Hyggelige fødsler!

[Kimberley*Silje og Sara*]

Jeg har sitti å lest litt her nå, og jeg blir veldig lite skremt av fødselshistorier, men det kan jo hende at mange andre blir det. Så derfor kom jeg på en fin ting å gjøre: hva med å skrive ned en historie du har opplevd, som har vært positiv?

Her er min:

 

Det begynte 30 oktober 07.. Riene begynte å komme, og jeg begynte å ta tiden. Da de kom med under 5 min's mellomrom ringte jeg til sykehuset og fikk beskjed om å komme. Dro inn til sykehuset og ble lagt til undersøkelse. Men her var det ikke engang 1 cm åpning og riene hadde så og si gitt seg etter ett vannbad jeg fikk. Jeg ble liggende på sykehuset til neste dag hvor alt startet på nytt, så nye undersøkelser og nye skuffelser.

MEN, 2 november 07 begynte det virkelig.. Halv 1 på formiddagen. Da kom riene. Jeg begynte å gråte av glede og smerte på engang. Ble puttet i badekaret igjen, og dette lindret smertene noe. Etter badet ble jeg lagt i en seng og undersøkt. 5 cm åpning! Ble liggende med alt av målere på meg og bare vente. Lå å løste sudoku og skrev litt smser til venner og kjente om hva som skjedde hele veien så langt jeg klarte. Rundt klokka 10 sjekket dem åpningen min igjen, og jaggu var den 8 cm!! Ringte til anestesilegen og han kom å satte epidural(var avtalt at jeg skulle ha dette). Så tok det sin tid igjen før jeg kom noen steder. Lå å snakket litt med daværende kjæreste og min mor som var med på fødselen, og jordmor. Kvart på 1 sa jordmor til meg at nå kan du faktisk begynne å presse. Og jeg presset, og presset og presset. Ville gi meg, fortsette i morra og alt det der, var supersliten, men jeg fortsatte og kvart på 2 natt til 3 november ble ei nydelig lita tulle født!

Jeg hadde ikke revnet under fødsel, og jeg hadde en helt fantastisk fødsel.

 

Håper dette roer ned noen nerver som jeg vet flere av dere har

 

 

 

 

[Hvitkløver2020]

Det syntes jeg var en god ide!!! Ikke alle har opplevd noe forferdelig...

 

Jeg våknet kvart over 2 på natta og tok tiden...joda riene var i gang, 9 min mellom. -2 dager før termin i mars 2006. Etter to timer var det 5 min mellom riene å vi fikk komme inn på s.hus. 5 timer etter første rie begynte pressriene, 1,5 time etterpå hadde vi en hærlig gutt på 4,1kg.

Alt gikk fint bortsett fra en god rift hos meg men dette ble fikset. Det var en utrolig god opplevelse!!!!

 

Lykke til alle sammen:)

[Anonym bruker]

God ide, Kimberley.

For min del hadde vi bedt hjem to ungkarskompiser av mannen min. De var såvidt kommet innenfor, jeg var i ferd med å sette over kaffen da vannet gikk. Forteller jeg dette, så rømmer de vel huset, tenkte jeg, så jeg gikk diskret ut på badet og skiftet klær. Etter 2 kopper kaffe og 3 klesskift måtte jeg innvie mannen min i at "vannet har gått, men jeg har ingen rier enda, så bare hygg dere videre". De to besøkende fikk vel full panikk med tanke på at de evt skulle havne midt i en fødsel, så de forsvant fortere enn svint. Etter samtale med jordmor kjørte vi til sykehuset for en rask sjekk av hjertelyd for å forsikre oss om at babyen ikke var stresset pga vannavgangen og manglende rier. Jeg fikk da velge selv om jeg ville legges inn eller dra hjem og vente. Jordmor var imidlertid sikker på at riene ville komme i løpet av noen timer. Vi reiste hjem, la oss tidlig for å få litt søvn før alt braket løs.På morgenkvisten kjørte vi inn til sykehuset igjen, og jeg hadde 5 cm åpning. På føden hadde de det skikkelig travelt, alle fødestuene og badet var besatt, men jordmødrene var rolige og behagelige. Jeg følte virkelig jeg ble møtt av engler som gjorde alt for å skape en god atmosfære. De guidet meg gjennom fødselen på en imponerende måte, slik at jeg hele tiden følte meg trygg og ivaretatt. Og mannen min, som på forhånd hadde bedt pent om å slippe å være med på fødsel, var en klippe og enorm støtte. Jeg var så uendelig stolt av ham

25 timer etter at vannet gikk, kom prinsen vår til verden. 4,5 kg, men likevel føler jeg at jeg hadde en lett fødsel.

CD