Gå til innhold

Dere som stadig skriver her inne om deres dramatiske fødsler som holdt på å koste liv, se hit!


Anbefalte innlegg

La meg først bare poengtere at jeg ikke er ute etter å provosere noen, men jeg lurer på om det virkelig skjer så mange dramatiske fødsler hvor liv står på spill eller om mange av dere bare er litt dramaqueens.

 

Dere som mener dere eller babyen holdt på å dø under fødselen, står dette også i journalen deres fra fødselen? Eller er det slik at sykehuset anser fødselen som en rutinefødsel men at du selv synes det var veldig dramatisk?

 

Har en venninne som ynder å fortelle alle hun treffer at hun holdt på å dø under fødselen selv, dette fordi hun mistet ganske mye blod. Ja, for hundre år siden hadde hun kanskje dødd - men jeg mener man ikke kan snakke om "holdt på å dø" når sykehusene har beredskap og utstyr til å gjøre noe med det.

Dette er bare et eksempel...

 

 

Fortsetter under...

Har du selv hatt følelsen av at du kommer til å dø, helt sikkert? Sannsynligvis har du rett, for de færreste fødsler medfører virkelig fare for livet, men det er ikke så godt å vite for den som ligger der omtåket av smerte og med en unge som kommer ut av underlivet. Det er enfor jævlig og sjelsettende opplevelse som jeg skjønner at enkelte trenger å gjenta igjen og igjen. Hilsen en som fortsatt har dødsangst etter en forholdsvis normal fødsel.

Nei men så er det jo alltid en grunn til at de tar hastesnitt Zzoe, og jeg mener at det kanskje er litt på linje med venninnen min som mistet så mye blod. For hundre år siden ville dere kanskje dødd begge to, men fordi vi i dag har muligheten til å foreta et ks når det er nødvendig vil jeg si at det er dramatisk å si at "vi holdt begge på å dø", ja, dere kunne dødd om det ikke hadde blitt foretatt et snitt - men det ble det og dermed holdt ingen av dere på å dø fordi det ble avverget.

 

HI

Jeg har selv mistet over en bøtte med blod, og jeg er blitt gjenfortalt av en del leger. "At det vare fare for mitt eget liv". I journalen står også, at det "stod på livet".

Regner med at det kommer under katogorien "holdt på å dø".

Annonse

sto om sekunder hos meg også før det var forsent for meg. de rakk å stoppe blødningene i tide. men barnet var aldri i fare.

 

i andre fødsel så døde barnet mitt, men jeg sto ikke i fare.

 

kanskje neste gang blir alt bra? who knows. forskjellig fødsel hver gang.

Jeg var ikke spesielt bekymret for at det kunne gå galt med verken svangerskap eller fødsel før, og tenkte at det er noe som skjer sjeldent og i hvert fall ikke med mine nærmeste.

Men nå har 3 av mine nærmeste spontanabotert tidlig i svangerskapet over kort tid.

1 har måttet ta abort pga store avvik på fosteret halveis i svangerskapet.

2 har opplevd komplikasjoner, med fare for liv for fosteret etter å ha gått på overtid. Den ene var dødfødt, men det gikk heldigvis bra.

En annen bekjent mistet bare brått fosteret rett før termindato.

 

Er det rart i man bli bekymret, når statistikk sier at dette sjeldent skjer, men man opplever at det skjer med mange av de nærmeste over kort tid?!

Det kjentes ut som jeg holdt på å dø, men du har helt rett, det var ikke far for livet mitt. Men litt ødelagt ble jeg jo da, har opplevd å revne i hytt og pine og fått flere poser blod i blodoverføring..

 

Vet ikke helt om jeg kan si det sto om livet til jenta mi, hun satt fast og det ble ganske kaotisk før de endelig fikk brutt henne løs. Hun var livløs og de løp avgårde med henne, etter en stund kom de tilbake og sa de hadde fått liv i henne, hun pustet fint, men hun hadde fått noen skader i bl.a skulder og arm.

 

Hun ble friskmeldt for hjerneskade pga oksygenmangelen da hun var 1 år gammel, men er funksjonshemmet pga skadene i skulder og arm.

 

Da jeg ble gravid igjen var det absolutt ikke snakk om å få lov til å føde vaginalt, jeg måtte ha snitt. Så det må jo stå noe "dramatisk" i journalen min, men jeg har ikke lest den. Føler egentlig ikke noe stort behov for å lese den heller...

syns det er tull å si at det ikke var fare for livet. for det var det.. tror HI bare er bitter for at hun ikek kan fortelle en dramatisk historie om seg selv. men HI, du burde heller være meget takknemlig og til støtte for venninnen din som har opplevd noe dramatisk.

Førstemann her ble tatt med katastrofesnitt pga oksygenmangel og at han satt fast slik at de ikke kunne ta han med vakum eller med tang.

 

Hadde det vært en hjemmefødsel eller fødsel på en fødestude, så hadde det sannsynligvis gått galt. Men vi var på sykehuset og ble i all hast kjørt ned til operasjon og barnet var ute ila få minutter. Så jeg regner ikke han for å være i den kategorien hvor livet sto på spill. Men litt dramatisk var det, og det var absolutt ingen rutinefødsel.

Du klarte iallefall å provosere meg nok til å gidde å svare.

 

Nr. 1 :

Fødselen varte i 12 timer før det ble ursnitt, de siste 6 timene følte jeg at babyens liv stod i fare. Hadde totalt 14 stykker som jobbet intenst på fødestua. De prøvde bl.a å ta gutten med vakum og tang.

Ett ursnitt er ett keisersnitt hvor de ikke har tid til å bruke amnesti og vaske moren skikkelig. Så jeg kjente at de skar han ut. Gutten havnet på nyfødintesiv etterpå med mulig blodforgiftning og lavt blodsukker. Fikk beskjed om at han kanskje ikke overlevde. Selv fikk jeg infeksjoner ++ var syk i 18 mnd etterpå...

 

Nr. 2 :

Mistet 2 liter blod ca 6 timer etter fødsel, følte jeg ikke ble fulgt opp da. Veldig dramatisk.

 

15:45 her

Ble lagret litt fort.

 

Nr. 2:

Samboeren min satt hos meg, istedenfor å være hos babyen. Og det var han som fikk slått alarm. Jeg var da bevisløs og de måtte jobbe med meg i flere timer. Fikk også blodoverføring.

Min mann ble sendt på gangen med beskjed om at det var kritisk for meg og at de holdt på å miste meg....

 

Annonse

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men slik du argumenterer så er det ingenting igjen i kategorien "holdt på å dø/sto om liv". For ifølge deg så er det enten slik at sykehuset kan berge deg, og da er det jo greit, eller så dør du. Og det blir vel litt svart/hvitt, eller?

Godt innlegg dette. Jeg ser poenget ditt. Det kan nok kanskje for noen oppleves svært dramatisk, men hvorvidt det stod om livet er en annen ting. Helsepersonell på sykehusene er jo trent til å takle slike situasjoner, og er forberedt på mye. Men så er det av og til ting kan skje som lyn fra klar himmel, hvor det er reel fare for liv.

 

Jeg mistet 3,5L blod under fødselen og lå på intensivbehandling. Men legene hadde full kontroll og tok meg på alvor hele veien. Ja det ble dramatisk og ja jeg hadde dødd om de hadde ventet 30 min til. Men det gjorde de ikke, og de hadde stålkontroll. Dramatisk, men kanskje ikke fare for livet i reel forstand?

 

Og de var flinke som ikke fortalte meg hvor alvorlig dette var mens det stod på. Det fikk jeg først vite når jeg våknet. Så min fødselsopplevelse ble tross alt svært fin

Mitt første barn døde under selve fødselen for 7 år siden.

 

Jeg selv var døden nær pga. blodtap og hjertestans.

 

Alvorlig nok for deg?

 

Har fått 2 barn etterpå med ks.

Du snakker jo veldig i mot deg selv HI. "Holdt på å dø" betyr jo faktisk at man IKKE døde!? Og man kan jo holde på å dø under fødsel, men at de klarer å redde livet, da har man kanskje holdt på å dø. Dumme nek

Som jeg skrev innledningsvis var jeg ikke ute etter å provosere, så jeg beklager at jeg tydeligvis klarte det allikevel. Trist å bli kalt et dumt og uempatisk nek fordi jeg stiller et spørsmål. Men ok, innrømmer at jeg burde holdt meg unna det negativt ladede begrepet dramaqueen for da er det nok mange som får klørne ut og ikke ser hva jeg egentlig mener.

 

Når det gjelder min venninne så mistet hun ikke mer enn en liter, og ja - jeg er en støttende venninne som skjønner at det var dramatisk for henne men jeg blir litt lei meg når hun gjerne forteller historien gang på gang til gravide venninner som ikke har født ennå.

 

Mange av dere som har svart meg her har jo faktisk hatt veldig dramatiske fødsler, og da står det jo også i journalen deres. For å utdype min venninnes situasjon har en tredje venninne spurt hva som ble skrevet om dette på sykehuset, og da sier hun at det er bare opplyst om at det ble gitt tilførsel av blod, noe som jeg antar er ganske rutinemessig. Men venninnen min mener at sykehuspersonalet var inkompetent og ikke skjønte hvor alvorlig det var, noe som også kan virke skremmende på de gravide venninnene som skal føde på samme sykehus.

 

HI

 

 

HI

 

Det er nok mange som opplever fødselen sin langt mere dramatisk enn det den virkelig er.

 

Min erfaring er at hastesnitt stort sett er ukompliserte, men jeg forstår at den gravide ikke ser på det slik helsepersonell gjør.

 

Katastrofesnitt derimot er svært dramatisk og disse ser vi heldigvis sjeldent!

 

I min vennekrets er jeg den eneste som ikke "har holdt på å dø" i den forstand at jeg er den eneste som ville overlevd for 100 år siden.

 

Det er jo faktisk ganske vanlig å dø i barsel dersom man ikke har tilgang på medisinsk hjelp, både for mennesker og dyr.

 

Det kan være ekkelt å tenke på at man kunne dødd uten medisinsk hjelp, men samtidig er det ikke sikkert fødselsopplevelsen trenger å være noe bedre eller verre.

 

I nevnte vennekrets er jeg den eneste som har fødselsangst, og det er fordi jeg hater slutten på fødseler, der du må presse ut ungen. Ingen av de andre har gjort dette fordi de fikk haste-KS.. (vet at haste-KS ikke er noe å trakte etter, så spar meg for prekenen).

15:45 her

 

Jeg synes også at papirene og det som står skrevet der ikke er i nærheten av hvordan ting var. Står kun at jeg fikk 2 poser blod.

Så skjønner venninna de godt jeg.

Dessuten er jeg totalt i mot at alle rosenmaler fødsler for jeg var ikke forberedt på hva jeg skulle være med på i det hele tatt. Og de videoene vi fikk se på forhånd var jo en spøk ift hvordan jeg hadde det.

 

Synes du burde gå litt inn i deg selv Lille-Pernille og heller tenke på at venninna de hadde en fæl opplevelse og kanskje trenger å snakke ut om, fremfor å kalle henne dramaqueen som skremme andre...

For å være helt ærlig er jeg glad for alle "skrekk-historien" jeg hørte før jeg født. Jeg viste litt hva risikoen var, litt hva jeg burde følge med på.

 

I en situasjon jeg ikke har noen erfaring syns jeg "jeg holdt på å dø!"-erfaringer var mye lettere å forholde seg til enn en jordmor som mener en fødsel "kan være litt vond" og at det er positiv-smerte. Spar meg ass

haha, kanskje jeg er venninnen din HI? Jeg mistet over 2 liter med blod etter hastesnitt, og selvom jeg kom meg gjennom, var faren for død tilstede. Livmor trakk seg ikke sammen, jeg blødde derfor uten kontroll, uansett hvor mye medikamenter de proppet i meg. Jada, de kunne glatt ha kjørt meg inn på op. igjen, og fjernet livmor eller på annet vis tvunget den sammen fysisk, men heldigvis klarte de på mirakuløst vis å få den til å skjerpe seg.

 

Hadde jeg endt opp på op., så hadde sjansen for å fø vært større siden en operasjon i en så svak tilstand er høyrisiko. Dog var jeg ikke mange dl unna å dø gitt.

 

Så jeg sier "jeg holdt på å dø" når noen spør meg om fødselen var fin osv, fordi det er sannheten. Og de som sier at de holdt på å dø selvom de kanskje overdriver en smule eller et brød, de vil nok bare ha litt god-ord fordi de har vært gjennom noe de syntes var ganske så brutalt. Er det så mye å irritere seg over? Gi jenta litt creds for å ha født, da slenger hun nok over noen til deg og. Kanskje du føler sjalusi fordi hennes fødsel "overstiger" din siden den var så dramatisk (i hennes øyne eller fantasi)?? DU VAR FLINK HI! Alle som har født er flinke ^^

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...