Er det virkelig så sjokkerende at mor jobber gradert når baby er 6 mnd?

[Anonym bruker]

Så lenge du syns det er greit å jobbe i stedet for å være hjemme og babyen er hjemme med pappan sin så ser jeg ikke problemet.

 

Men f.eks fra 2 mnder er litt vel tidlig..og høres litt spesielt ut. Kanskje moren her ikke trivdes så godt hjemme?

 

Selv hadde jeg ikke greid å begynne å jobbe igjen så tidlig, men så er vi forskjellige alle mann!

[Anonym bruker]

I andre land er det 3 mnd eller mindre betalt perm.

 

Jeg begynte å jobbe 3dg i uka da barnet var knapt 3 mnd, pappaen var hjemme. Fullammet til barnet var 6 mnd og delammet til 15 mnd. Uproblematisk.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Parental_leave#Benefits_in_a_selection_of_countries

[Anonym bruker]

Det fungerer KJEMPEFINT med kolikkbarn:)

Jeg gikk tilbake i 100% jobb etter 7 uker (eller i realiteten 75% pga ammefri), og far tok over permisjonen. Han var så hjemme til barnet var 8,5 mnd og så tok jeg de siste ukene.

 

Jeg synes det var veldig deilig å være på jobb "i fred". Bare det å kunne spise lunch i 30 min uten avbrytelser var herlig:)

 

Jeg hadde også problemer med sying, såre bryster, melkespreng, ettervirkning av bekkenløsning osv. Men for meg var det en frihet å være på jobb. Skal i den forbindelse sies at jeg hadde vært hjemme med barn på heltid i over 2 år inntil bare noen måneder før fødsel. Så jeg synes det avr herlig å komme i jobb igjen. Og mannen synes det var fantastisk med mer enn 6 mnd permisjon:)

[Gjest Antarctica]

Nå har jeg lest hele tråden, og smiler for meg sjøl!

 

I går fikk jeg uante mengder pepper for at jeg ikke tok hensyn til "evolusjonspsykologien" - det er nemlig den som skal kunne forklare hvorfor kvinner _egentlig_ aller helst føler glede ved morsrollen og ved å passe barn. Og på grunn av dette er det invaderende at det åpnes for lengre permisjon for fedrene....

 

Men nesten alle innleggene her viser jo at kvinner er , for det første: helt ulike, og for det andre: ikke nødvendigvis helt crazy about hjemmetilværelsen.

 

Og enda ett tall i ligninga er jo at fedrene muligens også kan være en verdifull person for barnet sitt... Skjønner ikke at dette er kontroversielt i det hele tatt. Jeg var hjemme 9-10 måneder med hvert av de yngste barna mine, men det var fordi jeg trengte det selv. Var helt smadra etter fødslene.

 

Deretter var det pappatid i henholdsvis 6 mnd med en og ca 3 mnd med den neste. Han som var hjemme 6 mnd med bare pappa har den dag i dag en sterkere tilhørighet til faren. Med den neste måtte det bygges opp litt mer aktivt, men det har jevnet seg ut en del etter 2-årsalderen. Jeg skulle faktisk ønske det hadde skjedd før, men vi hadde ikke mulighet til å ha ham hjemme på full tid mer enn det.

 

Syns det er rart at folk reagerer, før i tida kunne ungene riskere barnehage (vuggestue) fra 3-4 månedera alder. Det er da noe helt annet å være hjemme med pappa.

[OsloMor]

Hmm, har aldri møtt noen som reagerer på denslags., Har riktignok hørt at de finnes der ute et sted da, hehehe;)

God jobb:)!

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke det jeg... at det er et problem og sjokkerende altså. Jeg gikk ut i jobb igjen jeg når krapylet var 5.5 mnd, da hadde pappaen resten av permisjonen

[Anonym bruker]

Haha, guriland, da bør vel jeg vente meg ein del pepper, da - jeg skal ha gradert uttak etter 6 uker...da en stillingsprosent som tilsvarer tre arbeidstimer for dagen. Pappaen skal ha nesten halve permisjonen. Dette har vi kommet fram til fordi a) vi ønsker at barnet skal ha like sterk tilknytning til sin far som til sin mor, og jeg er selvstendig næringsdrivende i et litt spesielt yrke så jeg vil gjerne "være med" litt selv om jeg har liten baby!

 

Nå skal det sies at jeg har hjemmekontor, så amming er ikke noe problem. Heller ikke noe problem med ubekvem arbeidstid, dvs helger, kvelder og sånn, når pappaen kan ta seg av barnet. Vi er vel litt heldige slik - men hvis vi opplever at for eksempel Helsestasjonen er negative til at pappaen følger småen til kontroller eller i Barselgruppe, kommer jeg bare til å le av dem og si "velkommen til 2011, jenter!"

[Anonym bruker]

Det synes jeg høres helt fint ut, HI, det er ditt valg.

 

Jeg er en av de "gammeldagse" damene, alle mine instinkter forteller meg at jeg vil være hjemme med babyen! Personlig synes jeg tvungen deling er noe piss.

Jeg ville være hjemme ( og var hjemme i 2 år ), far ville jobbe. Enkelt valg.

Han forguder barna sine, har ingenting med hans kunnskaper som pappa å gjøre. Og for oss begge er det mest naturlig at jeg er hjemme, det skal jeg også neste gang.

 

Har begynt å jobbe igjen nå da, jeg har god utdannelse og har ingen problem med å finne ny jobb

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe når begge ungene var 6mnd, det var ikke noe problem for noen av oss. Ungene koste seg sammen med pappan eller besteforeldre. Pappan hadde bare noen få uker av permisjonen sin, og det var de ukene på sommeren jeg jobbet slik at de andre på jobben min fikk sommerferie.

Pappan kom ut på jobben min når ungene måtte ammes, for oss så var det best istede for å få 1times ammefri hver dag. De kom ikke hver dag heller, bare når grøt og vann ikke var godt nok. Ungene mine har ikke ville ha mme, bare grøt eller morsmelk.

 

Det var få som syns det var ett problem at jeg begynte å jobbe når ungene var 6mnd. Nå var det andre i min familie som begynte å jobbe 6uker etter fødsel og pappan var hjemme i permisjon. Så det er nok kanksje noe der. Meg og han var hjemme samtidig, og han koste seg skikkelig hjemme i permisjon. For de så var det ett veldig enkelt valg, hun hadde satt jobben sin på vent ett år før for å bli med han til utlandet på jobb, nå var det hans tur til å sette jobben sin i annen rekke.

 

Men jeg tror mange kvinner mener at de "eier" tiden med sine babyer, at det er bare kvinnen som kan gjøre den jobben. Slik som man hører om når folk går fra hverandre, "jeg er mammen og jeg skal ha barna boende hos meg"

[Anonym bruker]

Sjokkerende? Man vil vel altid få slike kommentarer. Det vil alltid være noen der ute som til enhver tid føler de har fasiten og ikke for sitt bare liv kan forstå at - og hvordan andre - kan tenke seg å organisere hverdagen sin annerledes.

 

Her har det gått ganske smertefritt. Jeg er visst en av de såkalt gærne, ufølsomme mødrene uten naturlig tilknytning til barna mine. Jobbet gradert 50-50 fra største var tre måneder til h*n var to år. Minste er vel halvåret nå, og jeg har jobbet halvt i fire måneder allerede.

 

Jeg er selvstendig næringsdrivende, og hadde kanskje valgt annerledes om jeg ikke hadde vært avhengig av å gjøre det på denne måten. Eller kanskje ikke? Det er absolutt fordeler også; barnet blir f.eks. to år før barnehage er nødvendig. At h*n er 4, max 5 timer, med pappa eller hos bestemor hver dag har h*n ikke vondt av. Halve tiden benyttes til soving, resten til kos og lek. Om noe er barna mine mer stimulert enn om jeg hadde vært alene med dem hele dagen; da må man jo faktisk gjøre litt annet også. Hos oss har jeg fullt fokus på dem når jeg er hjemme, og de får det samme fra pappa eller bestemor når jeg er borte.

 

Barna mine er mitt liv, mitt hjerte, mitt alt. Hvordan min familie velger å løse hverdagene har ingenting med morskjærligheten min å gjøre! Jeg vet at mine barn er trygge og harmoniske unger som får det de trenger og vel så det på alle plan. Slekt og venner har aldri spurt meg om jeg virkelig skal tilbake til jobb så tidlig - de vet hva jeg står for. Jeg har iblant fått kommentarer fra andre av typen "er du allerede tilbake på jobb??" - men kan faktisk bare huske en veldig negativ kommentar. Kanskje det preller av litt fordi jeg er trygg på valget mitt?

 

Hva helsestasjonen angår, synes jeg det er mildt sagt spesielt hva andre over her beskriver. Her har vi aldri fått negative kommentarer om pappa er med - de er heller veldig positive! Den lokale helsestasjonen er ikke kjempestor, men det er flere helsesøstre i ulike aldre, og jeg har aldri fått negative vibber fra noen.

 

Så: Ikke tvil på deg selv og mammarollen selv om du velger annerledes enn andre i din omgangskrets. Hent energi og impulser utenfra i jobben din, og gå hjem og kos deg med bebisen etterpå!

[Anonym bruker]

Det er vel ikke mer sjokkerende at mor jobber enn at far jobber? Jeg ser heller ikke noe problem HI.

[Anonym bruker]

Hehe... Jeg skjønner jo at mødre som har vært lenge hjemme med barn synes det er deilig å komme på jobb igjen fordi de endelig kan spise et måltid i fred og gå på do uten at noen insisterer på å stå mot knærne dine, men du syntes det var deilig etter 7 uker altså Vi er jammen forskjellige