Har ikke hørt fra datteren min hele denne samværshelgen...tar jeg på vei...eller?

[Anonym bruker]

Datteren min er 5,5 år. Hun har samvær med far fra torsdag ettermiddag til tirsdag formiddag annenhver helg. I det siste har kommunikasjonen med far vært dårlig/ikke til stede.

Denne samværshelgen hentet han henne i bhg fredag ettermiddag og samværet er da skjøvet en dag frem så hun kommer hjem i morgen, onsdag. Han bor i en annen by. Jeg har ikke hørt fra han i det hele tatt siden fredag morgen og når jeg ringer går anropet rett til hans telefonsvar. Har sendt sms og spurt om han kan la henne ringe meg, men ikke noe svar der heller. Vi pleier alltid å snakke sammen en til to ganger ved hvert samvær, sender hverandre sms om at f.eks hentingen fredag gikk bra og han snakker jevnlig med henne når hun er hos meg samt smser om mmser om det er noe.

Kjenner jeg blir stresset av at jeg ikke kommer gjennom på telefonen og at han ikke svarer på sms. Vet at datteren min forventer at vi snakker sammen da hun er vant til det. Hva syns dere?

[Anonym bruker]

oi, forstår kjempegodt at du blir stresset! Jeg hadde ikke likt det!

Håper alt står bra til med datteren din!

Kunne du kanskje kontaktet foreldrene til BF bare for å høre at alt er ok?

[Anonym bruker]

ring foreldrenne hans? jeg mener det er noe man som mor burde for lov og forvente at iallefall far kan gi beskjed om at alt gikk bra når han hentet henne i bhg på fredag. og han burde være tilgjengelig på tlf så lenge han har jentungen.

[Anonym bruker]

Han bor sammen med faren sin. Jeg vurderte å ringe, men de blir så sinte på meg om jeg gjør det. Vet at hun har det bra, så er ikke bekymret sånn sett. Det bare føles helt feil at hun og jeg ikke har snakket sammen i det hele tatt etter hun dro til han. Og kjenner jeg han rett er han i et kranglete hjørne igjen siden han ikke er tilgjengelig. Fikk beskjed fra barnehagen om at han hadde hentet henne etter stengetid fredag, alt for sent rett og slett...

Syns det er viktig at hun får ha god kontakt med oss begge hele tiden. Blir så feil å ikke snakke med henne på så lang tid, spesiellt når jeg selv følger opp kontakt med han hele tiden. Holder han oppdatert og sørger for at hun ringer når hun vil snakke med han, sender bilder på mms osv.

[Anonym bruker]

Stadig vekk blir jeg forundret over hvor ukritiske folk er til valg av partner å få barn med. På den annen side, hvis du vet at hun har det bra, hva er problemet? Noen få dager klarer du saktens. Det er nok verre for deg enn for henne, hun er jo tross alt med pappaen, det er du som er alene hjemme og savner.

Jeg må innrømme at for meg høres det litt sytete ut, har du fått barn må du våge å gi slipp. Du som har barn med annen enn han du bor med må gi slipp tidligere enn noen av oss andre, men sånn er det. Can't have your cake and eat it too.

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om meg. Det handler om at far er helt utilgjengelig selv om vi har en avtale om kommunikasjon oss i mellom. Noe som faktisk er viktig når man har barn sammen. Jeg har ikke sagt noe mer om han enn dette, så hvordan du kan påpeke hva slags valg av far jeg har tatt forundrer meg faktisk.

Vi har hatt samværsavtale siden hun var et år, så dette er en situasjon vi alle tre er vant med. Det er ikke slik at jeg sitter og savner henne ( savner henne, men ikke slik du insinunerer) eller er bekymret for henne. Det eneste som bekymrer meg er at jeg vet av erfaring at når han gjør slikt, er han kranglete for et eller annet - og vår datter er vant til å ha god kontakt med oss begge selv om hun er hos han eller hos meg. Det er hun fordi vi som foreldre har vendt henne til det fordi vi syns det er viktig for henne. De få gangene det har skjedd at han har vært utilgjengelig mens hun er hos han har hun stillt meg masse spørsmål når hun kommer hjem av typen "hadde du ikke tid til å snakke med meg, mamma?" og det er ikke ok. Vanligvis fungerer dette utmerket.

[Anonym bruker]

Hadde kalt han inn til mekling å fått ned tlf kontakt i samværsavtalen. Mener ihvertfall han kan gi beskjed om at barnet er hentet, ihvertfall når det er sånn at han kommer for sent i bhg.

 

En må også tenke på barnet oppi dette. Jeg har gjennom jobben møtt mangt en skilsmissebarn og de kan sitte med tanker en ikke trodde noen kunne ha. Om en først blir glemt av faren sin slik at en ender opp med å være eneste barn igjen i bhg og deretter tror at mamma ikke har tid ringe i helgen kan selv et barn føle seg avvist..

Eller mener kanskje alle her at et barn ikke vil oppfatte at hun blir hentet etter stengetid? Og at hun bare må finne seg i situasjonen? Frasen her om at barn er tilpasningsdyktige passer ikke i alle sammenhenger.

 

 

[Anonym bruker]

"Har du fått barn må du våge gi slipp"

Virkelig dagens kommentar.

 

Blir stadig overgitt over folk som kritiserer andre sine valg av partnere. Folk kan forandre seg, og spesielt etter samlivsbrudd. Om du ikke har erfaring med dette skal du prise deg, og barna lykkelige, MEN ikke rakk ned på dem som opplever det.

 

Utrolig mange som gjør dette her inne, samtidig som det daglig er innlegg her fra frustrert damer som blir forlatt. Regner med noen får seg et realitetsjokk!!

[Anonym bruker]

Vi har det i samværsavtalen faktisk.. Skriftlig ang. telefonkontakt, at vi begge ønsker å stille opp for hverandre om det er noe ( typ fleksible ved sykdom, dødsfall, krise på jobb o.l), at hun skal få delta på viktige hendelser i begge familier som bursdager, bryllup osv. -Blant annet. Samværsavtalen vår er så utfyllende og vanntett at den dekker det aller meste.

Mine barn har aldri før vært de siste som stod igjen etter stengetid i barnehagen. Jeg var selv tre timer unna fredag ettermiddag noe som skulle være helt ok da han skulle hente i barnehagen - for første gang siden hun begynte i barnehage da hun var 2 år. Det burde gått på skinner. Og det er normalt å sende en sms om at "hun er hentet, alt ok". Ped.leder kom til meg mandag og påpekte at hun ble hentet etter stengetid. En smule flaut fordi 1. det skjedde og 2. jeg ikke visste det.

[Anonym bruker]

Fredag-onsdag ettermiddag er nesten en uke uten mamma. For en jente på 5 år er det mange dager uten å snakke med den andre forelderen når hun er vant med tlfkontakt.

 

Er hun som normalt i bhg disse dagene?

[Anonym bruker]

Ja, det er for lenge. Han bor i en annen by. 1,5 time i bil hver vei herfra. Så hun er ikke i bhg når hun er hos han. Så det er jo fullstendig miljøskifte for henne hver gang.

[Anonym bruker]

Kanskje dette er en litt krevende samværsform. Mulig det finnes andre modeller?

[Anonym bruker]

Krevende? - ja! Mulig å gjøre noe med før skolestart? - Nei.