På død og liv sjeldne navn?

[Blomstersara]

I det siste har jeg vært i en liten endringsfase når det gjelder navn. Før var jeg veldig fasinert av navn ingen andre hadde, og det er jo trenden å finne nettopp navn som er enestående.

Men jeg kan ikke hjelpe for det at jeg syns det ser tåpelig ut når små gutter og jenter får navn som kunne tilhørt en ting, tegneseriefigur eller et dyr. Det er så tydelig at foreldrene prøver å være orginale...

Så, er ikke ofte det enkle det beste?

 

Har du en mening om dette? Kom gjerne med eksempler?

[Gjest]

Enig med deg! Har mer sans for å ta frem gamle navn som ikke er så mye brukt for å gi barnet et navn ikke "alle" har.

[Fomle84]

Syns man skal velge d navnet man liker best. Med eldste ble det en kombinasjon av to populære navn, var rundt 250 i Norge som het det. Tenkte oddsen for å treffe på noen ikke var så stor, men det var den visst. Har truffet på en 4-5 stykk som heter det samme. Så da ble jeg mer opptatt av sjeldne navn. Men det viktigste er uansett å finne et flott navn. Men mister interessen når de blir for populære. Minsta har et litt uvanlig og et vanlig navn, men er alene med sin kombinasjon : )

[mibella]

Jeg synes det virker mer og mer om å gjøre å ha et originalt navn; nesten så foreldrenes behov for å være original overkjører det faktum at det er barnet som faktisk må bære det, noe det kanskje ikke blir så veldig fornøyd med om det er ekstremt sjeldent og på grensen til sært. Derfor synes jeg det er litt dumt å gi FOR sjeldne navn, nesten så det blir litt egoistisk.

 

Men så er det vel litt vanskelig også da å vite hva som er "for sjeldent" og ikke. Det varierer jo fra person til person, slekt til slekt, sted til sted osv.. De fleste navn er jo vanesak.

 

Selmer er f.eks et av favorittnavnene mine, det kan vel sies å være relativt sjeldent. Derfor er jeg usikker på om jeg ville kalt sønnen min det. Selv om jeg ikke bryr meg om andres meninger angående navnene jeg gir barna mine, betyr jo ikke det at barna selv gir faen.

 

Jeg hadde nok heller ville vært en av tre Emma-er i klassen, enn den eneste Ravna, for å si det sånn..

 

 

[Giss]

Tja, for oss gikk det slik at den eldste har et sjeldent - men ikke sært - navn, og den yngste har et navn som ligger på topp-50-listen. Det var ikke planlagt. Det første navn fandt vi på en liste og likte det med en gang. Men det var ikke avgjort at det ble dette navnet før vi så babyen. Vi hadde flere andre - mer vanlige - navn klar for å se hva som passet best. Samme system med nr 2.

Jeg tenker det er fint at folk bruker sjeldne navn/finner på nye navn. Men jeg må innrømme jeg ikke har sansen for å gjøre et vanlig navn sjeldent ved å stave det på en rar måte. (Type: Ztella, Phred osv)

[Dearest]

Eg er jo faktisk blant dei som er veldig fascinert av unike namn, og litt opptatt av det at barnet skal ha eit namn som ikkje alle har. Eg ser poenget med å ha eit normalt namn slik at barnet ikkje føler seg heilt utanfor, men å vere den 4. Emma i klassen trur eg ikkje eg ville likt personleg, så eg liker å tru at mine barn ville hatt same reaksjonen. Sjølv har eg eit namn som er veldig uvanleg for folk på min alder, og har alltid vore den einaste i klassen og gjerne på årstrinnet med det namnet, og det har sjølvsagt hatt sine ulemper det og, særleg sidan det er eit veldig norskt namn og eg alltid har hatt ein dragning mot England. Eg har mange gonger vore sur på mamma for at ho valgte eit namn til meg som er så umuleg å seie av engelskspråklege.

 

Eg har likevel aldri seriøst vurdert å bytte fornamn fordi det er OPPKALLING. Eg trur oppkalling kan få ein til å vera tilfreds med mange slags rare namn, og det er og noko anna enn å plukke eit namn ut av ingenting og ende opp med Tintin og Sala. Det blir for ekstremt. Men Francisca etter oldefar Franz? Bastian fordi det er tradisjon med B namn i familien etter oldefar Bodvar? det er meir enn OK spør du meg! Det er mitt tips til alle som vil ha unike namn, LEIT bakover i slekta!! Kanskje du ikkje finn akkurat det namnet du er ute etter, men kanskje du får ein god unskyldning til å bruka eit meir uvanleg namn. Du fann jo riktig nok noko liknande i slekta og spurte rundt blant grandtanter og liknande for å finna ut om denne personen...

 

Ein anna ting eg har tenkt på er å bruka eit namn som er knytta til ein stad. Eg har leita gjennom gamle kyrkjebøker for stader eg er sterkt knytta til og ofte funne uvanleg mange personar med eit jamnt over sjeldnare namn enn det ser ut som i bøkene, så det namnet blir ein måte å knytta barnet opp mot ein stad som er viktig for deg (t.d. er eg veldig glad i Samson som tilfeldigvis er ekstra vanleg i bygda bestemor bur og eg har hatt nokre av mine lykligaste stunder. Kanskje Samson ikkje likar namnet sitt i framtida, men han kjem til å vita at eg valgte det fordi eg ville at han skulle ha ein tilknytning til noko eg minnes med fryd så då blir det kanskje OK etter kvart?)

 

Ellers liker eg veldig godt folk som tar seg tid til å leita gjennom gamle bøker med norsk historie og gjerne mytologi for å finna eit sjeldent namn som ikkje er plukka ut av ingenting men som berre ikkje er i bruk lenger, t.d Duva og Logi frå norrøn tid, eller importar som var populære før men ikkje no lenger, som Ossian og Eufemia. Det er namn som berre ikkje er i bruk lenger, men som har historie og lang tids bruk i Noreg likevel. Og betre en Savannah og Jayden. Viss du tar Savanne og Jason kan eg til nød seie OK, men berre viss du faktisk har eit personleg forhold til afrikanske Savanner og kjenner til historien om Jason i gresk mytologi

[Suebird]

Jeg synes det er befriende at det endelig har blitt ok å velge sjeldne navn. Man skal ikke mange årene tilbake før janteloven tok en, og man hørte det ble hvisket og tisket om 'man kan da virkelig ikke hete det?!' Jeg husker tilbake på barneskolen, hvor foreldre gjorde akkurat det over navnet Isabel!

 

Når slike diskusjoner som dette kommer opp så klarer jeg fortsatt ikke å legge bort følelsen om at janteloven fortsatt rår. Hva er målet med at 4 i samme klasse skal hete Emma? Er det behov for at vi alle skal være konforme? Min søster hadde et navn ørtogførti i hennes kull het, og det er ganske slitsomt når diskusjonen alltid må stoppes med 'Vent, mener du Hanne A., Hanne S., Hanne K. eller Hanne O. nå?!'. Etter min mening så mister man noe av meningen med et navn når man ikke lenger kan omtales kun med sitt fornavn, fordi man forveksles med flere andre.

 

Når det er sagt så ser jeg heller ingen grunn til å go overboard. Er det virkelig behov for å kalle sitt barn Kiss, Gnom og Facebook? Nå er jo det ekstreme ekspempler, men det er jo også slik en nevnte tidligere i diskusjonen her, hvor går egentlig grensen? Vi har alle vidt forskjellige grenser på hva som blir for sært.

 

Flere trekker også frem at barnet vil få problemer. Dette synes jeg er merkelig. Jeg tror heller det er barnas foreldre som har problemer med klassevenner sære navn. Barn tenker ikke slik. Ihvertfall ikke her vi bor. I Oslo så bor det svært mange ulike kulturer, og gjennom det hører vi jo svært mange navn fra totalt forskjellige bakgrunner enn nordiske og også vestlige. Er det slik at vi har større takhøyde for sære navn her? Det kan nesten virke slik. Jeg har aldri hørt mine barn reagere på andres navn - verken norske navn eller navn fra andre kulturer.

 

Jeg tror heller navn som rimer på noe er mer utsatt enn sjeldne navn. Jeg undres fortsatt over at navnet Nora er såpass poppis her til lands, selv om det er pent. Jeg gikk sammen med to Gitte på ungdomsskolen - de slet.

 

Våre barn har ikke sære navn, men de er heller uvanlige her til lands. Snuppa deler vel navnet sitt med ca 20 stk og poden ca 200 stk. Navnene har en helt normal norsk uttale, og de har aldri møtt noe form for motgang i forhold til sine navn. Vi har også fått utelukkende positive tilbakemeldinger.

 

I bunn og grunn så må man velge et navn som man liker og er komfortabel med. Å velge et navn kun fordi det er originalt er tullete. Å velge et navn bort fordi man ikke kjenner noen ved navnet eller synes det er for sjeldent, synes jeg også er tullete.

 

Så igjen; hva er galt med å være original? Spør deg selv to ganger neste gang du hører et uvanlig navn: 'Hvorfor synes jeg dette er sjokkerende?!' Personlig synes jeg det er bedre å velge originalt enn å være del av en saueflokk.

[Tante Blås Squaw]

I et levende språk er det helt naturlig at også egennavn forandrer seg.

 

[Mini84]

Jeg er vel egentlig enig med deg HI.

 

I utgangspunktet synes jeg det er kult når folk klarer å finne navn som ikke er så mye brukt. Det jeg ikke forstår, er når et "spesielt" navn ble synonymt med engelske eller amerikanske navn.

 

La meg først få si at jeg selvfølgelig synes at folk skal velge det navnet de liker best selv, og takk og lov for at folk har forskjellig smak. Likevel synes jeg det er rart å velge navn som Kevin, Sienna og Joy osv bare fordi de vil ha et spesielt navn.

Det er jo egentlig ikke spesielle navn i det hele tatt, det eneste spesielle med dem er at de sjelden brukes på norsk.

 

Vi har valgt et gammelt norsk navn til vår datter. Jeg tror ikke jeg kan si at navnet er direkte spesielt, men det brukes svært sjelden i følge statistikken. Vi har valgt det fordi vi elsker det begge to, at det ikke er poppis er bare en bonus.

 

[Pee-Jay]

Vi har lett bevisst etter navn til ungene som de slipper å dele med så altfor mange! Selv har jeg vokst opp som Hanne J. fordi det var to av oss i klassen, og jeg har tenkt at mor burde vært mye tøffere og stått mer på sine ønsker når de skulle velge navn, da hadde jeg hett Gyda

 

Eldstejenta heter Sigrid. Ingen reagerer negativt på det navnet. Det er et navn de fleste liker, og mange kjenner jenter som heter det, men det er ikke superpopulært.

 

Minstemann heter Gjermund. Det er et navn vi får litt mer varierende reaksjoner på, men de som kjenner oss og han liker navnet og ser at han passet det fint At barnas navn, spesielt Gjermund, er vanskelig å uttale i utlandet har ikke påvirket valgene våre i det hele tatt!

 

Jeg er ingen stor fan av disse "oppdikta" navnene, og veldig internasjonaltklingene navn! Det er helt klart at noen, etter min smak, går drøyt langt på jakt etter det spesielle og særegne navnet! Dra frem de gammelnorske og evntuelt norrøne, staute navnene og jeg reagerer ikke i det hele tatt på at de er spesielle

 

 

 

 

[Gjest]

Signerer Pee-Jays siste avsnitt, veldig enig.

 

Jeg er av dem som ikke fatter poenget med c, z, x, ph og ch når vi har norske bokstaver som fungerer så utmerket som de gjør. Et navn blir ikke finere av at man doller det opp med slike bokstaver, ei heller pynte-h, det blir i de aller, aller fleste tilfelle bare latterlig.

 

Det er den enkleste sak av verden å finne "originale" og særegne navn i vår egen norske, nordiske og norrøne navnekultur. Jeg synes vi skal plante beina på jorda, se til røttene våre og være stolte av å være del av en så rik og god kultur som den norske og nordiske. Det er nemlig ikke sånn, selv om veldig mange nordmenn dessverre tror det, at "everything is better over there". Vi kan stå på egne bein, og ikke dilte etter amerikanerne i ett og alt.

 

Frøkna vår heter forøvrig Ragni, et navn hun deler med ca 250 andre. Navnet er avledet av Ragnfrid, av norrøn opprinnelse og betyr styre eller råd + fager eller fred. Hun har et enkelt navn, det er enkelt å si, enkelt å skrive og hun er så langt vi vet enten alene eller en av veldig få i kommunen med dette navnet.

[Blomstersara]

Er så enig Kakao,så enig! Kunne ikke få sagt det bedre...