har noen av dere tatt abort frivillig, før dere startet aa prøve aa bli gravid...

[Tante_Esel]

det har jeg... og kjenner at jeg sliter med det naa... var riktig den gangen, men naa tenker jeg bare paa at jeg allerede kunne hatt barn... paa normalmaate...

det føles saa tungt.. og lurer litt paa hvordan jeg kan faa lagt dette skikkelig bak meg!

det er tøfft nok aa ikke ha fatt det til enda, om jeg ikke skal ha dette aa bekymre meg for ogsaa...

har en skikkelig drittdag!! og det føles som om hele verden er litt "imot" min lykke... hvis du skjønner...

 

uff dette ble et syteinnlegg... men trenger gode raad og litt medfølelse...

[Gjest Pippi9]

Frivillig og frivillig..... har en PA på samvittigheten dessverre (etter ønske fra eksen) Jeg angrer veldig og prøver på nytt men det er ikke helt enkelt å rette feilen :-( Hadde en voldsom sorgprosess rett etterpå, sårene har jo grodd nå men arret vil alltid være der. Skulle hatt en 1,5 åring nå hvis alt hadde gått bra.

Skjønner deg veldig godt om det kan være noen trøst :-) Min måte å komme igjennom det på er å prøve på nytt - jeg skal i alle fall ikke angre senere på at jeg ikke prøvde. Så nå forsøker jeg IVF med donor i DK.

[Cordelie]

Jeg tok abort når jeg var 21 år, jeg ble presset til det av alle følte jeg. Samtidig innbilte jeg meg at det var rett for meg også. Angret som en hund! Jeg har mange ganger tenkt det samme som deg, det er ikke lett, men vi skal klare det!

 

Jeg har ikke lagt den aborten bak meg, men det er lettere. Jeg tror ikke man kan legge det bak seg helt og holdent, det er en del av oss. At det er vanskelig å få barn nå føles som en straff.

 

Husk at alt som har skjedd med deg er en del av deg, men det bestemmer ikke over deg. Nå bestemmer du og du fortjener all lykke uansett hva du har vært gjennom før!

 

Klem

[DetERlovÅhåpe<3]

Tok først 1 abort i oktober 07, dagen etter min søster ble født. jeg var da 17 år. Mamma og barnefar tvang meg til abort. Ble gravid igjen på fylla i desember med en random fyr, og jeg tok jo abort da siden jeg ikke ante hvem fyren var. Jeg var en skikkelig idiot før!! Men man kan ikke annet enn å se fremover. I januar 08 ble jeg sammen med min nåværende mann, og vi har prøvd i 3 år. Etter å ha prøvd i 1 år, gikk vi til gyn. Jeg har PCO, og han er nesten steril, så nå søker vi om ivf. Føler som deg at vi blir straffet, og dette er noe jeg aldri komemr til å komme over. Kanskje det ihvertfall går bedre når jeg en gang har et barn i mine armer, men de siste årene har vært en beintøff kamp mot psyken.. Skulle egentlig hatt en liten en på nesten 3 år..:-( Er trist å tenke på, og man gjør det man kan for å ikke tenke slik, men sånn er det..

Det jeg er mest bekymret for er å komme til en forsamtale og legene tar opp dette med aborter.. Men mye har skjedd, og mye skjedde på den tiden, det som føltes rett der og da, var det rette valget der og da. Sånn er det for alle, og det må vi bare leve med desverre:.(

 

Håper vi jentene får det til snart:D