Middagsspising er håpløst! Trenger råd!

[Evab]

Sønnen min på snart 3 år, vil ikke spise middag (hvert fall ikke med en gang). Han nekter å komme og sette seg til bords, sier at han ikke liker/ æsj til det aller meste (også ting vi VET han liker). Skyver maten bort og har til og med noen ganger kastet mat på gulvet. Han prøver svært ofte å gå fra uten at han har rørt maten.

 

Vet ikke helt hva vi skal gjøre. Vi har prøvd mye, men helt sikkert ikke alt. Vi er nøye på at han skal spise det samme som oss andre.

Ser at det er forskjell på hans adferd ved bordet kontra jevnaldrende venner. Noen som har tips/ råd? Blir i så fall veldig takknemlig.

[*Lissi*]

Her i huset må alle sitte ved bordet når vi spiser. Om de vil ha mat eller ikke. Ender som regel med at de spiser når alle andre gjør det.

Spiser de ikke, så er det ikke mat før neste måltid.

[jordbærsjokolade]

Jeg tror jeg bare ville ha latt det fare jeg altså. Det at han ikke vil sitte ved borde mener jeg.

Men la ham kun få lov til å gå inn på et kjedelig rom uten tv og leker. Hvis han sier æsj og slikt så hadde jeg også sendt ham inn på det kjedelige rommet. Ikke som en straff, men heller fordi dere andre ønsker å spise i fred uten surmuling.

 

Ikke gjør noen big deal ut av at han ikke vil spise, men si at valget er hans. Enten å sitte rundt bordet sammen med de andre uten surmuling, eller sitte alene å surmule.

 

Datteren min var fæl til å være sutrete rundt bordet, ville ikke ha ditten og ikke datten, bare grining og jeg som ble sint. Ikke noe koselig i det heløetatt.

Hun fikk valget om å forlate bordet for å sitte alene i stua (uten tv) og det gjorde hun kanskje to ganger før hun satt pent rundt bordet sammen med oss.

[-Rime-]

Jeg tror jeg hadde sagt at nå er det mat, og om han ikke hadde kommet latt han være. Ikke gitt han annet mat men latt han holde på med sitt- Kanskje særvert noen desær eller slikt sånn innemellom men vært veldig streng på at kun de som spiser middag hadde fått.

 

Ikke gitt han noe særlig oppmerksomhet rundt måltidet.

[2flottebarn;)]

Enig med Rudo!

[ellen-propellen]

Har vært igjennom det samme her. Pga jobb etc så spiser vi middag kl 17.30. Min eldste (nå 6 år) kan da velge mellom å sitte pent ved bordet og spise,eller å gå til sengs for natta. (hadde såklart latt ho få mat først om ho ville ha noe)

Og om ho er vrang og ikke spiser noe, da har jeg dessert i en eller annen form/farge til oss som spiste.Feks frukt salat med vanilje kesam på eller smoothie.

 

Så nå spiser ho helt greit men uten for mye krangling:)

[petite fleur]

Vår 3-åring tester også grenser i forhold til middag. Hvis han ikke vil komme til bordet, sier jeg at han kan velge mellom å komme å spise eller sitte i trappa. (Til dags dato har han aldri valgt trappa, og jeg trenger heldigvis ikke å true med trappa så ofte).

 

Når han kommer til bordet, er det ofte litt tull (jeg liker ikke, jeg vil ha skje i stedet for gaffel mm), men dette takles best ved å avlede ham. (Har du lekt med guttene i bhg i dag? Skal vi tegne etter middag? Osv) Som regel glemmer han å være sutrete når han begynner å prate :-)

 

Han er småspist, alltid vært, men for å få i ham litt ekstra sier vi "Når du har spist 3 biter til, kan du si deg ferdig".