Mener dere det er helt umulig for en 19 åring og bli en god mor?

[Anonym bruker]

Kom med deres ærlige meninger. Så skal jeg prøve å få skrevet ned hvordan jeg har opplevd det å bli ung mor. Kan si med en gang at jeg har greid meg kjempefint, og har på en måte trivdes utrolig godt i mammarollen, samtidig som jeg har hatt det kjempevondt på grunn av andres holdninger til meg...

[Anonym bruker]

Det er ikke umulig, men fortsetningene er dårligere enn for den gjennomsnittlige 30åring.

[Anonym bruker]

En 19 åring kan da bli en minst like god mor som en på 30. Om ikke bedre.

[Anonym bruker]

Absolutt ikke! Det er ikke alderen som tilsier om du er en god mor eller ikke! Ei heller statusen. Man trenger ikke ha alt på plass og vente til man nesten ikke er fruktbar lenger med å få barn. Så lenge DU er en god person, med den rette innstillingen og litt vett og fornuft i hodet, tar godt vare på barnet og viser det masse omsorg og kjærlighet, klarer du deg nok bra uansett alder!

[Anonym bruker]

Signerer 15:51!

[Anonym bruker]

Nei nei, her er det jo enorme individuelle forskjeller! Klokskap, innstinkt og kjærlighet er aldersløse størrelser :-)

Men sånn generelt har kanskje noen med mer voksenerfaring litt enklere utgangspunkt - med erfaring kommer trygghet. Og personlig er jeg jo tilhenger av å ha noen rammer og et minimum av økonomisk sikkerhet på plass, men det er meg.

[Anonym bruker]

Ettersom hjernen ikke er fullt utvikler når man bare er 19 år så er nok ikke alt på plass der det skal.

Klart man kan bli en god mor, men ung og ikke voksen? Det er man.

[Anonym bruker]

Jeg var helt ærlig en bedre mor da jeg var 17 år enn nå som jeg er 29.

[Anonym bruker]

Nei det er ikke umulig, men jeg vil ikke anbefale det. Man går glipp av så mye når man blir mor i så ung alder.

 

Jeg ble selv mor som 19 åring, og har nå fire barn med den sammen mannen. Vi har vært gift i snart 20 år. Men det har til tider vært beintøft med utdannelse og jobbsøk, samtidig med at man har spe og småbarn.

Så selv om det har gått bra for oss og ungene klarer seg veldig godt, skulle jeg ønske at jeg og mannen min hadde fått litt mer kjærestetid før vi ble en familie på tre. Jeg skulle også ønske at vi hadde fått reist mer.

 

Heldigvis er vi fremdeles svært glad i hverandre og begynner nå å se enden på tiden med barn i huset. Da skal vi ta igjen det vi gikk glipp av som unge, og det blir mye reising og spennende opplevelser på oss fremover.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tror en jente på 19 kan bli minst like god mor som en på 30!

[Tante Blås Squaw]

Fikk barn da jeg var en liten snott på 19 selv, og det gikk fint ;o)

[Blabb00]

En mor på 19 år kan helt klart bli lik god mor som ei på 30.

Alderen spiller faktisk ingen rolle. Det er mer om hvordan man er som person, og ikke minst om hvor moden man er.

 

Selv er jeg 19 år. Er mor til jenta mi på 7 mnd.

Hittil har jeg og barnefar klart dette strålende.

Å bli mor er helt klart det beste som har skjedd meg. Uten tvil.

Jeg elsker den lille tulla mi mer enn noe annet i hele verden.

 

[Anonym bruker]

Ikke umulig.. bare vanskeligere om man ikke er ferdig med utdanning eller har jobb.

Personlig skjønner jeg ikke de som velger å få barn før de er 20 år,om de ikke er i økonomisk stand til å ta seg av barnet.

 

Fikk selv førstemann da jeg var 26.

[Anonym bruker]

Tror du må lære en hel del før du kommer med rare uttalelser.

 

Sannsynligheten for at en mor på 19 bedriver omsorgssvikt er statistisk høyere enn at en mor på 30 gjør det. Sannsynligheten er at en mor på 30 er en bedre mor enn en på 19. Det er jo helt innlysende at en mor på 19 kan være en god mor, ingen har sagt noe annet.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan nittenåringer bli gode mødre !

 

Vi var prøvere da jeg var nitten, men ble ikke mor før jeg var nesten 21 år. Det har gått veldig fint med oss alle sammen, og nå har vi jaggu fått to barn. Det viktigste er at man er tålmodig, har trygge rammer (ikke nødvendigvis mye penger, men nok), kjærlighet og fornuftig tankegang. Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har sagt noe negativt om vår alder i forhold til det å få barn. Barna mine er trygge og glade barn - og vi er selvfølgelig verdens beste foreldre for dem :-)

[Anonym bruker]

For noen går det greit, andre ikke. Men det opplever man vel kanskje som 30 åring også, det er ikke alle 30-åringer som har alt på stell og får planlagte barn.

[Anonym bruker]

tror ikke noen skal dømme en person fordi om dem får barn som 19 åringer...fikk selv min første da jeg var 19 og jeg klarte meg faktisk bedre enn mange av de andre som fikk barn samtidig...som faktisk var over 30..dem sleit på mange forskjellige måter. økonomisk har jeg klart meg kjempebra og har jo bodd for meg selv siden jeg var 16 år...tok ikke imot hjelp fra noen. nå har jeg snart 4 barn i en alder av 24 og økonomi og alt rundt det går kjempe bra...og jeg kan faktisk si jeg har kommer mye lengre enn de på min egen alder som fikk seg utdanning, mange av dem sliter med å få seg jobber og klarer seg knapt økonomisk...men skal ikke skjære alle under en kam..for det er jo seff noen som sliter læll...

[Anonym bruker]

Nei, det mener jeg ikke, men jeg tror at de fleste vil trenge en del hjelp og at de fleste hadde blitt enda bedre mødre om de hadde ventet 5 år.

[Blabb00]

Dessuten.

Selv har jeg og samboer både hus og 2 biler. En splitter ny og en litt gammlere bil. Når det gjelder økonomiske ting, så sliter vi absolutt ikke i det hele tatt..

Jenta vår får alt det hun trenger, og kanskje litt for mye.

Samboer har en fast jobb der han tjener godt.

Og jeg har gjennomført 2 år på bygg fag, og er i et års permisjon nå. Før jeg begynner på skolen igjen til høsten.

Ser ikke problemet med noe. Det er bare å prøve å se løsningene, ikke problemene..

 

Å angående barnevakt.. Så har vi hatt barnevakt 2 ganger.. Å det var bare på kveldstid. Å da er det bare mammaen min som får passe henne. For når der er så småe, så trenger de noen de føler seg trygge på. Å det vet jeg hun er, for hver gang hun ser mormoren sin, så lyser hele jenta opp )

 

 

Ikke har vi trengt noe mer hjelp heller, bare fordi vi er " unge"..

 

Dessuten.. Det er ikke alderen det spiller noen rolle om.

For i barselgruppa mi, så har vi 3 stk på 25 år. 1 stk på 28. 1 stk på 35 og ei på 39 år.. Å hittil, så er det faktisk jeg som har gitt de råd, når de lurer på noe..

F.eks hun på 35 år viste ikke hva kolikk var.. Jeg gav hun tips om hva hun skulle gjøre, fordi jeg selv hadde en kolikk unge..

 

[Gjest eelis+kian ♥]

Selvfølgelig er det lettere å være mor når man er 30, enn når man er 19. Men det har ingen ting å si for evnene :-) jeg fikk selv en liten gutt da jeg var 19, og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke alltid har vært like lett. Nå er jeg i tillegg alenemor, og det forenkler vel ikke tilværelsen noe særlig, men likevel.

 

Det er nå likevel det fineste som har skjedd meg. Og jeg vil si at jeg er i like ordnede rammer som ei på 30. Jeg eier en leilighet, en bil, har en god jobb som forsørger meg og småen alene (jeg trenger ikke OS) og det meste er på stell.

 

Og jeg vil absolutt tørre å påstå at gutten min ikke kunne hatt det stort bedre :-)

[Gjest eelis+kian ♥]

Og nei, jeg har ikke fått mer hjelp enn andre, eldre mødre. Jeg fikk OS i en overgangsperiode, det er alt. Jeg klarer meg alene, både økonomisk og rent praktisk.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er slik at mødre i slutten av tenårene / begynnelsen av tjueårene får mer hjelp med første barnet enn andre mødre. Besteforeldrene hjeper vel til ettersom hva de har lyst til selv, og ikke etter hvor gammel mor er. Tror heller ikke det er sånn at såpass voksne jenter som nittenåringer trenger mer startshjelp enn de på 30 +. Når man blir mor for første gang så er det jo noe helt nytt uansett hvor gammel moren er.

 

Jeg er 22 år og min familie bor flere timer unna, og de har de gjort hele veien - sånn er det også med mange av mine veninner som har barn og som er på samme alder som meg. Har aldri følt at jeg trenger noe hjelp fra de heller - mannen min og jeg klarer dette helt fint alene (men tar jo gjerne i mot tips fra andre). Jeg studerer forresten siste året på universitetet, det samme gjør mannen min - og jeg må kan si med hånden på hjertet at det å være studentmamma er et av de klokeste valgene jeg noen gang har tatt. Syns ikke det var noe mindre slitsomt å studere før jeg fikk barn - det har bare blitt lettere for nå har jeg faste rutiner på når jeg setter meg ned å jobber med studiene. Mer rutinert og mer motivert - og det vises godt på resultatene;-)

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Absolutt ikke!! Det er viktig å skille mellom morsrollen og det å ha livserfaring. Det er ingenting som tilsier at ei på 19 år ikke kan gi like mye kjærlighet og omsorg som oss over 30. Og du klarer like fullt å stelle, mate og trøste barnet ditt. Forskjellen er omstendighetene rundt det å ha en familie. Vi "eldre" har mer livserfaring og er dermed kanskje litt bedre forberedt på hva vi kan vente oss. Vi vet mer om hvordan det er å sjonglere jobb, økonomi, parforhold og forholdet til svigerfamilie osv osv. En ting som ofte er verre å takle når man er yngre i tillegg til økonomi og alt det der, det er at vi som har hatt mange år i voksenlivet kanskje takler det å måtte ta hensyn til mann og barn, husarbeid o.l litt lettere, fordi vi allerede har gjort det i noen år. Men som sagt, mammarollen klarer man like godt ung som gammel. Kjærligheten til barna våre har ingen aldersgrense.