre om dere flytter sammen. Det er det dummeste du gjør, han må bevise at han er ren først, så kan du vurdere det. Om han ikke er villig til det, da går du videre i livet, med èn gang!

[Anonym bruker]

Det er jo lett for han å si at han holder seg edru så lenge ikke jeg er der... Og jeg kommer til å gå med noia 24\7

 

Er ganske sikker på at det rette er å kutte han ut, men det kan jo hende at han klarer å slutte. I en perfekt verden lissom...

 

Buhu.....

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å slutte om man er alkoholiker så han må jo gå på behandling. Antabus gjør at man blir dårlig om man drikker, det vil du jo kunne se (men om han er såpass langt nede at han ikke kommer itl å ta antabusen kan jo være)

Uff, ønsker deg lykke til. Ikke en enkel sak

[Anonym bruker]

Stikk så fort du kan!!!

[Anonym bruker]

Beklager, men kan ikke skjønne at dette er en problemstilling. Valget burde være lett.

 

Videre ville jeg som faren til disse barna øyeblikkelig søkt om omsorgen om du hadde valgt fortsette med han. Dette vitner om utrolig dårlig dømmekraft.

 

Èn ting er å prøve å fikse et ekteskap hvor den ene har havnet på skråplanet, men bevist gå inn i dette er rett og slett dumskap. Ikke bli overasket om barnevernet blir koblet inn heller.

[Anonym bruker]

KOM DEG VEKK FRA HAN!!!!!!!

 

Hilsen ei som elsket sin mann så inderlig.... og som tilga han og lovet å støtte han da jeg oppdaget hans problemer med alkohol.. (vi var gift og hadde to barn sammen da det ble oppdaget) levde sammen med han ca 1 år etter dette... og da stakk jeg.. og barna langt unna. Det var som å seile en skutte sammen med en som prøvde å synke skipet for meg.. så nå synker han alene mens jeg reddet meg selv og mine barn..

Dette er nå 10 år siden..... og når jeg ser på hans liv pr i dag så ser jeg at jeg gjorde det eneste rette.

 

Barn har rett til å vokse opp i ett edrulig hjem

alkoholikere blir styrt av alkoholen.. de lover og lover , men klarer skjeldent å holde det de lover.. de lyver og lurer, de mener det beste, men klarer ikke å leve etter sine løfter...

 

Vet det kommer mye dritt her... men les på akan sine sider.. på aa sine nettsider.. snakk med folk som kan det... rus er noe dritt... så jeg gjentar

 

Alkohol ødelegger hele familier, ødelegger mye for sine barn.. (mine sliter mye med sin far... som nå har giddet å ringe 1 hel gang siden juleaften.. mere makter han ikke..)

ALkohol er noe dritt, så KOM DEG UNNA FORT SOM F....

 

Kjærlighet helbreder IKKE alkoholisme... men alkoholisme DREPER kjærligheten sakte men sikkert.. og i mellomtiden ødelegger det alt rundt både økonomisk, sosialt og selvfølelsen til de som bor sammen med de...

[Anonym bruker]

Hei! Det er ikke ofte jeg svarer her inne men dette følte jeg jeg måtte svare på.

 

Jeg har levd med flere alokoholikere. Først min far og så min kjæreste som ble far til mitt barn.

Mine opplevelser unner jeg ingen. Det er ikke lett å leve med en alkoholiker..

For barn er det grusomt, jeg opplevde mye i min barndom jeg vil gjerne vil være foruten. Det å våkne opp på natta til fyllebråk, konstant være redd for hva som vil skje, rømme huset fordi pappa er for full osv osv..

Ikke usett barna dine for dette. Jeg var litt som deg når jeg møtte far til mitt barn. Viste ikke hvor galt det var før jeg var for mye involvert. Da var jeg gravid og jeg prøvde ALT for å hjelpe han. Snakket med mange fagfolk, familien hans men man kan ikke hjelpe dem hvis de ikke vil selv. Jeg ble rådet av fagfolk til å slutte å prøve for jeg måtte heller ta vare på meg selv og datteren vår. Jeg dro da hun var 3 mnd og jeg får enda frysninger når jeg tenker på hvordan det kunne ha blitt hvis vi ble..

 

En som er alkoholiker lyver og manipulerer og før man aner det så sitter man fast i et nett av løgner og ansvarsfølelse for denne personen. Man vil så gjerne hjelpe men de må hjelpe seg selv! De vil nok gjerne og mener sikker ikke å lyve men de kan ikke noe for det. Det er en stygg, stygg sykdom!

En avhengighet ødelegger en ærlig person, du må ikke tro på han. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt løfter om forbedring..

 

Å jo, jeg tror de aller fleste lover og lover og trenger flere forsøk og det er en laaaang prosses å bli rusfri.

Men det kan jo gå, men syns han skulle klare det på egenhånd. Uten at du blander deg og barna dine inn i dette. Støtt han men som en venn fram til at han klarer dette. Men det kan ta flere år og det er vanskelig. Livet etterpå blir sikkert heller aldri det samme. Du er kanskje vant til å gå ut og feste sammen med venner, slike fristelser kan ikke en alkoholiker være med på. Det går ikke ann å kose seg med et par øl når man er tørrlagt alkoholiker..

 

Det er ikke lett og jeg vet hvordan det er å elske en alkoholiker, de elsker bare alkoholen..

Tenk deg godt igjennom. Vær heller en venn fram til han klarer dette. Lykke til! God klem!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for et fint, men vondt svar

 

HI