Hvorfor tror dere at folk ikke gir setet sitt til gravide osv på trikk, buss, osv?

[AnonymeAnine]

Dette er mitt tredje svangerskap og jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger noen har reist seg for meg på t-banen osv. Jeg har også observert at veldig få reiser seg for folk som går med krykker, og eldre mennesker må også stå. For meg er dette helt ufattelig og jeg synes det tyder på dårlig oppdragelse. Er folk virkelig så egoistiske at de rett og slett ikke tenker over at det står en høygravid og nesten svimer av rett ved siden av? Eller er det tankeløshet, at de ikke tenker at de trenger å sitte mer enn de gjør? Dette lurer jeg på... Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Det er vel MEG MEG MEG MEG heile tide ikkje DU.

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke, men hadde samme porblem sist jeg gikk gravid. NSB personalet måtte noen ganger faktisk BE folk om å gi meg plassen sin. Der skal NSB ha ros for en gangs skyld. Jeg reiste meg faktisk opp for folk på krykker o.l. på trikken når jeg var høygravid jeg. Noen mennesker er bare tankeløse. "Finn deg en annen plass" liksom. Huff, jeg blir irritert.

[Anonym bruker]

For min del handler det om at jeg trenger setet selv. Selv om du ikke kan se skadene når du ser på meg. Samtidig er det mange gravide som helt fint kan stå, graviditeten i seg selv er ikke en grunn til at andre som trenger å sitte skal oppgi sitt sete.

[Anonym bruker]

Jeg tror de tenker: Er du feit? Eller gravid?

Faktisk er det ikke alltid like lett å se.

 

Tror også mange tenker: Du velger å ta trikken selv - da får du stå for valget ditt.

Helt tankeløst, men jeg tror faktisk at mangen av dem er så slitne at de ikke gidder å vise medfølelse.

 

De tenker også: Er den mannen som står der gammel?

Jeg har gitt setet mitt til en dame jeg. Hun ble rett og slett så fornærmet. Hun var jo ikke gammel.

Nå studerer jeg dem opp og ned først .

 

Min erfaring er at dem flinkeste til å gi bort plassen sin er utenlandske unge menn

[AnonymeAnine]

Jeg husker godt at jeg reiste meg for ei høygravid en gang og hun ble så takknemlig at hun nesten begynte å grine. Det er for fælt. NSB-konduktørene har aldri hjulpet meg for å få sitte:-(

Jeg fatter ikke hvorfor folk tilsynelatende mangler empati.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ikke reiser meg, er fordi jeg har funksjonsnedsettelser du ikke kan se, og derfor er nødt til å ha det setet. At folk kan bli oppgitt og irritert over det, har jeg ikke problemer med å forstå, men jeg begynner ikke å forklare meg.

 

Skjønner selvsagt at dette ikke gjelder alle andre, de fleste er jo funkjonsfriske. Hadde reist meg hvis jeg hadde hatt mulighet.

[AnonymeAnine]

Dette med at unge utenlandske menn reiser seg har jeg også sett! Norske nordmenn fra Norge gir faen.

Og nei, det er ikke gitt at en gravid ikke klarer å stå en periode men det er vanlig respekt mener jeg, å la en gravid, som faktisk bærer masse ekstra vekt i form av et nytt menneske, få sitte! Alle vet at det er en påkjenning for de fleste å gå gravid.

Og om dette med å tilby setet til de man mener er "gammel" er et farlig spill:-) Noen blir fornærmet, og noen vil ikke være til bry osv.

[Cat.68]

Det finnes altid mennesker som tenker mere på seg selv en andre, og som burde gitt ifra seg plassen til andre som trenger dem mer.

 

MEN;

 

Jeg er ei som har fått utrulig mange stygge blikk fordi jeg ikke rest meg, og noen ganger har jeg faktisk tvunget med selv å reise meg fordi ubehaget av andres tydelig merkbare irritasjon rettet mot meg, er så ille at jeg reiser meg til tross for at det også for meg innebærer store, og til dels ulidelige smerter.

 

Jeg har en "usynlig" sykdom. Ingen krykker eller stor mage som avslører mine problemer. Men jeg har Bechterew, og det gjør at jeg har ekstreme smerter i rygg, hofter og andre ledd, og det å stå lenge er nesten uutholdelig vondt for meg. Så tenk på at fordi det for deg kan se ut som at personen som sitter der burde gi deg plassen sin, så kan det være noen som trenger den like mye som deg, og som slettes ikke fortjener de stygge blikkene som blir sendt dem.(

[AnonymeAnine]

10:58 - jeg har også tenkt at det sikkert er noen i denne t-banevognen som har veldig vondt i ryggen osv som ikke reiser seg av den grunn, men alle i vognen har vel ikke problemer med fysikken. Og hvorfor reiser ikke de seg?

[Gjest]

Jeg pleier å tilby setet mitt til synlig gravide og folk som virker dårlige til beins. Veldig ofte er folk sure når de får tilbud og jeg har til og med opplevd at en gravid dame svarte noe sånt som "Hallo! Jeg er gravid, ikke invalid". Men hjernevasket av oppdragelse som jeg fortsetter jeg likevel å tilby andre sitteplass, men jeg skjønner godt at mange gir blaffen.

[Anonym bruker]

Hehe, det er da ikke bare gravide som har behov for å sitte?

Ser flere har svart godt, og det var bra. Gravide er ikke en fredet rase, og flesteparten er da friske og raske?

Selv har jeg vært krykkeavhengig osv under graviditet, og på det tispunktet kunne det ikke falle meg inn å ta offentlig transport, så kanskje, om du ikke er i stand til å stå burde vurdere annen måte å komme deg fra A til B på?

 

I det minste kan du jo evt spørre om noen kan avse setet sitt? Gjør noe med elendigheten selv, ikke stå der og bittre til uten å bruke kaloriene på å prøve å gjøre din egen situasjon bedre?

 

Egosentrisk og tiltaksløs kaller jeg slike som klager over ting man selv kan gjøre noe med!

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg enig i. Samtidig er det noe i den usikkerheten; "er hun virkelig gravid?" - "er hun gammel nok til at hun ikke blir fornærmet dersom jeg reiser meg opp og tilbyr henne setet mitt?". Det kan potensielt bli tatt ille opp, men i de aller fleste tilfeller er det jo ikke så veldig vanskelig å bedømme en persons alder, eller å se at en er ganske så gravid, og hvis man kan, burde man selvsagt tilby plassen sin til disse.

[Anonym bruker]

Jeg mener det har mye med oppdragelsen å gjøre. Og det har faktisk mye med hvor man bor å gjøre!

 

Høffligheten og medmenneskeligheten er nok ikke så stor her i Oslo. Altså, mange hyggelige mennesker her også, men det kan ikke sammenlignes med mange andre steder, mindre tettsteder.

Opplevde STOR forskjell fra å bo i Vestfold og i Oslo. Jeg er en som hilser på mennesker, sier unnskyld hvis jeg skumper bort i noen, reiser meg for eldre, gravide etc på trikk og buss..opplever ikke så mange andre som er sånn.

[Anonym bruker]

Det er en ganske annen opplevelse å være gravid i utlandet enn her i kalde norge gitt.

 

Jeg var synlig gravid og ute på tur en gang, var i fin form og ikke vondt noensteder, men folk smilte og slapp meg frem overalt. Slapp til og med å stå i kø på butikken, de foran slapp meg forbi fordi jeg var gravid...

[Anonym bruker]

Skal man bruke penger på taxi, da? Det blir en litt for enkel løsning. Veldig mange er avhengig av kollektivt for å komme se frem, og ikke alle har penger til å betale for taxi. Skal jeg, som sliter med mine funksjonsnedsettelser, ikke ta kollektivt fordi jeg egentlig er avhengig av et sete?

 

Man kan selvsagt spørre folk, men det kan også være litt vanskelig og føles ubehagelig. Dessuten rettes vel unødvendig mye oppmerksomhet mot en.

[Gjest]

Yes! Det har jeg også opplevd og det er herlig

[AnonymeAnine]

Nordmenn er i det hele tatt dårlig til å motta høflighet, også. Da jeg var yngre syntes jeg det var helt latterlig at en mann skulle åpne dører for meg osv men nå setter jeg stor pris på det for jeg har innsett at det ikke har noenting med likestilling å gjøre, det er bare en høflig gest. Det samme med å ta ekstra hensyn til en kvinne som bærer et barn. Det høres helt latterlig for meg at noen skal svare frekt fordi noen er høflige og tilbyr setet sitt. Selv om man ikke trenger det kan man vel smile og si tusen takk??? Eller, si høflig nei, at man helst vil stå! Nordmenn er veldig uhøflige! Og ja, jeg er enig med anonym som skrev at det kommer an på hvor i landet man er, selvsagt.

[Anonym bruker]

Jeg reiser meg alltid. Har likevel opplevd å blitt skjelt ut to ganger. En var en høygravid dame, og jeg spurte om hun ønsket å ta mitt sete. Hun svarer høyt, tydelig og hånlig: jeg er GRAVID, ikke SYK skjønner du vel.

 

Andre var en gammel dame, krokrygget tom. Reise meg for henne, og hun svarte: Tror du jeg er så gammel at jeg ikke klarer å stå??!!

 

Fortsetter å reise meg, men ikke alltid like morsomt..

[C.L.H85]

Jeg har ikke hatt behov for å måtte sitte når jeg reiser kollektivt, selv om jeg er gravid. Det er fordi jeg ikke har vondt noe sted, mange som spørr om jeg vil sitte, men takker som regel nei. Da det er maaange andre som kan trenge den plassen kontra meg.- At du bærer et lite mennesket sitt vekt er ikke for meg en selvfølge for å kreve respekt. Fins andre som bærer mer vekt enn det.

 

Hyggelig at folk spør for al del, men når man skal en liten tur på t banen?? Hvis du er så sliten og dårlig til beins hadde jeg tatt drosje...

Det er meg da;)

[Gjest]

Enig med deg. Jeg vokste opp i et annet land og der åpner man dører for andre og reiser seg på bussen for å vise respekt for dem som er eldre eller for kvinner som bærer barn .... eller bare for å vise andre at man bryr seg om dem og respekterer dem. Ingen der ble fornærmet om de ble tilbudt sitteplass men ikke trengte den. Da takket de høfflig bare

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg egentlig reise meg for andre ?? Hvis de er så gravide, syke eller gamle at de ikke tåler å stå de minuttene de er på buss/trikk eller t-banen, så får de heller ta taxi!

[Dunder]

For min egen del handler det om at jeg er ganske distre. Jeg sitter ofte i mine egne tanker og legger ikke merke til andre mennesker på buss og bane. Men når jeg gjør det så reiser jeg meg.

 

Jeg er helt enig, det er en skikkelig uting å ikke reise seg. Et triks hvis man ikke vet om folk er gamle "nok" eller gravide er å reise seg når bussen/banen er full, ikke for en spesiell person, men bare for å signalisere at nå kan noen andre få denne plassen.

 

(Jeg har til og med en gang stått og skravlet med en gravid dame mens hun holdt på å laste inn noe i bilen, uten å foreslå å hjelpe. Utrolig flaut, men jeg er som sagt veldig distre. Den gangen løp jeg tilbake og unnskyldte meg etterpå).

[AnonymeAnine]

11:04 - Selvsagt måtte det komme et veldig negativ innlegg fra noen. Skal man gjemme seg bort om man er redusert? Du mener at det er egosentrisk å klage over at folk ikke reiser seg fra en tydelig gravid eller handicapet? Her er det nok du som tar feil. Angående å gjøre noe med situasjonen selv så har jeg ingen problemer med å spørre om noen vil gi opp setet sitt, men det kommer an på. Noen ganger tar jeg tog hvor folk har reist noen timer allerede og er dypt i søvn eller opptatt med papirer osv, jeg skjønner at det er "vanskeligere" for dem å oppgi setet sitt selv om de ser at andre trenger det mer. Dersom jeg skulle be dem om å gi meg setet sitt hadde jeg følt meg teit.

[Gjest]

For en herlig, inkluderende holdning til dine medmennesker