ferdig å stripse kutt å sminke blåveiser....

[Anonym bruker]

Føler meg som en skikkelig hykler her.

Jeg er den første som snakker om å stå opp for seg selv, anmelde voldelige menn osv. om veninner har problemer med sånt...

 

Mens selv så unskylder jeg det med å ha falt inn i kommoden på en uheldig måte, eller at jeg er så klossete at jeg snublet i mine egne bein og stakk meg selv i skulderen på saksen osv..

 

Ja jeg har gått fra han, mange ganger faktisk. Og nå er vi flyttet fra hverandre for godt og han har ny dame.

 

Alikavel så skjer det innimellom om jeg er frekk og fyrer oppunder eller kommer seint i forhold til avtale når han har hatt ungene, at det blir knuffing og blåveiser.Han har aldri slått. men dytter meg inn i ting, kniper, holder fast, kjørte kneet opp i ribbene mine i går...Men aldri slått...

 

Han har ikke vært så fysisk før, da var det mer det psykiske, også at han tok seg sex når han ville, uten å bry seg om jeg ikke var intrisert. Bare ventet til jeg sovnet eller ikke orket gjøre motstand/avvise lenger. Heldigvis er det mareritte slutt nå.

 

Jeg er ikke redd han egentlig, men det er slitsomt å dekke over, og jeg er redd noen finner det ut. For ungene sin del håper jeg aldri noen merker det. De sover når ting skjer og har aldri vært vitne til noe som helst, og er veldig glad i pappan sin.

 

Begynner alikavel å lure på om jeg burde anmelde å så trekke anmeldelsen, bare for å få han til å skjønne at jeg finner meg ikke i det. Men er så redd for hvordan det vil påvirke ungene om det kommer ut, for da er jo sjangsen stor for at noen får vite noe..

 

 

Er så frustrert å lei av situasjonen. Hadde vært så mye enklere om han ikke var faren til ungene, da kunne jeg jo bare latt være å forholde meg til han...