Alder/embryoadopsjon

[Valgets kvaler]

Jeg blir 48 år i april, er single og har ingen barn. Jeg har fått fjernet eggstokkene mine på grunn av cyster, og hadde forlengst sett bort fra mulighetene for å bli gravid. Med stor interesse kom jeg over muligheten for embryoadopsjon, og i høst var jeg og besøkte AVA-Peter klinikken i St.Petersburg. Der er aldersgrensen for embryoadopsjon 50 år. Nå har jeg kommet så langt i prosessen at jeg må bestemme meg innen 14 dager om jeg virkelig skal ta skrittet fullt ut.

Jeg har ikke hørt om noen som har født i min alder, selv om flere og flere blir mødre i 40-årene.

Jeg ser yngre ut enn mine 48 år, men jeg er likevel redd for å bli oppfattet som gammel.

Hva mener dere?

 

[Måne66 *gravid*]

Merkelig sammentreff at dette innlegget kom akkurat nå. Jeg er nettopp fylt 44 og er i IVF-behandling og har ikke så stor tro på at det skal lykkes denne gangen heller. De siste dagene har jeg tilfeldigvis testet ut mine egne grenser for hvor langt jeg vil ta drømmen om et barn til og kjent på tanken om embryoadopsjon. Foreløpig har jeg kommet så langt som til at det ikke er helt utelukket. Men jeg vil prøve litt til med egne egg først. Du stiller spørsmålet om du vil bli oppfattet som gammel. Det er jeg sikker på at du vil bli, uansett hvor ung du ser ut, for folk rundt deg vil på et eller annet tidspunkt få kjennskap til aldren din. Og en komfirmantforelder på 63 år vil ganske sikkert skille seg fra de på 43. Jeg kommer ikke til å bry meg om det men jeg forbereder meg på at konfirmanten ikke syns det er noe kult. Slikt har jeg tenkt mye på og diskutert med mine nære og kjære. For hvis vi lever et naturlig livsløp vil også f.eks. våre barn miste sin forelder i ganske ung alder og det er ikke sikkert vi vil oppleve barnebarn og enda mindre sikkert at vi er spreke nok til stille opp som aktiv besteforelder. Og da tenker jeg at det er viktig at barnet har et godt nettverk rundt seg og jeg har god støtte fra f.eks. min yngre brors familie. Jeg regner med at du også har tenkt mye på alt dette. Personlig syns jeg det er ok at det settes øvre aldersgrenser for det er nok til barnets beste. Vi prøvere blir nokså desperate og jeg merker at det er vanskelig å sette strek selv.

 

Når dette er sagt så syns jeg heller du skal stille deg et annet og viktigere spørsmål: Nå som du først har tenkt tanken om embryoadopsjon; kan du leve et godt liv vel vitende om at du valgte å la være å forsøke? Hvis svaret er ja så har du et reelt valg. Hvis svaret er nei så er valget enklere.

 

Lykke til meg avgjørelsen, uansett hva den blir!

[Anonym bruker]

Jeg sier bare: Go for it!! Det er mange kvinner som føder helt uproblematisk i din alder, om det er biologisk egne barn eller via egg/embryoadopsjon. Ønsker du å bli mor, så ønsker jeg deg lykke til, ikke la alderen din stoppe deg!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig betenkt, er selv 37 år og gravid nå. Synes veldig min alder er på grensen til hvor gammel en mor bør være. Tenker på barnet som i en alder av 10 år har en mor som er nesten 60.... Mor er nesten pensjonist ved barnets konfirmasjon... Skjønner godt du ønsker deg barn, men min mening er uansett at toget er gått, desverre....

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig så synes jeg du er for gammel.

 

Jeg er selv 38 år nå og vurderer søskenforsøk. Jeg synes dét er i øvre grense for hvor gamle foreldre et barn skal/bør ha.

 

Dette er min personlige mening, men jeg respekterer selvfølgelig fullt ut de som får barn etter fyllte 40. Det finnes jo ikke noe fasitsvar på dette.

 

Poenget er vel at man føler seg 100 % komfortabel med å sette et barn til verden. Jeg ville ikke følte meg komfortabel med at barnet mitt skulle ha en så gammel mor. Det er jo ingen tvil om at med alderen stiger sannsynligheten for sykdom etc. Og, som barn av aleneforeldre, er jo barnet ekstra sårbart om noe skulle skje med mor. Dette er noe jeg tenker mye på.

 

Jeg har heller aldri hørt om noen som har blitt mor i så voksen alder, så veldig vanlig har jeg ikke inntrykk av at det er...

 

Lykke til - uansett hva du måtte velge!

[Anonym bruker]

Svar til de som er 37 og 38 år og synes at du skal la være å få barn. Det er et liv etter 40 og, men det er vanskelig og forestill seg før man har spasert den magiske grensen. Jeg snakker av erfaring! Jeg blir 42 og mannen 40 år til mine ed tvillinger blir født. Kjenner flere som er godt voksne og er utrolig spreke. De som ikke har slitt med 2- 3 unger, dårlig økonomi osv kanskje har mer å gå på i en moden alder, hva vet jeg. Jeg synes bare at det er for bastant å si at 38 åringer kan ha barn, men ikke 48 åringer. Noe lignende har jeg lest tidligere hvor 28 åringer mente det samme om 38 åringer. Jeg ønsker ikke å provosere her, men jeg har tenkt nøye gjennom mitt valg. Jeg skal ha to samtidig så de har hverandre når vi blir borte (de 40 når vi 80 år gamle da), har en bra sosial nettverk med fettere og kusiner og eldre søsken. Så det går an tror jeg, og jeg tror at et så voksent menneske tenker faktisk utrolig nøye gjennom hva man velger.

Så lykke til med valget dit

 

[Anonym bruker]

Nå er det en vesentlig forskjell på 38 og 48 kontra 28 og 38. En på 48 har mest sannsynlig begynt på overgangsalderen (har ikke egne egg bl.a) og er dermed biologisk ikke lenger i stand til å få egne barn. Fra naturens side er det fornuftig at det går en "grense" et sted og den går for de fleste kvinner i overgangsalderen. At andre som er yngre sliter med å bli gravide og må ha hjelp blir en annen sak, å skulle jukse så mye med systemet som må til for å kunne bære frem et barn i en alder av 48 år er noe heelt annet.. Med tanke på barnet som skal vokse opp vil jeg absolutt si at det er for sent å bli mor som 48-49 åring..

[Førstegang66]

Jeg heier på deg. Har vært igjennom de samme kvalene selv. Har prøvd å bli gravid på naturmetoden i over 10 år og er nå 44. Etter 10 prøverørsforsøk, har vi nå lykkes på første forsøk med ED og SD i Riga. Jeg er nå 9+1 på veg. Jeg har også et god nettverk og også yngre venner og familie. Mine jevnaldrende venner har snart voksne unger, i tillegg til at jeg har tanteunger som kommer til å forgude sin nye niese/nevø. Jeg går også til akupunktur på en fertilitetsklinikk og spurte etter det med alder. Den eldste de hadde kontakt med, var 47 år og gravid. Så, kjenn etter hva som er riktig for deg.

[Anonym bruker]

Interessant diskusjon dette.

 

Om jeg skal forsøke å definere det, så synes jeg kanskje det går et skille ved de som i teorien kunne blitt gravid uten hjelp og de som pga høy alder rett og slett ikke er fruktbare lenger. Da synes jeg "tuklingen" med naturen går litt for langt. Sannsynligheten for å bli gavid på egenhånd ved 48 år er omtrent ikke-eksisterende. Ergo synes jeg du er for gammel. Her synes jeg naturen selv har satt en fornuftig grense.

 

For en grense bør det vel være?!?! Eller skal det være fritt frem så lenge man har penger til å betale for behandlingen?

 

Jeg har selv vokst opp med eldre foreldre og det har hele tiden stukket meg i hjertet at jeg (mest sannsynlig) vil miste mine foreldre lenge før mine venner.

 

Her synes jeg man må tenke på barnets beste og da er ikke alder på mor uvesentlig - selv om kjærlighet og omsorg er det viktigste.

[patella]

Hei !

Synes du skal gi det et forsøk..

 

[Anonym bruker]

Ærlig talt, vi er jo på donor/sæd forum. Her jukser vi alle sammen. Det finnes jo damer som har kommet i overgangsalder i tidlig alder, før 30 år. Hvorfor er det mer riktig å donere sæd enn egg? Fordi damen er gammel? Hva med unge udugelig jenter som blir garvide og ødelegger livet til en som ike har bedt om det? Eller lesbiske/homofile par er dårligere enn hetero par? Dessuten setter klinikkene en grense for alder og de har en medisinsk begrunnelse for det.

 

De som ikke er enige å bruke moderne metoder innen legevitenskap kan velge et annet forum å lese og skrive.