Noen som har fått følelser for noen andre for så kommet over det og fått det fint med mannen igjen?

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Ja.

[Anonym bruker]

Selv om man har troffet en mann betyr jo ikke det at man skrur av for andre menn. Selvfølgerlig treffer du iblant en annen som får hjertet ditt til å løpe løpsk. Du kan være forelsket og . Men om man er i et forhold er man i et forhold da nyter du de følelsene der nå og tenker at du faktisk har verden beste mann hjemme.

[Anonym bruker]

For 2 år siden holdt jeg på å gå ifra min kjære, til fordel for en annen, en jeg elsket høyt. Det var ikke det at jeg ikke elsket min samboer, det var bare en anderledes kjærlighet.

Jeg tenkte mye på det, startet å se etter en leilighet, og så smått se over hva jeg hadde rett på av møblene i huset. Til slutt sa jeg det til samboeren min, at jeg ville gå fra han, for det var en annen, ikke at vi hadde gjort noe "ulovlig", enestre var at den andre mannen hadde ærklært sin kjærlighet til meg. Min samboer spurte om jeg ikke kunne gi han en sjanse til, utsette det litt, prøve å jobbe med forholdet. Som jeg sa, så elsket jeg samboeren min, han var min klippe, min beste venn, så jeg sa vi kunne prøve. I 3 månder jobbet vi med forholdet vårt, mens jeg prøvde å "overse/glemme" han andre. I starten var det ikke lett å ikke tenke på eller kontakte mannen som ventet på meg, men samboeren min fortjente trossalt en sjanse, da vi hadde vært sammen i 4 år.

Vet ikke hvordan det gikk til, men startet å tenke mindre på han andre, savnet dabbet av, og kjærligheten til min samboer blomstret opp på nytt, ble sterkere og nådde nye høyder. Etter 5 månder ringte jeg han andre, og ga beskjed om at jeg ble hos min samboer, det var han som var den rette for meg.

 

Og i dag sitter jeg her i armkroken til min kjære, med et barn på 10 mndr på ene armen, mens vi forsøker å planlegge brylupet vårt

[Anonym bruker]

For 2 år siden holdt jeg på å gå ifra min kjære, til fordel for en annen, en jeg elsket høyt. Det var ikke det at jeg ikke elsket min samboer, det var bare en anderledes kjærlighet.

Jeg tenkte mye på det, startet å se etter en leilighet, og så smått se over hva jeg hadde rett på av møblene i huset. Til slutt sa jeg det til samboeren min, at jeg ville gå fra han, for det var en annen, ikke at vi hadde gjort noe "ulovlig", enestre var at den andre mannen hadde ærklært sin kjærlighet til meg. Min samboer spurte om jeg ikke kunne gi han en sjanse til, utsette det litt, prøve å jobbe med forholdet. Som jeg sa, så elsket jeg samboeren min, han var min klippe, min beste venn, så jeg sa vi kunne prøve. I 3 månder jobbet vi med forholdet vårt, mens jeg prøvde å "overse/glemme" han andre. I starten var det ikke lett å ikke tenke på eller kontakte mannen som ventet på meg, men samboeren min fortjente trossalt en sjanse, da vi hadde vært sammen i 4 år.

Vet ikke hvordan det gikk til, men startet å tenke mindre på han andre, savnet dabbet av, og kjærligheten til min samboer blomstret opp på nytt, ble sterkere og nådde nye høyder. Etter 5 månder ringte jeg han andre, og ga beskjed om at jeg ble hos min samboer, det var han som var den rette for meg.

 

Og i dag sitter jeg her i armkroken til min kjære, med et barn på 10 mndr på ene armen, mens vi forsøker å planlegge brylupet vårt

[Anonym bruker]

Ja. Det tok nesten ett år, og var på nippet til å gå. Men har det helt supert nå. Hele prosessen satt igang en fin dialog om hvordan vi vil ha det sammen, så kan kanskje si at vi kom styrket ut av det hele.

[Anonym bruker]

Jeg gikk faktisk så langt at jeg flyttet ut, ble sammen med han jeg hadde fått følelser for.. Vi var sammen et par år før det tok slutt av forskjellige grunner. Jeg var deretter mer eller mindre alene i to år til, så begynte jeg å date den første eksen min(BF), og vi ble forelsket igjen, jeg flyttet tilbake for fire år siden.

Det var litt vanskelig å venne seg til å være i et forhold igjen, vi hadde begge vært single lenge, bodd alene og måtte tilpasse oss veldig.. Det første året var jeg litt i tvil om vi hadde gjort det rette, men vi kom over kneika, og har det kjempebra sammen nå!

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Tre ganger. Blitt skikkelig forelsket og tenkte ikke på noe annet enn han andre.

Men jeg skjønte også at det sikkert ikke er grønnere på den andre siden. Har vært trofast med mannen min i 11 år.

Men må innrømme det var sårt og avslutte kontakt med de jeg har vært glad i. Måtte jobbe hardt med meg selv.

[Anonym bruker]

Ja, det lar seg gjøre. Men det krever at man jobber hardt med det også...

[Anonym bruker]

Ikke gjør noe med disse følelsene du har for en annen mann før du i det minste har tenkt over hva som gjør at du søker til en annen enn mannen din.

 

Jeg tenker at hvis en klarer å falle for noen andre enn mannen, så er det noe i veien med forholdet. Kanskje følelsene er borte, kanskje dere har glidd fra hverandre pga en hektisk hverdag og mye mer. Poenget mitt er uansett at hvis en får følelser for noen andre så er det noe i veien med forholdet, og det må en finne ut av før en prøver noe annet.

 

Lykke til med tankevirksomheten, håper du finner ut av hva som mangler og hva du vil :-)