Jeg hater å gå hjemme!!!

[Anonym bruker]

Virkelig! Det var greit å starten, jada. Men nå, etter 14 måneder i permisjon/delvis permisjon, holder jeg på å bli gal. Ikke har vi barnehageplass heller.

 

Jeg er blitt deprimert av det, sykemeldt, gruer meg som en hund til de dagene det er min tur til å være hjemme.

Vi prøver å finne på ting, er alltid i åpen barnehage, men dagen er uansett usannsynlig lang...

 

Synes alle det er helt fint å gå hjemme med småbarn? Jeg føler meg noen gang som en dårlig mor som ikke ønsker å tilbringe dagene hjemme. Men det nok, etter 14 måneder.

[Fru HottenTott♥♥]

Jeg ELSKER å gå hjemme med snuppa. Hun er snart 17 mnd, og vi skal gå hjemme til hun er 22 mnd. Da starter hun i bhg (hvis vi får plass).

 

Vi går i åpen bhg på mandager og onsdager, og på fredager går vi på en sanggruppe. Så vi finner på ting.

 

De to andre dagene går vi tur, drar på kaffe til andre etc eller vi bare koser oss her hjemme hun og meg.

 

Jeg gruer med litt til å skulle gå hjemme så lenge, men jeg har funnet ut at det er stor stas - måtte endre tankegangen min litt og gjøre det beste ut av det. ) Og nå har vi det helt topp.

 

JA, jeg ser frem til august når jeg skal ut å jobbe igjen. Men inntil da skal jeg kose meg med vesla mi til den tiden kommer..

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Jeg følte det sånn som deg. Dagene ble utrolig lange, og gledet meg til helg sånn at jeg kunne "rømme" huset uten unge mens mannen var hjemme. Så nei, du er ikke alene!

 

Jeg starte å jobbe 50% når frøkna var 11 mnd, og det var helt fantastisk. Sikkert noen som reagerer veldig på at jeg sier det, men jeg følte at jeg fikk tilbake meg selv. Hadde mye mer overskudd til barn, hus, mann og bikkje etter noen timer på jobb hver dag. Føler at jeg fikk et helt annet syn på å være mamma etter det.

 

Det skal også være sagt at jeg ikke er sånn kjempe glad i denne babyperioden heller, da det meste går i soving, bleieskift, amming osv. Så nå når datteren min har blitt 1,5 år nyter jeg tiden mer og mer sammen med henne. Jeg har derfor funnet ut at jeg trives best når jeg kan kommunisere med henne, bake boller, tur med akebrett, tegne og slike aktiviteter.

 

 

 

[Anonym bruker]

Eh.... dette var jo en oppmuntring til HI Fru HottenTott. "Jeg ELSKER å gå hjemme".....!!!!

 

Greit nok at du elsker det, men du trenger vel ikke gni det inn.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det er både og.

I min første permisjon syns jeg det var pyton, fordi jeg hadde fødselsdepresjon. Samtidig hadde jeg flyttet til hjemplassen til sambo, bort fra jobben og vennene mine. Så du kan si jeg følte meg skikkelig alene, siden vi bor på et lite tettsted uten cafe, uten likesinnede som hadde barn. Like etter at humøret kom tilbake ble jeg gravid på nytt og var sliten store deler av svangerskapet fordi jeg ikke fikk nok hvile. Hadde mest lyst til å ha snuppa i barnehagen, fordi jeg ble så sliten av å være hjemme med henne dagen lang. Og hun var og er meeeget aktiv.

Jeg holdt på å klikke flere ganger, men som mor klarte jeg jo å bite tenna sammen.

Så kom nr. 2. Vi flytta inn i nytt hus, jenta begynte i barnehage to ganger i uken. Jeg fikk energien og humøret tilbake. Og jenta mi har blitt litt roligere etter at hun begynte i barnehagen også.

 

Nå er jenta 17 mnd og gutten 2.5 mnd. Jeg liker meg mye bedre hjemme nå. Men fikk jo jobbet et par mnd i høst, da mannen hadde perm. Så det ble jo et avbrekk på den måten.

 

Nå gruer jeg meg faktisk til å begynne å jobbe igjen, og har lyst til å gå hjemme. Så her har det snudd.

 

Men jeg skjønner deg veldig godt. Man har jo lyst på et liv uten at det bare skal dreie som barn 24 timer i døgnet. Det blir jo veldig intenst, uansett hvor mye man elsker barnet sitt. Jeg hadde og har egentlig fortsatt et stort behov for å treffe andre voksne, selv om det er litt vanskelig her jeg bor nå (merk. andre voksne som har barn og som har permisjon).

Du er overhodet ingen dårlig mor. Det er nok maaange i samme bås som deg. Tro meg. Vi hadde samme diskusjon her inne like før jul

 

Er du alenemor eller har du samboer også? Isåfall kan du jo prøve å gjøre noe bare for deg selv når mannen er hjemme. Evt. ta en jentetur sammen med venninner. Man trenger et lite avbrekk når det blir sånn. Da får du kjenne litt på savnet, også blir det bare så deilig å komme hjem igjen, og du setter kanskje mer pris på det Det har ihvertfall hjulpet meg litt

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Signerer Kira. At nå som jenta mi er 17 mnd, så er det mye mer kos enn babytiden. Det er så mye lettere å kommunisere med henne nå, og vi kan gjøre mye mer sammen. Synes denne alderen er en fryd i forhold til første året. Men nå har jeg nesten ikke opplevd å være "normal" under en permisjon heller da. hehe:) Det er først nå!

Men selv om jeg syns det er stor stas nå, så betyr ikke at jeg blir lei innimellom. Men jeg passer på å ta bilen av og til når mannen er hjemme og dra på bytur med litt cafe og shopping. Ifjor dro jeg vekk en helg og besøkte venninnegjengen min (som bor et godt stykke unna). Det var deilig å kunne snakke litt skit med venninner igjen, uten at det dreide seg om baby baby og atter baby

[Anonym bruker]

Periodevis syns jeg det er tungt å gå hjemme, ihvertfall dersom vi ikke kommer oss ut på noe spesiellt i løpet av en hel uke (med sykdom++)

 

Men ellers ELSKER jeg det...jeg gruer meg mer til jeg skal ut i jobb og ikke se snuppa hele dagen mer.. Jeg jobber jo 2 dager i uken (ifra ca 9 til 12) er en jobb hvor snuppa kan bli med og det gjør at jeg føler meg litt til nytte samtidig som at snuppa har mammaen sin der..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Du er ikke dårlig mor. Jeg personlig hadde det fint i barselperioden, men må innrømme det var GODT da jeg begynte å jobbe igjen og hun i bhg :-) Jeg fikk mere energi og vi fikk dermed sikkelig kvalitetstid sammen i ettermiddager -og helger!

 

Krysser fingrene for at du får bhgplass snart :-)

[Anonym bruker]

Kanskje det blir bedre når vi kan tilbringe mer tid ute? Nå er det liksom bare til og fra åpen barnehage, ellers er vi mye inne. Og alle som jeg hang med tidligere har fått barnehageplass og er tilbake i jobb. Så å gå på kafe og være med andre småbarnsmødre/fedre er ikke så lett lengre.

 

Jeg begynte å jobbe for 5 måneder siden, flere dager i uka og det er absolutt godt for meg. Men jeg går og gruer meg til hjemmedagene, ser overhodet ikke frem til det. Synes bare bleieskift og mating og alt er blitt et ork! Lei lei lei!!! Hehe, å få barn er jo en LANGT mer krevende oppgave enn jeg noen sinne kunne innbille meg. I tillegg har jeg et veldig aktivt barn som vil ha mye oppmerksomhet og sover nesten ikke på dagtid.

 

Som noen har nevnte, kanskje jeg må blir flinkere til å prioritere meg selv, gå mer ut og være vekk fra familien, slik at jeg kan føle et savn og igjen glede meg til å tilbringe timer hjemme med lillegutt:)

 

HI

[EgG]

Jeg har også dager jeg helst skulle vært andre plasser, men stort sett går det greit. Jeg prøver å holde oss aktiv. Å bare være inne blir kjedelig, veldig kjedelig for oss begge. Jenta mi er 13mnd og skal være hjemme til hun er 18mnd.

Men jeg forstår hva du føler. Akkurat nå, når vi har en jeksel på vei, er dette ingen piknikk.

Men jeg må si jeg gruer meg til hun begynner i bhg. Ser ikke frem til at vi alle 3 kommer slitne hjem etter dagen og skal lage middag ol.

Sukk...

Det er vel fordeler og ulemper med alle perioder og akkurat nå har du nok en dårligere periode. Men det blir bedre! :-)

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Skjønner utrolig godt hvordan du har det! Selv hadde jeg et aldeles jæv... barselår. Gutten skrek og skrek og skrek.... Ikke de vanlige 3 mnd, å nei! Minst 9 mnd... Og ikke skulle han sove heller... Var utrolig slitsomt, og jeg kunne ikke fatte og begripe at folk frivillig fikk flere enn ett barn, hehe. Etter 6 mnd oppstod det en akuttsituasjon på jobben min. Kollegaen min fikk kreft og døde, og jeg måtte tilbake på jobb. Var heldig og fikk barnehageplass, og begynte å jobbe 3 dager i uka fra han var 6 -8 mnd. Etter det har jeg jobbet 100%. Og jeg må ærlig innrømme at det har vært DEILIG! Gutten har trivdes i bhg fra første stund, og både han og jeg ble i mye bedre humør. Etter hvert begynte han å sove litt mer på natta også (nå kan han på en god dag sove helt til kl. 5, hurra!), og etter at han begynte å gå har alt vært MYE bedre. Nå ser jeg virkelig fram til å være sammen med ham (men nyter fremdeles å være på jobb). Håper du får bhg-plass snart, det kan bli godt for dere alle sammen. Lykke til!

[Romeren]

Nei, du er ikke alene.

 

Jeg gikk ut av permisjonen min da han var 9 måneder, og pappaen tok over. Synes det var greit allerede da, jeg! (Selv om jeg grudde meg litt på forhånd). Jeg var likevel hjemme med han en dag i uka, siden pappaen tok ut gradert uttak og de dagene var lange, ja!

 

Jeg er kjempeglad i gutten min, men synes det er dørgende kjedelig å være hjemme lenge med ham: Vi leser de samme bøkene om og om igjen og gjør generelt det samme om og om igjen: De krever jo i tillegg ganske mye disse små!

 

Kanskje det går bedre om du senker skuldrene litt og tenker at ikke alt må være "perfekt" hele tiden? Gjør det egentlig noe om dere dreper litt tid med at hun/ham sitter litt på fanget ditt og ser drømmehagen eller noe lignende på youtube mens du surfer litt? (Tips: Åpne to "vinduer", så kan dere begge gjøre det dere vil uforstyrret.) Det gjør vi stadig vekk.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har nå gått hjemme i 24 mnd pga to tette, og har enda 10 mnd igjen hjemme. Jeg elsker å være sammen med barna mine, og vet at dette må nytes før jeg går tilbake til jobb igjen. For da blir dagene sammen med de små virkelig korte.

Men jeg har også gått i ett år nå å gledet meg veldig til å komme i jobb igjen. Jeg gleder meg til å komme på jobb å arbeide. Det kan bli litt mye bleier og flasker :-) man trenger litt avbrekk i hverdagen. Det å gå hjemme konstant får hvertfall meg til å gå på veggene.

[Anonym bruker]

Skjønner akkurat hva du mener. Jeg er veldig glad i å være sammen med gutten min, men jeg også hatet å gå hjemme, enda jeg bare var hjemme i 8 mnd. Kan ikke fatte at noen synes det er fantastisk.

 

Jeg har alltid visst at jeg ikke kom til å trives med å gå hjemme. Før jeg ble mor var det så mange som bedrevitende fortalte meg at det kom til å endre seg når jeg fikk barn. De tok feil. Det er ikke alle som passer til å gå hjemme. Heldigvis er det bare en begrenset periode og ganske greit å sende små barn i barnehage i Norge.

[Anonym bruker]

Jeg hatet også å gå hjemme. Mye mer kos med barnet nå etter han begynte i barnehage i høst når han var 15 måneder. Han er usannsynlig aktiv og det var vanskelig å fylle dagene når jeg gikk hjemme.

[2010 Mammaen]

Jeg har vært veldig lei av å gå hjemme siden gutten vår var en 7-8 mnd, de siste ukene har bare gleeedet meg til å begynne i jobb. Begynte ordentlig igjen denne uken (gutten min er 9,5 mnd nå) og det er DEILIG å jobbe og gjøre noe annet enn å være hjemme! Nå nyter jeg de stundene jeg har med gutten vår! Det er helt normalt å bli lei av å gå hjemme! Ikke ha dårlig samvittighet. Jeg vil anbefale deg å prøve å få gjort noe annet innimellom. Det er virkelig deilig å gjøre noe for seg selv igjen :-)

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det. Jeg var deppa og lei etter 10 dg i permisjon; før barnet var født. Savna jobben min og var sjalu og sinna på mannen hvis liv var som før mens jeg måtte gi opp alt og bare gå hjemme:(

 

Dette var altså FØR fødsel. Heldigvis hadde mannen og jeg avtalt gradert uttak, slik at jeg jobbet 3 dg i uka fra baby var 3 mnd, så totalt var jeg hjemme fulltid 4 mnd og det var nok. Trengte en del av tiden på å komme meg etter tøff fødsel, men hadde helsa vært bedre, hadde jeg kunnet gå tilbake til jobb etter 6 uker.

 

Liker egentlig veldig godt babyperioden, men ikke å bare gå hjemme. Vi får trøste oss med at ikke alle er laget for å gå hjemme, men det gjør oss ikke til dårligere mødre på noen som helst måte.

[lille frø, mor til to]

(Har ikke lest alle innlegg)

Vil bare si at jeg skjønner deg godt. 14mnd er lang tid med den lille.

Jeg hadde 100%, så da ble det bare 8 mnd hjemme. Det syntes jeg var litt for lite siden jeg ammet enda. Men det er et hav av forskjell.

Får håpe du snart kommer deg ut i jobb.

Du er slettes ingen dårlig mor selv om du ønsker tilbake til jobb.