Noen flere som har lyst å dele ks fødslene sine med oss som venter i spenning ?

[VilleVapp]

Man leser fødselshistorier overalt, men det kunne vært kjekt med en tråd for oss ks-mammaer også. Både planlagte ks og hasteks, positive og negative. Det gir oss jo ofte svar på mange av de spørsmålene som stadig dukker opp her på forumet.

[Anonym bruker]

Jeg kan godt dele litt...

Har hatt 2 haste ks, så nå skal jeg ha et planlagt et, å det gleder jeg meg masse til...

 

Det første haste-ks endte med full narkose så det husker jeg ikke noe særli til... men er ikke til å anbefale å være helt bort når ungen kommer ut...

Det er bare å våkne å at magen er borte å man vet ikke om ungen lever eller er frisk eller noe annet... Alle andre vet alt først siden samboeren ringte hjem og fortalte at nå hadde vi fått ei jente... Han var rundt å trillet på henne i sengen sin, å viste henne til de andre på føden før jeg var istandtil å se henne... Ikke noe gøy opplevelse... kom nok litt fødselsdepresjoner etter dette... sikkert også for jeg hadde sett for meg at jeg skulle føde og fikk ikke gjort det...

 

 

Mitt andre ks var bedre... Fikk bare spinal da, og jeg fikk være våken.

Husker jeg sa at de måtte si fra når de begynnte, men da sa jordmoren at de var snart igjennom og at den andre jenta mi var ute på 1 minutt... Merket ingenting ant enn akkurat da en av sykepleierene måtte legge seg oppå magen å presse ned ungen til hullet.. men absolutt ikke vondt...

Hadde hørt at det var vunde lukter av svidd kjøtt , men det merket ikke jeg...

 

Fikk se henne og kysse henne rett etterpå... så mens jeg ble sydd i sammen med Fransk Søm vel å merke( til å anbefale), så badet og veide de jenta vår å da jeg lå på oppvåkningen eller hva det nå heter...

Fikk henne inn etterpå, lå der til bedøvelsen var på vei utav beina, så ble jeg rullet ned i senga på barselen, og der var jeg i 6 dager...

 

Veeeldi gla for å få en dato for ks denne gangen...

Gleder meg til å få datoen..

Blir ikke før en gang uti juli....

Men kan nesten ikke vente....

Gleder meg til de første 4 dagene er over... Det er jo veeeldi vondt i noen dager, men det er sååå verdt det...

Skulle jo ønske jeg kunne føde, men sånn er det bare ikke, så da må vi se gleden i andre ting som at vi får ivertfal vite når det skal skje og slipper å lure på om man går over tiden...

 

Tips:

Ta klyster før ks

Spør om å få bli sydd igjen me fransk søm

Få elektrisk seng, om du ikke får det så kommer du til å forstå hvorfor det hadde vært greit me elektrisk seng...

Kommer ikke på flere tips akkurat nå...

 

Jeg ble ganske sjokka over hvor mye man bruker mage å magemuskler.

 

Lykke til alle som skal ta ks....

[LilleMalin♀♂♂]

Jeg hadde et planlagt snitt i uke 41 siden babyen ikke hadde tenkt å bli født med det første;)

Jeg møtte opp kl 8 og dusjet med en døll såpe, fikk klyster, kateter, venflon og støttestrømper. Ruslet opp på operasjonsstuen da det var vår tur og fikk spinalbedøvelse. La meg ned og de dekket opp sterilt. Fikk et blodtrykksfall, men det fikset anestesipersonellet på 1-2-3. Etter noen minutter kom babyen ut og han ble sjekket kjapt før han ble lagt på bystet/halsen min. Der lå han og smattet:)

Vi ble overflyttet PO og lå der noen timer. Fikk startet ammingen og jeg ble sjekket for blødning osv.

Så bar turen til barsel og der koste vi oss. Jeg var oppe å dusjet samme kveld, men ble anbefalt å ha kateteret til dagen etter. Det var jeg glad for! Fikk smertestillende i sprøyteform nesten et døgn og tabletter noen dager etter. Dro hjem dag 2.

 

[Nyter permisjonen]

Hei! Jeg hadde forberedt meg for en vanlig fødsel som jeg hadde første gangen men slik ble det ikke.Akkurat som svangerskap nr.2 var såååå forskjellig fra nr.1., ble også fødsel nr.2 helt annerledes.Jeg ble lagt på sykehus 11 dager etter termin for å bli satt i gang.Etter to dager med tabletter og forferdelig vonde undersøkelser etter hver tablett uten noe fremgang orket jeg ikke mer og ba om keisersnitt.hadde ikke store forhåpninger om å få det invilget men etter mye tårer og diskusjoner med legene og etteer at jeg sa at ingen får lov å røre meg mer så kunne de ikke nekte meg ks eller tvinge meg til å føde normalt. Selve ks gikk veldig bra- fikk spinal bedøvelse som virket med en gang og etter noen minutter fikk jeg se lille gutten.kjente ingenting når de holdt på med og trykket på magen.ble litt kvalm to ganger men fikk fort noe medisin mot det og det gikk fort over.etter ks ble jeg trillet til postoperativ der jeg var i noen timer og pappaen hadde babyen nede i barsel.rett etter at jeg ble ferdig ble jeg så søvnig at jeg nesten sovnet på vei til PO og mens bedøvelsen gikk ut av kroppen min begynte jeg å skjelve og prøvde å sove samtidig..merkelig..Hele ks var en merkelig opplevelse, men jeg angrer ikke et sekund da lille gutt var faktis ganske stor og jeg ville ikke ha klart å føde vanlig alikevel. for meg meg den mest ubehagelige delen av hele opplegget var faktisk kateteret, men den tas ut etter 24 timer så det er ikke sååå ille..:-)

[Angelito]

Jeg hadde et planlagt snitt i fjor. Kom inn på operasjonsdagen kl 8 om morgenen, fikk tildelt rom og måtte dusje om skure meg inn med antibaktriell såpe, kle på meg sykehusskjorte og en aldri så lekker nettingtruse med tidenes største bind/bleie.. Mannen var med og vi skravla og lo mens vi ventet videre..

Det ble tatt blodprøver og satt inn veneflon, fikk veske intravenøst. Ba om å¨få satt kateter etter spinalen noe som var ok.

Så var det bare å vente, jeg skulle egentlig bli tatt før lunsj engang men pga et hastesnitt ble de utsatt til 2 tiden.. Var rimelig spendt da jordmor kom inn for å hente meg..

 

Så var det opp i 3etg til op.rom, kom inn på operasjonssalen og da var pulsen i høygir!!! Første gang jeg grudde meg, men alle var så utrolig søte og fikk beroliget meg raskt.. fleipet og lo masse,en gjeng med herlige damer! Fikk satt 2.veneflonet og fikk spinalen. Så ble jeg lagt på benken, fikk surstoff i nesa, forhenget kom opp og mannen min satt ved siden av meg og holdt meg på hodet,mens anestesisykepleier satt ved den andre siden og forklarte meg steg for steg hva som skjedde og sørget for at jeg hadde det fint!

 

Så satte de igang, ingen smerte, bare rart når de trykker og herjer men overhodet ikke vondt.Så kom skriket, fikk sett henne fort, tårene trillet, største underet i verden! Etter at hun ble målt og sjekket fikk jeg ha henne på brystet mens jeg ble sydd igjen, mannen og baby møtte meg så nede på oppvåkning etter noen få minutter og der ble hun lagt til og tok puppen med engang:-)

 

Etter 1 t hadde jeg fått førligheten tilbake og da bar det videre til barsel. Selve snittet gikk som en drøm, ingen komplikasjoner, ungen perfekt! Fikk vondt og svimte av når jeg reiste meg første gang, men ellers gikk det overraskende bra, takket ja til alt av smertestillende, er tross alt en bukoperasjon men hjemme holdt det med paracet!!

 

Det eneste jeg har å utsette var å ligge på barsel med masse rart, ble 10 t søvn på 3 døgn.. helt absurd!!

 

Eneste negative etter hjemkost er at etter et snitt skal man ta det rolig i 6 uker..ikke løfte tungt osv,men det var helt greit! De ukene gikk fort og ville ikke hatt det på noen annen måte!! Var ikke ubehagelig å sove, snu seg eller noe sånn, kun å le/hoste!

Er veldig glad for den fantastiske opplevelsen jeg var heldig å ha med ks!! Lykke til!!

 

tips: ta klyster kvelden før!!

kjøp truser med høyt liv, du vil ikke ha noe som gnisser mot såret!! Dette gjelder også bukser! Jeg gikk kun i løse joggebukser hjemme de første ukene!

Ha gjerne noe bandasjestrips hjemme slik at du kan legge det over såret for å unngå gnissing ved behov!!

[Anonym bruker]

Hadde en "vanlig" fødsel selv, men likevel traumatisk for meg. Angrer noe helt grusomt på at jeg ikke insisterte på KS som førstegangsfødende.

 

Planlagt KS med nummer to. Jeg ville ha narkose, og det var ikke noe problem sa anestesilegen. Fordømmende ekle jordmødre liker ikke det, men jeg brydde meg ikke om deres meninger, det er jo anestestilegen som bestemmer:-)

 

Litt ubehagelig å få veneflonene, men paradis sammenlignet med vaginal fødsel. Pustet inn i en maske og fikk etter none minutter bedøvelsen, sovnet bare, deilig:-)

 

Våknet et par timer senere, fikk fortalt at babyen var frisk og normal. Pappen kom inn med henne, så fikk ammet litt. Ikke noe problem. Jeg hadde en del smerter, så jeg fikk en del smertestillende som gjorde meg svimmel.

 

Ble trillet opp til rommet da jeg var ferdig å amme. Fortsatt velig vondt i såret. Var nødt til å gå en tur på badet på kvelden, besvimte pga. smertene, men gikk ellers bra.

 

Smertene var veldig vonde den første uken, og betydelig den andre uken. Tok vel nesten to måneder før jeg følte meg helt i form igjen.

 

Uansett, om jeg mot formodning skulle bli gravid igjen, vil jeg ikke nøle med å velge keisersnitt igjen. Har så og si kun positive følelser overfor keisersnitt etter opplevelsen jeg hadde. At jeg valgte narkose og derfor ikke fikk se datteren min før etter et par timer, er noe jeg ikke angrer på overhodet. Helt latterlig å se noen som føler det som et tap. Valgte heller å kunne se henne et par timer senere, enn på død og liv skulle se henne umiddelbart etter å ha følt noen røske rundt inni meg(grøss).