Er det virkelig så sjokkerende at mor jobber gradert når baby er 6 mnd?

[Anonym bruker]

Jeg begynner snart å jobbe litt igjen, to dager hver uke, og babyen min er 6 mnd. Når jeg er på jobb er pappaen hjemme med henne.

 

Men alle blir lettere sjokkskadde når jeg sier dette "herregud, hun er jo bare 6 mnd, hvordan skal dette gå?", hvorpå svaret mitt blir at det går selvfølgelig helt fint for hun er jo hjemme med pappaen sin, og ikke en vilt fremmed.. "Jaja" sier de og ser rart på meg "det er ditt jo valg".

 

Jeg får 1 time ammefri, og ammer før og etter jobb, og pappaen gir flaske og grøt i mellomtida.

 

Jeg ser virkelig ikke problemet jeg, hva synes dere?

[Anonym bruker]

Å tro meg, likestillingen har ikke komt så langt i praksis. Folk mener veldig mye om ens evne til å være mor om en velger utradisjonelt.

[Anonym bruker]

Gutten min var 5m åneder når jeg gikk tilbake i 100% i 6 uker. Så etter det gikk jeg 50% gradert resten av permisjonen.

 

Gutten har det bra ham. Snill og grei, harmonisk og blid )

[Lille-Pernille]

Jeg gikk tilbake i 100 % stilling da sønnen min var 6 måneder.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg ser heller ikke problemet og tenker at dere har ordnet dere slik at dere begge får i pose og sekk )

 

Men jeg antar at mannen din, i motsetning til deg, får mange kommentarer på hvilken fantastisk far og mann han er som er hjemme med barnet sitt så tidlig og så mye...?!

 

Likestilling og fritt valg i dagens Norge? Kun på papiret!

[Anonym bruker]

Det er egentlig helt uproblematisk, jeg begynte å jobbe gradert selv da yngste vår var 2 mnd. Da hun var 6 mnd jobbet jeg 80%. Fungerte fint med unntak av at jeg ikke fikk fulgt opp barselgruppen ettersom de bare ville treffes i min arbeidstid og mannen ikke var velkommen dit.

Vi fikk en del overaskede kommentarer og slet litt med at helsestasjonen var så neggativ. De sa rett ut til mannen min at de ikke ønsket at han fulgte barnet på fellestimer (med fyseoterapaut ved ca 4 mnd og når hele barsellgruppen ble samlet på helsestasjonen). Det gjorde ikke min respekt for helsestasjonen eller helsesøstre i sin allminnelighet større for å si det sånn.

 

Med utgangspunkt i de kommentarene vi fikk ser jeg veldig godt at det er nødvendig med "tvungen" deling av foreldrepengene for å få flere fedre til å ta sin del av jobben med små barn. Forestillingen om at permisjonen er mors sitter så dypt forankret hos mange at det må såpass sterke virkemiddler til for å få folk til å endre dette.

[Anonym bruker]

bare skjønner ikke hvorfor du vil jobbe to ganger i uken hvis du egentlig har permisjon i 10 mnd?

[Anonym bruker]

herregud anonym, skjønner godt at folk reagerte, 2 mnd?! hvem i all verden vil begynne å jobbe igjen allerede da! jaja, godt det er forskjell på folk!

[Anonym bruker]

Kjenner noen som delte 50% etter 6 uker. Mor ønsket ut i jobb med en gang.

[Anonym bruker]

Kansje mannen ønsker å ha permisjon,

Kansje det er vanskelig å være lenge borte fra mors jobb,

Kansje mor liker jobben sin,

Kansje det lønner seg økonomisk,

eller kansje de har andre grunner til å begynne å jobbe.

 

Det er ingen som reagerer på at far begrenser seg til å ta de ukene som er forbeholdt ham. At far får en større del av permisjonen burde da ikke være noe rart.

[Anonym bruker]

Det har nok med morskjærligheten å gjøre. Når du har skvisa ut en kopi av deg selv er det naturlig at du ønsker å være med babyen konstant. Omsorgsbehovet til mor. Forelskelsen.

Men noen får ikke den følelsen med en gang.

 

[Anonym bruker]

Jeg er selvstendig næringsdrivende. Om jeg er lenge borte 100% hadde jeg mistet jobben og fammilien huset. Hva var problemet? Jeg fullammet til 6 mnd og fortsatte å amme til jenta var over året. Hun fikk godt stell og tette bånd til begge foreldrene. Akkurat hva var det du mener folk burde reagere på?

[Anonym bruker]

Den følelsen kan jeg love deg far også kan få. Å prøve å påstå at mødre som begynner å jobbe tidlig er mindre glad i ungene sin enn de som går hjemme i åresvis er bare idioti.

[Anonym bruker]

Det spørs vel hvilken omgangskrets man er i. I min omgangskrets ville ingen leet på øyebrynet. Vi har 3 tilfeller (i forskjellige familier) der mor kun har tatt 6 uker, deretter far resten av permisjonen. Dette fordi mor er student og dermed ikke de samme rettigheter. Og i alle 3 tilfellene har mor til og med fullammet til 6 mnd!

 

Jeg begynte å jobbe da gutten var 8 mnd, så var far hjemme i 7 mnd etter det. Har aldri fått noen kommentarer på det.

[Anonym bruker]

Og allerede har morskjærligheten din blitt satt spørsmål ved av folk her inne. Sånn er bare enkelte. Jeg har lært meg å heve meg over det. Det sier noe om de som tenker slik, og ikke så mye om min/din morskjærlighet Hilsen første som svarte.

[Anonym bruker]

Søsteren min og mannen delte permisjonen 50/50. Så da hun var ferdig med din del så begynte hun i 100% jobb igjen og folk trodde hun var galen for det er jo direkte uhørt at mor ikke er sammen med barnet 24/7. Sånn er det visst, ja;)

[Anonym bruker]

Ikke noe problem. Har en kollega som delte permisjon med mannen og var tilbake på jobb 4 mnd etter fødsel. Hun jobbet 80%, i tillegg ammefri, hadde altså korte dager. Dette opplegg hadde hun med begge ungene forresten, ikke bare førstemann.

 

[Anonym bruker]

Tror det fungerer kun for dem med ukomplisert fødsel og unge. Med kolikkbarn kan jeg ikke tenke meg å gå på jobb.

 

Virker for meg at mange mener det er bare å føde ungen og dagen etterpå er man tilbake til normaltilstand. Var ikke tilfelle for meg, jeg blødde i 8 uker, slet med ammingen, smerte etter store rifter og dårlig sying og flere ting til. Nei, jobb var ikke i mine tanker i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Hvorfor i allverden er det er problem? nei jobb du jenta mi

[Anonym bruker]

Akkurat slik som HI skal vi gjøre også.

Jeg har gått sykemeldt nesten hele sv.skapet og orker ikke tanken på å gå hjemme hele permisjonen. Ikke fordi jeg ikke vil være sammen med barnet mitt, men fordi jeg må UT og møte folk, leve rutinelivet igjen Og pappan vil mer enn gjerne ha mer enn sine 10 uker.

 

Syns det er flott jeg, at vi kan velge mer!!!

[Anonym bruker]

Skal ikke påstå det fungerer for alle, men poenget er at det ikke er noe galt med foreldrene selv om de velger en slik løsning. Man skal da ikke skamme segfor å ha en kropp som tåler barnefødsler godt.

 

I forhold til kolikkbarn så må det være mye mer behaglig å overlate det meste til far og "få fred" mens man er på jobb ;-). Det er da ikke noe galt i at det er far som er hjemme selv om barnet har kolikk.

[Dunder]

Nei, dette er helt vanlig i min omgangskrets.

 

Min erfaring er at folk som reagerer på slike ting rett og slett aldri har møtt menn som er like gode omsorgspersoner som kvinner. Så for dem blir det helt merkelig, de tenker nok at mannen din har blitt presset av deg til å være hjemme fordi du ikke gidder.

 

Du ser jo at noen spør hvorfor, når du faktisk har lenger permsjon. Lurer på hvor mange av dem som har spurt mannen sin hvorfor han bare tar 10 uker, når permisjoenn egentlig er et helt år. Så dette handler i hovedsak om kulturforskjeller.

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres helt perfekt ut! Vi jenter må slippe til far mer og en naturlig del av likestillingen er vel å dele foreldrepermisjonen mer med far. Når jeg får en til ønsker jeg å starte å jobbe når babyen er 4 måneder, 1-2 dager så far kan få gleden å være sammen med babyen også.

I forrige permisjon fikk vi etterhvert 2 fedre i barselsgruppen, de var jo selvsagt like velkomne som mødrene, ref deg der far ble nekta delta.,

[Anonym bruker]

Egentlig ikke. En jeg kjenner startet i full jobb når ungen var 5 mnd. Ungen var hos besteforeldrene for etterhvert i barnehage. Men hun var drit lei av å skifte bleier å tørke sikkel. Denne syns jeg er verre. Dette var starten på mange vanskeli år for denne ungen.

[Anonym bruker]

hadde barnet ditt skulle vært i barnehage/dagmamma når det er kun 6 mnd så hadde jeg reagert veldig negativt,men når barnet skal være sammen med pappan sin så har hun jo det bra!

 

gjør det om det passer dere!