Bør hjemmeværende kvinner føle et ansvar for likestillingen?

[Anonym bruker]

Nå har vi sittet og diskutert kvinnedagen og likestilling her på jobben min. Vi er en bedrift med ca 50/50 kvinner og menn, og type utdanning (lengde) og arbeidserfaring fordeler seg også likt mellom kjønnene. Likevel er kvinnene her lavere lønnet enn mennene ifølge lønnsstatistikken (ligger et par prosent under, og kvinnene har ALLTID ligget under mennene). Dette beviser en ting for oss, at det absolutt ikke er likestilling/likelønn mellom kjønnene. Så diskuterer vi årsaker...da kommer vi frem til startlønn (kvinner er for beskjedne når de ber om startlønn) og til en viss grad barneproduksjon. Det er nemlig slik at mange av oss velger å være hjemme med barna, også utover de "ordinære" permisjonsukene...dette tror vi kan ha en innvirkning på lønn (vi sakker ut bak mennene).

 

Hva da med de hjemmeværende og den "nye" trenden der kvinner velger å være hjemme i mange år med barna, på tross av tidligere karriere og utdanning? Er dette med på å påvirke oppfattningen av oss kvinner i arbeidslivet? Er det med på å påvirke likestillingen i "negativ rettning"? Er det slik at kvinnene ønsker dette selv, eller "ofrer" de seg for familien og mennenes karreier? Vil vi noen gang komme til å se en fremvoksende trend med hjemmeværende fedre?

[Gjest]

Det at du velger å gå hjemme i to år med datteren din burde ikke påvirke lønnen til en kvinne som velger å ikke få barn eller kun være hjemme et halvårs tid. At det ikke ser bra ut på statistikken at kvinner flest tjener dårligere enn menn flest er vel heller noe våre politikere burde fundere over.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt for enkelt å sette skråstrek mellom likestilling og likelønn. Det er to forskjellige ting. Jeg tjener 0 kr og mannen min tjener 700000 + utbytter. Vi er alikevel likestilte, i familien.

 

Politikere burde først og fremst gjøre noe med lønnsforskjellene i det offentlige. Dessuten bør de få inn i hodene sine at vi alle ikke har de samme verdiene, ønskene og behovene. Det er først den dagen samfunnet har forståelse for at jeg har et annet behov og ønske enn f.eks mannen min, at jeg føler meg likestilt. Jeg føler meg undertrykt som hele tiden får skylden for at kvinner tjener dårligere enn menn.

[Anonym bruker]

"Merkelig" nok har du dette behovet, og deler det med en masse kvinner. I stedet for at like mange menn som kvinner "tilfeldigvis" føler samme begov.

 

Du kan gjerne føle deg likestilt med mannen din, men den dagen han blir forelsket i en annen, er du blakk og han rik. Og det samme den dagen dere blir pensjonister. Så hvis ikke han setter inn pensjonssparing og gjeldsforsikring i ditt nanv gjennom disse årene, kan du glemme likestillingen. Den er bare en skinnlikestilling, der mannen din "gir" deg litt av sine penger.

[Gjest]

Jeg synes eksempelet du gir nn 15:25 viser at vi lever i et samfunn hvor det man litt flåsete kan kalle "kvinnelige verdier" ikke verdsettes. Jeg synes det riktige ville vært et juridisk system som sikrer kvinner som velger å ta hovedbyrden av ansvaret for barn og heim ... i så fall ville nok flere menn også tatt mykere valg og tilbrakt mer tid med barna.

[Anonym bruker]

Jepp, men da må det følge penger med valget. Ellers vil ikke menn "velge" det.

 

I Danmark er det f eks ikke lenger obligatorisk pappakvote på barselpermisjonen. Og "merkelig" nok er det da bare 7,5 % av fedrene som tar permisjon! I noen få usle uker av babyens liv, liksom!

 

I Norge tar mennene det KUN fordi de vet at de ukene ellers utgår totalt. Ikke lur meg til å tro de tar det fordi de syns det er så moro å gjøre ulønna husarbeid.

 

15.25

[Anonym bruker]

Nei, der tar du feil. Den dagen han blir forelsket i en annen sitter jeg igjen med halvpraten av alle verdier vi skaper sammen. Jeg er fermdeles rik og det er han også, i alle fall økonomisk.

 

Pensjonssparing bekymrer meg ikke, disse årene jeg er borte fra arbeidslivet utgjør omtrent ingenting. Fondet mitt betyr mange ganger den usle summen jeg taper i pensjon. Har dere selv regnet ut hvor mye pensjon dere får når den dagen kommer? Tror dere virkelig at f.eks 10 år uten lønnsinntekter gjør meg fattig, og en annen som har vært i jobb rik? Jeg sparer forresten ikke penger som er øremerket pensjon, det er lite lønnsomt.

 

Gjelden min er forresten liten i forhold til verdiene jeg sitter igjen med, jeg trenger ingen gjeldsforsikring.

 

Jeg er ikke dum selv om jeg er hjemmeværende!

 

 

[Anonym bruker]

jeg tror også at den dagen det er like mange hjemmeværende fedre som mødre, det er den dagen man får lønn/pensjon for å gå hjemme og gjøre den jobben (mener her ikke kontantstøtte). Det vil aldri skje...Det er jo litt underlig at vi kvinner ser det som enklere å velge husmorrollen enn det menn gjør. Som en over her presiserte: ved å gå ut av arbeid blir man avhengig av mannen sin økonomisk, og dette mener jeg opphever likestillingen da maktfordelingen endrer seg. hvor mange kvinner der det ikke som har gått i den fellen og endt opp som skilt og "fattig"??? min mor er ihvertfall en av dem. pappa bader selvsagt i penger.

 

likestilling er ihvertfall ikke i boks enda god kvinnedag!

[Anonym bruker]

Men du taper arbeidserfaring. Dette avhenger selvsagt av hvilke type yrke du har, men mange vil finne det vanskelig å gå inn i arbeidslivet igjen etter langt fravær. De har mistet nettverk og "kontakten" med yrket sitt (dvs kompetansen er utdatert). I min jobb ville dette vært et stort moment, og jeg ville slitt med å komme tilbake etter f.eks ti års fravær. Jeg ville ihvertfall ikke kunne vært i nærheten av å konkurrere på lønn med mine mannlige jevnaldrene.

[Dunder]

En av hovedårsakene til at vi ser en økning i kvinner som er hjemmeværende (eller jobber deltid) er nok rett og slett at menn ikke har gått inn å kompensert på hjemmebane etter kvinners inntog i arbeidslivet.

 

Mange kvinner som jobber deltid eller er fulltidshjemmeværende oppgir som årsak at de ikke vil at barnet skal være 9 timer i bhg, 5 dager i uka. De tenker da at det automatisk er de som må velge mellom jobb og hjem. Det faller dem ikke inn at mannen her kunne gått inn ved å f.eks. redusere stillingsandelen sin. Det aksepteres at likestillingen går på bekostning av barna, i stedet for å forvente at mannen går inn å kompenserer for kvinners økte deltagelse i arbeidslivet.

 

Det sier seg selv at full likestilling ikke kun handler om at kvinner skal komme inn på menns arena, men at også menn skal komme inn på den tradisjonelle kvinnearenaen. Kvinner må slutte å ta som en selvfølge at menn elsker å jobbe, og at menn har hovedansvaret for å forsørge familien.

 

Jeg hører ofte kvinner si at de føler seg priviligerte som kan velge å jobbe deltid. Men denne valgfriheten er ofte forbeholdt kvinner. Svært få kvinner ønsker å være hovedforsørger, og la mannen gå hjemme eller jobbe redusert.

[Anonym bruker]

Slik blir det ikke for meg. I mitt yrke får man topp ansinintet etter 10 år. Dessuten blir ikke kompetansen min utdatert. I mitt yrke konkurrer man ikke om lønn, man får luselønnen staten har satt, med mindre man er så heldig å bo slik til at det er mulig å få jobb i det private.

 

 

[Anonym bruker]

Der er du inne på noe, Dunder. Jeg har et vennepar der begge jobber turnus. Hun har den høyeste inntekten pga høyere grunnlønn og lengre ansiennitet. Gjett hvem som har redusert stillingen (til 80%) for å få det til å gå opp med vakter, barn og hjem? Hun, selvfølgelig. Og den enkle grunn: Hvis han hadde redusert stillingen, hadde han ikke gjort like mye hjemme som når hun - det hadde derfor blitt dobbelt opp på henne.

 

Selvsagt finnes det menn som er mye flinkere på hjemmebane enn det jeg skisserer, men dessverre er det noe i at mennene fortsatt syns det er greit å overlate mange av hjemmets oppgaver til kona.

 

[Anonym bruker]

All heder til de som velger (har mulighet) til å være hjemme med barna. Er da det som er naturlig og mitt morshjerte slår seg vrang bare med tanken på å se mitt barn så lite. Bare så synd man skal lide av det økonomisk.

[Anonym bruker]

Tre spørsmål til 20:28:

 

- Hvorfor skal de som har mulighet til å være hjemme med barn hedres? Fortjener disse mer heder enn de som er ute i jobb?

- Hva mener du med at det er det som er naturlig?

- Hva mener du med at "det er synd man skal lide av det øknomisk"? Hvorfor det? Andre skal vel ikke betale for at noen skal kunne gå hjemme?

[Anonym bruker]

Liker spørsmålene dine 2104 )

 

Jeg må dessuten småle litt av de som tror at ved et brudd, så får man automatisk halvparten av mannens verdier....Vel, om han hadde startet opp et firma FØR man ble gift /ble regnet som det, så har man ikke rett på noe av verdien skapt ut fra dette.....Såfremt man ikke kan bevise at man ved og gå hjemme har utgjort forksjellen på om mannen kunne opparbeidet seg slike rikdom eller ikke...For mest sannsynlig kunne mannen klart det UTEN at kvinnen var hjemmeværende....Og da har man plutselig ikke rett på så mye..

 

Men la oss så si at kvinnen har rett på halve formuen, da må hun også ta halve gjelda.....Og selv om man summa summarum sitter igjen med en nettosum i "banken" så skal det flere millioner til før man "blir rik",- om man ikke kan gå rett inn i en godt betalt job selvsagt:.Et år eller to UTEN jobb, og man tærer fort på "delingsformuen", mens mannen bare fortsetter og øke sin, i et kanskje enda større tempo enn hva han gjorde I et forhold......

 

Slevsagt skal man velge hv aman vil selv, men så lenge FLERE kvinner en menn tar ut lengst permsijon ved fødsel, så vil vi ha i snitt en lavere lønn..VI kan rope og skrike om "gener" og "medfødte" evner så mye vi vil..Men fakta er at noen kvinner kunne tenkt seg og være forsørger og la mannen gå hjemme. Og om din datter blir en av disse kvinnene, så har du på en måte valgt for henne,...Du er med på og gjøre HENNE mindre verdt i arbeidslivet enn sin bror.....Om man går ut i jobb, og er med på og minke forkjellen mellom menn og kvinners lønn, DA har du faktisk vært med på og gi henne et mer reelt valg.....Kvinnekampen er ikke over enda, og med flere menn hjemme, jo flere goder og jo mer verdsatt vil det og være hjemmeværende bli...Vi kan ikke få menn til å skjønne verdien av "husmoryrket" før de har prøvd det....

[Anonym bruker]

Jeg synes mine barn er viktigere enn min karriere og andre kvinners likestilling. Jeg har vært hjemme i 4 år med GOD samvittighet. Høy utdannelse har jeg og jobbet i mange år.

Skal begynne å jobbe igjen om 6 mnd.

[Anonym bruker]

Hva med mannen din 21:26?

Er han hjemmeværende også, eller er han en av de som mener egen karriere er viktigere enn barna og likestilling mellom kjønnene?

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt artig med disse hjemmefruene som blir sponset av mannen sin. Veldig ofte forklarer de sine valg med at "barna er viktigere for meg enn en karriere" - og indirekte kritiserer de samtidig kvinner som er i jobb for å mene at karrieren er viktigere enn barna.

 

Disse kvinnene har i de aller fleste tilfeller menn som jobber - og menn som jobber mye. Lurer på om disse mennene får like mye kritikk av sine "bedre halvdeler"? Lurer på om de blir beskyldt for å mene at karriere er viktigere for dem en barna?

 

Jeg mener; Hvis barna er så viktig for disse forsørgende mennene, hvorfor godtar de å være skaffedyr og eneste forsørger? Hvorfor krever de ikke at fruen også bidrar litt i arbeidslivet, så HAN kan jobbe redusert og få mer tid med barna?

[Anonym bruker]

Hvis man tenker at likeverd/likestilling er å være HELT LIK menn, så er det klart at vi har svært langt igjen..

 

Men hva med å se på at "kvinnelige" verdier, som ro, ikke stress- for- å komme- seg- ut om-morgenen, skikkelig mat (ikke ferdig-vare), tid til oppfølging for hvert barn osv osv faktisk er verdier som blir nedvurdert blant oss kvinner i dag?

 

Hva med å stå på for at dette har vel så mye verdi som å tjene mye/skaffe seg karriere/"bidra til samfunnet"?

 

Kan noe av problemet være at vi vil være "likestilt" kun på manneverdens premisser?

 

Kanskje kvinnekampen også skal bestå i å sloss for retten til å legge vekt på slike verdier?

 

Til de som hyler om at de betaler for at andre skal være hjemme; Staten subsidierer barnehageplasser med mangfoldige tusen pr mnd, har du to barn i bhg og dertil hørende skattelette, er du selv gjenstand for at "andre" betaler for deg. Tenkt på det?

[Anonym bruker]

22:43: Nei, det er der du (og flere med deg) misforstår. Likestilling handler IKKE om at kvinner skal bli menn. Det handler om at både kvinner og menn må nærme seg hverandre. Kvinner bør tjene mer, menn bør tilbringe mer tid hjemme.

 

Da blir det ikke mindre tid med barna, bare bedre fordelt.

[Anonym bruker]

Hvis vi går tilbake til det at kvinner skal være hjemmeværende, mens menn skal jobbe, så går jo likestillingen tusen hakk tilbake.

Kvinner blir økonomisk avhengig av mannen igjen. Mannen mister rettigheter i forhold til barna ved et samlivsbrudd.

 

Det er få, om noen, samfunn som har råd og anledning til at halve befolkningen skal sulle hjemme, ha rolige morgener og lage god, hjemmelaget mat fra bunnen av. Det samfunnet er en utopi.

Hvordan tror du det hadde gått om alle kvinner i Norge skulle slutte i jobb og gå hjemme? Hvem skulle betalt for det? Skulle staten Norge betale ut husmorlønn? Hvor rettferdig er det? Og hvor skulle grensen gå - hva hvis mange menn forlangte å være husfedre med lønn fra staten?

 

Et land har behov for verdier ( i penger) og et skattebetalende folk i arbeid. Vi har har faktisk ikke behov for de myke verdiene du prater om, dette er ting som kun er verdifulle for de det gjelder fordi det er så behagelig.

 

Og uansett mener jeg at dersom vi HADDE råd til å la halve arbeidsstokken gå hjemme, så burde dette fordeles likt mellom kvinner og menn. Som mann ville jeg aldri godtatt å være forsørger og skaffedyr mens fruen gikk hjemme og etablerte et forhold til unga mine jeg aldri hadde anledning til å skape selv, fordi jeg jobbet hele tiden...

[Anonym bruker]

Hos oss jobber ingen av oss fult, begge ønsker å være mer sammen med ungene. Så vi jobber ikke fult noen av oss, slik at vi begge er mer hjemme med ungene. Vi jobber ca 70prosent begge to, og det går rundt hos oss. Vi vil heller ha bedre tid sammen med ungene enn mye bedre økonomi akkurat nå.

 

Vi blir møtt med mange forskjellige meninger om dette.

[Anonym bruker]

Likestilling i praksis 22:54, I like:)

Så mye mer rettferdig å fordele det på denne måten, så BEGGE foreldrene får mer tid med barna! I stedet for at en skal jobbe redusert/ikke jobbe mens den andre jobber ræva av seg.

[Anonym bruker]

Det er kun rettferdig med en 50/50-deling dersom det er det begge ønsker. Det må være greit at mor eller far ønsker å være hjemme med barna fulltid.

[Anonym bruker]

Nå må jeg le!

Ro og hjemmelaget mat er kvinnelige verdier??? Ikke hjemme hos oss i alle fall, her er det jeg som står for tempoet.

 

Syns mennene ska se til å legge vekt på slike verdier, nå må det da være deres tur å gjøre noe nytt! Mannen din kan ta og likestille seg litt på de kvinnelige premissene du nevner og koke blomkålsuppa di helt fra frøstadiet, så du kan komme deg i jobb og gjøre et ærlig arbeidsslag. Våre formødre gikk ikke rundt på dagtid og bare "passet barn", de hadde et helt småbruk eller en husmannsplass. Å gå og tørke støv av en lettstelt leilighet i byen er ikke god nok grunn til å være hjemme.

 

Hyggelig når pensjonen skal fordeles, du da, får du som fortjent.