Gå til innhold

I anledning kvinnedagen vil jeg gjerne gi et utrivelig eksempel på hvordan hjernevaskede kvinner ødelegger for andre.


Anbefalte innlegg

I en annen tråd på denne sida har ei dame fått seg til å skrive dette:

 

"Stadig vekk blir jeg forundret over hvor ukritiske folk er til valg av partner å få barn med. På den annen side, hvis du vet at hun har det bra, hva er problemet? Noen få dager klarer du saktens. Det er nok verre for deg enn for henne, hun er jo tross alt med pappaen, det er du som er alene hjemme og savner.

Jeg må innrømme at for meg høres det litt sytete ut, har du fått barn må du våge å gi slipp. Du som har barn med annen enn han du bor med må gi slipp tidligere enn noen av oss andre, men sånn er det. Can't have your cake and eat it too."

 

Jeg syns dette er helt fantastisk - at det går an å si noe sånt! (Historien er at eksmannen har barnet, og fordi han selv er sur eller kranglete denne uka, nekter han å ta telefonen når mora ringer for å si noen ord til femåringen i løpet av en periode på 5 dager.)

 

Klassisk eksempel på "dobbelstraffing" som kvinner utsettes for: altså, at gjør man det ene er det feil, gjør man det andre er det også feil. Er mor sur selv, så er hun jo dum, og er far sur, da er det sannelig også mor som er dum!

 

Denne uttrykksmåten går igjen i ørtenhundrevis av innlegg. En dame forteller hva partneren eller ekspartneren gjør, at han er umulig eller slapp mht ungene, eller lar stemødre og svigermødre overkjøre henne.

 

Og dere, noen av dere i alle fall; finner det da for godt å svare: "Ja, du har i alle fall vist dårlig dømmekraft da du fikk barn med denne mannen."

 

Ja, nå kan du ha det så godt, når du gikk inn i et forhold med en utro fyr, liksom?

 

Kan vi en gang for alle slutte å pålegge kvinnene ansvaret for at mannen oppfører seg som en idiot??? Er det vanskelig å bli enige om at den som gjør noe dumt, er dum sjøl, og ikke nødvendigvis ansvarliggjøre de han har hatt relasjoner med i sitt liv?

 

Når kvinner sier sånt om andre kvinner, tenker jeg at de er selvgode og litt uerfarne. Kanskje nesten litt hjernevaskede. Verden er full av folk som ikke nødvendigvis har som mål å være snill mot deg. Om du var heldig og traff på en av dem som var mer anstendig av seg, så vær glad for det. Også den forelskede, snille, tamme kjærestedarlingen din kan vise seg som en hyene hvis det skulle komme til et brudd.

 

Og, JA, det kan skje at det bruddet kommer som et sjokk på deg, og at du ikke har gjort noe konkret selv for å bryte opp, og det kan også hende at svigerforeldrene dine tar sønnens parti samme hvor dårlig han behandler deg - blod er tjukkere enn vann. Det siste du trenger å høre etter 10 års ekteskap er små besserwissere som forteller deg at du har utvist "dårlig dømmekraft", når du selv vet du har vært en helt OK kone og kjæreste hele veien.

Fortsetter under...

Det er veldig mange her inne av dette slaget desverre.

 

Også når det gjelder samvær er det mange som aldri har vært i denne situasjonen som lirer av seg det ene og det andre. Jeg har fulgt med her i mange år, men skriver sjelden. Husker godt ei som fikk barn med en mann som hadde ei jente fra før. Jenta bodde 50/50 mellom foreldrene, og denne brukeren her inne var ivrig i enhver diskusjon som omhandlet emnet. Dette var SÅ bra for jenta(hun var veldig lita da, under 3 år), og løsningen var absolutt den beste, og hun anså de mødre som nektet dette egoistiske. Hun, som MANGE andre her inne ville aldri nektet denne samværsformen.

 

Plutselig en dag var det jammen slutt, og hvem satt her å skrev og ikke bare nektet 50/50 for barnet de hadde fått, men også nektet samvær i det hele tatt?! Da var 50/50 skadelig for barna, faren var ikke en god far og blablabla!

 

 

Annonse

OK, jeg skjønner ditt poeng, men dette er et kvinneforum, og når noen sutrer og klager over egen livssituasjon er det nærliggende at man tilbyr et annet perspektiv (da ofte mannens siden dette er et kvinneforum), slik at man kanskje kan se egen innsats i uløkka, for å si det slik.

 

Jeg tenker ofte at jeg ikke ville hatt barn med mange av mine ungdomskjærester, og med de menn man hører oim her inne. Heldigvis for meg var jeg hysterisk ang prevensjon og brukte oftest dobbelt opp for å ikke bli gravid. Vi hadde vært sammen i 7 år og hattbåde opp og nedturer da jeg ble gravid, så jeg tenker at av og til tar noen jebter lett påvalget av far til sine barn. Men dette er ut fra hennes situasjon (altså min). At mannen er en idiot er jo åpenbart. De menn som skriver inne her og er idioter får da jammen meg passet påskrevet, eller blir gjerne ignorert pga sin dumhet, så det går begge veier.

 

Kanskje er det ikke det siste man trenger å høre, om man har gjort uheldige valg i livet. Kanskje må man høre det gang på gang for å forstå egen atferd. SLik har det iallefall vært for meg. Jg kan ha hørt noe i årevis før det plutselig slår meg, helt enkle ting, f.eks: Jeg kontrollerer mitt eget sinne, eller man kan ikke forandre andres væremåte, kun sin egen.

 

I mange år gikk jeg rundt å ble "provosert" til å gjøre det ene og det andre, men uansett...

 

Om je har svart at man selv har skyld i egen skjebne, så er det nettopp fordi livets skole har lært meg nettopp dette. Man kan sutreog grine opp og ned, men til syvende og sist er man kun herre i egen kropp og over egen livssituasjon. Derfor bør man vokte denne med sto r forsiktighet.

 

Jeg er kanskje ikke helt venninna man går til når man trenger sympati, men trenger an praktiske løsninger og hjelp til selvhjelp er jeg suveren.

Jeg er helt enig! jeg synes det er vanskelig å ta opp ting her inne pga akkurat dette.. og får meg sjeldnt til å skrive svar på tråd pga man kan bli hudflettet .. Tror også at de som skriver er uerfarne og kanskje får de et kick av å disse andre.. skulle virkelig ønske denne "mobbingen" tok slutt..

Jøss, ja, har 50 gamlekjærester, og mange jeg ikke vil ha barn med, også. Men de valgene jeg gjorde var bra valg da jeg gjorde dem! De barna jeg fikk var velkomne, og de mennene jeg fikk dem med var jeg glad i der og da.

 

At en fyr seinere, i en mer pressa situasjon, oppfører seg som en idiot, det er ikke min skyld. Min dømmekraft var helt på plass - basert på det han viste de 4 første årene hadde jeg rett i mitt valg, det var bra tenkt av meg, og et bra liv, og jeg var en bra mor for de barna osv osv osv.

 

At han NÅ er dust, er HANS ansvar. At han NÅ oppfører seg slik at han ødelegger for samarbeidet, at han NÅ ødelegger for ungene ved å koke suppe på en konflikt, det står på HANS regning. Mange kvinner her forteller om sine frustrasjoner. Det er klassisk "dobbeltstraffing" å skylde på kona for det mannen gjør, ved å heve seg over , og si "det var da en dum mann du var så dum å få barn med." Eh, ja, HAN gjør dumme ting. Jeg gjør bra ting og tar ansvar for ungene mine. At jeg ikke kan dirigere andre til det samme er ikke min skyld.

 

HI

Aaaaaamen og haaaalelulja, HI!!! Det beste jeg har lest på leeeenge her inne!!

 

Det er uttrykk som sier man er damned if you don't, and damned if you do. Som kvinne føler jeg meg litt sånn her inne innimellom ;)

Huff, orket ikke lese alt rablet ditt jeg, men uansett hva du måtte mene er man sin egen lykkes smed og da inngår det også å finne seg en partner man orker leve med. Utviser man dårlig dømmekraft og havner opp med en idiot er man skyld i det selv, uansett om det er mannen som er den dumme. Man MÅ ikke slå seg sammen med det værste av det værste! Og for de som forrandrer seg SÅ etter 10 år..., undrer meg på om ikke det er gjensidig mellom de som er i forholdet gitt og da er du en idiot som skylder på din partner!

Jeg har bare aldri opplevd at et menneske jeg har hatt et nært forhold til i mange år, plutselig endrer fullstendig personlighet og blir en idiot i fht tidligere, da han var en kjernekar. Ville faktisk ha tatt kontakt med legestanden i så tilfelle. Men klart, det kan sikkert skje, og dersom man opplever det er det jo selvsagt urettferdig og man kunne aldri forutsett at personen kunne plutselig bli en idiot.

 

Uansett er menneskers atferd eget ansvar. Ingen vlir holdt ansvarelige for andres handlinger, men at man blir ansvarliggjort i ft egne valg er i min verden helt naturlig. Man lærer av å se egne valg og bakgrunnen for disse. Dersom man alltid går rundt og tenker at jeg gjør alt perfekt, og andre mennesker plutselig blir gale og endrer personlighet, så lærer man fint lite annet enn at verden er et farlig og uforutsigbart sted og man bør holde seg unna mennesker.

Annonse

Takk, dette skriver vi ut og klistrer opp på hvert gatehjørne. Frykten for denne dobbeltstraffingen førte for eksempel til at jeg gjorde noen dårlige valg i forhold til min eldste datters samvær med sin biologiske far. Hadde jeg ikke vært så ung og visst i dag det jeg visste i dag, så hadde jeg hatt dem ugjort.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...