Inspirert: Hva er det frekkeste du har vært utsatt for av en gravid/som gravid?

[Anonym bruker]

Kom til og tenke på en opplevelse jeg hadde forrige gang jeg var gravid.

Satt på bussen og satt på plassen som er tildelt gravide o.l, var 7 mnd påvei (hadde ikke store magen) og slet med kraftig bekkenløsning, så krykkene stod rett på siden av meg.

Så kommer det to jenter inn på bussen, og da spør hun ene meg om jeg ikke kan være så vennlig og flytte meg sånn at hun og venninen kan få sitte siden hun er gravid og har så vondt/er så sliten...

Jeg sier som sagt at hun (gravide) kan få sette seg med meg, men at jeg er gravid med plager selv og har ikke mye lyst til og begynne og flytte meg langt bak i bussen selv for at de skal på sitte sammen.

Hun ser noe snurt ut men setter seg ned.. etter en stund spør hun hvor langt jeg er påvei og hvilke plager jeg her. Jeg sier som det er, og spør henne om det samme, Hun var 3 mnd påvei og hadde ikke plager sånn som meg, hun å venninen var bare slitne for at de hadde vært på shopping hele dagen og de var trøtte i bena.

Rett før dama fikk krykka mi i hodet.

Og når jeg skal gå av bussen, så gidder ikke dama reise seg og flytte seg for meg så jeg kommer ut, så jeg må omtrent klatre over henne, for hun var så sliten i bena at hun ikke orket og reise seg....

 

[Anonym bruker]

Jeg likte best hun som var på IKEA og ville forbi alle i den laaange køen fordi hun var gravid.

Jeg var høygravid selv, men hun smatt forbi meg. Jeg ble bare så paff. Tenk å være så frekk.

[Anonym bruker]

Det verste for meg var nok om sommeren da jeg var 5-6 månder på vei, tydelig gravid med skikkelig struttemage og bekkenløsning fra hel****. Hadde vært på en lang shopping dag i Oslo og skulla ta Ikea bussen til Furuset, men tok feil buss og endte opp på Slependen.

Vel, det tok jo sin tid å kjøre da, bussen var stappfull av mennesker og jeg sto der helt krøken fordi jeg hadde så vondt i bekkenet. Trodde jeg var på vei til å svime av der jeg sto. Ble lei meg for at ingen tilbydde meg et sete..

Men men, ingen kunne jo vite hvordan jeg hadde det da. Ikke spurte jeg noen heller, men der og da var det helt forferdelig at ingen ville tilby meg sete sitt!

 

 

Nei, det frekkest jeg har vært borti var faktisk fra en lege på svangerskapspoliklinikken ved St.Olavs.

Jeg ble innlagt i uke 29 pga for kort livmorhals, og som følge av det fikk jeg streng beskjed om at jeg kunne leve som normalt, men jeg måtte holde meg mer i ro, ikke løfte tung, ikke dra på lange shoppingsturer eller pusse opp barnerom eller noe tungt arbeid eller anstrengelser.

Etter jeg ble utskrevet måtte jeg ukentlig på kontroll på sykehuset.

 

Ved første kontroll snakket jeg først med en hyggelig jordmor, deretter med en lege.

Hun spurte hvordan det gikk,og jeg fortalte det som det var at jeg hadde tatt det veldig med ro, men at vi nettopp hadde flyttet inn i ny leilighet og at jeg derfor hadde drevet og pakket ut noen få ting av esker. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Jeg presiserte at jeg ikke hadde gjort noe tungt arbeid, bare satt på plass noen pyntefigurer, men at vi ikke hadde fått kjøpt oss sofa enda, så jeg måtte ha noe å gjøre istede for å sitte på flisgulvet hele dagen og ødelegge bekkenet totalt.

 

DA fikk jeg en saftig lekse av denne legen om at:

"Greit at jeg bare var 19 år og kanskje ikke viste det beste for barnet mitt, men det var stor forskjell ved å føde i uke 30 og å føde til termin og at jeg absolutt var helt tullete som hadde pakket ut noen ting fra en eske og at hun skjønte jeg var ung og at det var vanskelig og ikke bare tenke på meg selv,men nå måtte jeg faktisk tenke på barnet slik at han skulle være i magen så lenge som mulig for det var det beste!"

 

Greit, gjorde ingenting at hun fortalte meg at det ikke var smart å drive å pakke ut av esker, MEN det jeg reagerte på var at hun trodde jeg ikke brydde meg om babyen fordi jeg var så ung?!

 

Jeg ble så målløs at jeg ikke klarte å si noe annet enn "greit, greit". Så hun heldigvis aldri igjen, men angrer litt på at jeg ikke sendte en klage på henne for det var det frekkeste jeg noen gang har opplevd.

[Anonym bruker]

Jeg er bitte liten og ser egentlig ut som en fjortiss, til tross for mine nå 25 år.. Da jeg var gravid var jeg 20, nesten 21.. En dag jeg og min bror (yngre sådan..) var på shopping kommer det en eldre mann bort til meg og kjefter meg huden full for å "begynne tidlig"... Severte en hel lefse om barn som får barn, og uansvarlige ungdommer.. Prøvde å presse fram at jeg ikke var så ung som jeg så ut til, men ikke fan om han trudde på det.. idiot altså!

[Anonym bruker]

Det frekkeste jeg har opplevd må være den gangen jeg ventet på en buss, og stod å nirøyket før bussen kom. Da kom det en gravid dibber bort til meg og kjeftet meg ut forran hele bussholdeplassen fordi jeg hadde valgt å røyke som gravid.....eneste som var litt driti ut var at jeg ikke var gravid!

[Anonym bruker]

Du er så tykk at det ser ut som om du er gravid? Hmm... den er fin den

[Anonym bruker]

Jupp...Er ikke veldig tykk, men litt lubben kanskje....

[Anonym bruker]

Jeg var i ca 37 uker på vei, og var med noen venninner på sandvika storsenter. I den ene cafeen har de masse digge kaker, og jeg pleier alltid å kjøpe den sjokoladekaken de har der. Får de også frossene, så vi pleier å kjøpe noen stykker å ha i fryseren hjemme. Skulle kjøpe et å spise der, og et som sambo skulle få når jeg kom hjem, og 4 til å ha i fryseren. Skulle altså ha 6 stykker. Men det fikk jeg rett og slett ikke lov til av mannen bak disken. Gravid som jeg var burde jeg passe vekta, og tenke på barnet i magen i steden for sjokoladekake! Jeg kunne under tvil få kjøpe 2 kakestykker!!! Legger til at jeg da veide 54kg, så passe vekta.. Vet ikke helt jeg..