ang oppdragelse på 2åringen min, gjør jeg det feil?

[Anonym bruker]

meg å venninna mi har hver vår 2åring.

når de er rampette eller har raseriannfall har vi hver vår måte å ta de på.

jeg setter min på en stol på timeout i 2 minutter.

hun holder sin til raseriannfallet er over.

hva syns dere? gjør jeg feil med å gi 2åringen min timeout?

[Anonym bruker]

jeg hater time out!

spør deg selv:hva vil du oppnå med denne time outen?

hva tror du 2 åringen din lærer av denne time outen?

hva tror du skal til for at 2-åringen SKAL lære noe?

 

en time out er for meg en straff der "barnet skal tenke seg om".tror du virkelig en 2 åring tenker seg om?tror du han forstår hvorfor han er i time out?tror du han vet hva time out er?

 

hadde jeg hatt et barn som har raserianfall så hadde jeg hverken holdt han fast eller satt han i time out.da hadde jeg prøvd å funnet ut hva som trigger dette raserianfallet og prøvd å være i forkant.

hadde jeg ikke klart det så hadde jeg tatt han for meg og heller tatt han ut av situasjonen,tatt han fysisk til et annet sted men sammen med meg,IKKE alene.da hadde jeg vært sammen med han til raserianfallet hadde gått over og prøvd å snakke med han.ikke noen utdypende greier,men det som skal til for å får litt innblikk i hva som nettopp skjedde.

 

vær så snill å slutt med time-out,gutten din lærer ingen verdens ting ved å bli satt i en stol!

 

 

[Anonym bruker]

jeg hater time out!

spør deg selv:hva vil du oppnå med denne time outen?

hva tror du 2 åringen din lærer av denne time outen?

hva tror du skal til for at 2-åringen SKAL lære noe?

 

en time out er for meg en straff der "barnet skal tenke seg om".tror du virkelig en 2 åring tenker seg om?tror du han forstår hvorfor han er i time out?tror du han vet hva time out er?

 

hadde jeg hatt et barn som har raserianfall så hadde jeg hverken holdt han fast eller satt han i time out.da hadde jeg prøvd å funnet ut hva som trigger dette raserianfallet og prøvd å være i forkant.

hadde jeg ikke klart det så hadde jeg tatt han for meg og heller tatt han ut av situasjonen,tatt han fysisk til et annet sted men sammen med meg,IKKE alene.da hadde jeg vært sammen med han til raserianfallet hadde gått over og prøvd å snakke med han.ikke noen utdypende greier,men det som skal til for å får litt innblikk i hva som nettopp skjedde.

 

vær så snill å slutt med time-out,gutten din lærer ingen verdens ting ved å bli satt i en stol!

 

 

[Anonym bruker]

jeg prater jo med han når han har time out, sier han ikke må lugge,hvis det er det han har gjort, å forklarer hvorfor.

men jeg føler det funker kjempe bra. men burde kansje ikke gjøre det.

har bare sett på nanny på tv å det virker så bra

 

hi

[Anonym bruker]

jo,men denne nannyen er ikke oppskriften til en bedre barneoppdragelse,hun har EN metode,og den kan funke på eldre barn,men ikke en på bare 2 år.

nei,ta han heller ut av situasjonen og gå fysisk ut av rommet sammen med han og så kan du forklare litt ang lugging etc.

 

husk,det er lite sannsynlig at han knytter lugging og det å sitte i en stol sammen,og da lærer han jo ingen verdens ting...

[Anonym bruker]

Har du prøvd å gjøre som venninna di og funnet ut at time-out fungerer bedre? Jeg hadde ikke benyttet time-out som første løsning på raserianfall, da skulle mye annet vært prøvd først.

 

Det ungene trenger er aksept for følelsene sine, at noen forstår dem. Jeg syns det er viktig å anerkjenne barnets følelser også når de ikke er flinke og glade - det er faktisk like naturlig å være sint. Ofte får unger raserianfall fordi de ikke greier å uttrykke det de kjenner på på noen annen måte, særlig før de får språk - de gjør det jo ikke for å være slemme.

 

Her roer vi situasjonen ved å ta barnet på fanget og kose litt mens vi sier "pappa/mamma skjønner at du ikke vil/dette ble vanskelig el.l. ettersom hva det går i, men nå må vi det." Det fungerer bra.