"En avslappet fødekvinne har mindre vondt" - ja, det er lett....

[Anonym bruker]

Leser om fødsel, har 7 uker igjen før nr. 2 ankommer. Første fødsel gikk helt greit, men det var hinsides vondt uten noen form for bedøvelse. Lå og spente meg kraftig fra 5 cm til hun var ute. Pusteteknikk var helt fraværende, alle muskler i hele kroppen var i helspenn i sikkert 3 timer. Men hvordan i all verden greier noen å slappe av med slike smerter??? Skjønner at adrenalinet hindrer utskillelse av endorfiner, men altså...?!

 

Tips? Sitter det i hodet eller?

[Anonym bruker]

Ja det sitter i hodet.

 

Du må stole på kroppen din og la den jobbe, den vet hva den skal gjøre.

Jeg går veldig inn i meg selv når det står på det verste og bare lar kroppen jobbe. Vondt? javisst, men en er tøffere enn en tror. Og pusteteknikkene kommer da helt naturlig for deg, uten at du må tenke over det.

[Anonym bruker]

Jeg har en tendens til å spenne meg, spesielt når jeg har vondt. Og jeg fryktet dette ville gjøre vondt verre under fødsel.

Så mot slutten av svangerskapet begynte jeg å tenke mye på at jeg måtte huske å puste, og samboeren minn fikk også innprentet at han måtte hjelpe meg med å huske det under fødselen.

Men jeg tror det må ha lagret seg godt i underbevisstheten, for når fødselen var i gang og riene var godt merkbare kom pustingen helt av seg selv. Gikk inn i meg selv, og hadde fullt fokus på å puste godt inn og rolig ut.

Det føltes som det mest naturlige å gjøre, jeg hadde god kontroll og behersket riene godt av dette. De var absolutt overkommelige, og jeg kan egentlig si det ikke var vondt. Fødselen var i tillegg igangsatt, og jeg hadde 2-3 minutter mellom riene hele veien.

 

Epiduralen som jeg hadde vært klar på at jeg skulle få om jeg følte behov, ofret jeg ikke en tanke. Og ikke annen smertelindring heller for den saks skyld.

 

En annen ting er at jeg ikke gruet meg til fødsel på forhånd, og hadde en avslappet holdning hele veien.

 

Nå er jeg gravid igjen, og har termin om knappe 2 måneder, og jeg er ikke nervøs for fødselen i det hele tatt. Jeg vet at jeg takler det, og kan ikke gjøre så mye annet enn å ta det som det kommer.

[Anonym bruker]

Det er jo i grunnen vanskelig å sare på, siden alle opplever en fødsel forskjellig.

Men ja, jeg tror det sitter i hodet. Det gjør selvfølgelig vondt for alle, men jeg tror det gjør mer vondt for de som får panikk og bare spenner seg og tenker at dette er helt jævlig. For får man først panikk, tror jeg at det er kjørt hvis man ikke klarer å hente seg inn.

Hvis man klarer å tenke på at ja, det er vondt, men det er ikke en farlig smerte, det er en helt naturlig smerte som kroppen lager selv, da tror jeg det er lettere. Kroppen gjør hele jobben for oss, det eneste vi må gjøre er å la den få gjøre det den kan best. Dersom vi klarer å slappe av (så godt det lar seg gjøre) under hver ri, er den mye mer effektiv, og da hjelper vi kroppen til en raskere fødsel.

Ta en og en ri som den kommer. Det er jo toppen av riene som er vondest og de varer jo ikke evig lenge. Prøv og puste inn med nesa og ut med munnen og bare fokuser på at du må prøve å slappe så mye av som mulig. Det gjør du hvis du klarer å puste rolig under riene. Når den er på vei nedover igjen, kan man slappe av og tenke på at nå er du mye nærmere enn forrige ri.

 

[Anonym bruker]

jeg har også en tendens til spenne meg når jeg har vondt. Faktisk så fikk jeg en varig muskelskade pga spenninger i kroppen etter en skade.

 

Likevel klarte jeg å slappe av under fødselen. Jeg brukte en avslapningsCD som jeg lånte på biblioteket, som funket fett! Det er rolig og veldig behagelig musikk og en vakker rolig stemme som prater. CDen varte i 40 min, men det føltes ut som om det hadde gått ti min da den stoppet. Hørte på den to ganger i tillegg til at jeg hadde fylt opp Iphonen med rolig musikk fra bl.a Enya, Sissel Kyrkjebø og andre jeg ikke husker navnet på (hører vanligvis ikke på slik musikk). Jeg fødte også uten smertestillende.

[Anonym bruker]

Det sitter nok i hodet

jeg går inn i meg selv og nesten i en egen dans under riene... vugger meg frem og tilbake og konsentrerer meg veldig om pusten

Gleder meg til jeg snart skal føde nr 3!

Men har hatt epidural med begge de to første! Det tar bort bare riene i magen! Man kjenner fødselen like godt

 

 

Lykke ,lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for tipsene jenter! Jeg får prøve så godt jeg kan å puste rolig. Problemet sist var jo bare at jeg ikke hadde pauser mellom riene, eller i hvertfall ikke smerte-pauser. Smerten var konstant fra 8 cm og til hun var ute. Jeg måtte bli fortalt at nå hadde jeg en ri, og bli fortalt at nå måtte jeg presse (null trykketrang). Husker bare at det var et eneste langt smerte-helvete, selv om alt var "normalt". Lurer litt på om lystgass kan være noe for meg...hvis de tilbyr det på Ullevål lengre..?

 

HI

[Anonym bruker]

Det er i hodet, det sitter..

 

Jeg har i tillegg svææært smertefulle menstruasjoner, og med en gang jeg spenner en muskel, så blir smertene 100 ganger værre. Ligger jeg i ro, i en relativt behagelig stilling, og puster godt og avslappet (jeg "slipper" kjeven t.o.m.), så er det mye mere overkommelig. Men nå er det ikke sånn at man kan ligge bom i ro på sofaen i to dager når mensen pågår da.....desverre..!!

 

Jeg lærte meg det p.g.a. at jeg fikk angst her plutselig for noen år siden. Dårlig pust gjør en kvalm, gir smerter ikke bare der det gjør vondt, men man skaper spenninger og smerter andre plasser i kroppen også. Men å puste godt og riktig, tar noen lange magedrag, så kom jeg over anfallene der også.

 

Lær deg pusteteknikker, og øv masse på dem, så kommer det av segselv. Øv deg også på å slappe av i heeele kroppen. Armer, bein, ansikt, rygg o.s.v. Det kan være hjelsomt dersom panikken tar en.

[Anonym bruker]

Jeg vet, men det stemmer faktisk... Klarte det litt på andre fødselen, fordel å ha født før. Jeg tvang meg liksom til å prøve å slappe av, og til å puste så dypt som mulig, NED i magen og ned i smertene på en måte, og det hjalp!! Glem overfladisk pesepust, dyyyypt need i magen gjelder!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er ingen fødsler som er helt like, ikke en gang dine egne, så det kan godt hende du får en annen opplevelse av riene denne gangen. Tenker på det du forteller om at du ikke hadde pauser mellom riene, det kan det godt hende du opplever denne gangen.

 

Jeg syntes det var mye lettere å takle riene når jeg sto enn når jeg lå, var veldig bevisst dette med at man ikke skal spenne kroppen og la bekkenet åpne seg. Jeg holdt meg fast i sengekanten eller vinduskarmen når riene kom og vugget forsiktig bekkenet frem og tilbake. Jeg telte meg gjennom riene de første 7-8 cm, jeg visste da at smertetoppen ville være på et bestemt tall med det tempoet jeg telte i. Jeg telte ganske sakte og merket smerten økte og økte opp til 6-7 også dalte den sakte til rien var over på omtrent 12. Det hjalp meg veldig til å tåle smerten, jeg visste jo at bare jeg holdt ut til 7 var det værste over.

 

De sier du skal være bevisst hendene dine, om du knytter hendene er alt annet også forknytt, så åpne hendene gjennom rien, da er sjansen større for at du lar kroppen jobbe med riene og ikke mot dem.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det likt som deg, HI, med nr. 1 (konstante smerter, ingen pressrier, de måtte fortelle meg at jeg hadde rier). Men med nr 2 fikk jeg skikkelige pressrier med pause mellom! Utrolig deilig, plutselig skjønte jeg hva alle andre sa om at "kroppen jobber for deg". Håper du også får det slik neste gang! Vondt, ja, men ingenting i forhold!

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Fødsel nr 1 hos meg var igangsatt og veldig vond.

 

Fødsel nummer 2 sto jeg mye i prekestolen, jobbet mye med å slappe av i bekkenet og la tyngdekraften hjelpe til. Svaiet frem og tilbake i hoftene under riene. Og det fungerte utmerket! Jeg tok 1 rie av gangen, pustet godt gjennom dem og hang på prekestolen

Slappet mye bedre av, følte at jeg jobbet sammen med riene, ikke mot dem og hadde en FLOTT fødselsopplevelse. Var fast bestemt på å få med meg alt som skjedde, kjenne på kroppen hvordan naturen fungerer, og rett og slett være tilstede :-) Visste at det kom til å bli min siste fødsel så ville ha med meg ALT hehe

 

Hadde ingen smertelindring med noen av dem, men etter nr 1 var jeg fast bestemt på at hun skulle være enebarn. Etter fødsel nr 2 kunne jeg fint ha gjort det igjen.....en fantastisk og flott opplevelse som jeg gjerne skulle opplevd flere ganger, men holder med 2 små for meg :-)

 

Masse lykke til med fødsel, håper du får en like flott opplevelse som jeg hadde :-)

 

[Gjest]

Beveg deg er mitt råd. Hvis du går/beveger deg er du nødt til å fokusere på pusten. Jeg brukte prekestol til å holde meg i og syntes det var veldig ok Forresten er ofte andre fødsel mer ok enn første da man vet mer hva man går til

[Anonym bruker]

Her var det masse gode tips, jenter! Kanskje det går fint, likevel:)

 

HI

[Anonym bruker]

Det går faktisk an! Jeg smålo av jm når hun sa det til meg på siste kontroll, tenkte at det er nok lettere sagt enn gjort, haha.

 

Men tro det eller ei, det jeg fokuserte på når riene kom for fullt var pustingen og tenkte på avspenning hele tiden.

 

Slapp av i kjeven, ikke knytt hendene - ta gode åndedrag inn gjennom nesten og utpust med munnen.

 

Jeg hadde og et karaktersystem på hvor kraftige rier jeg hadde - lukket øynene hver gang neste ri kom for å konsentrere meg om å slappe mest mulig av. Og nei, det var ikke så vondt at jeg trodde jeg skulle dø!

Verste du kan gjøre er å anspenne deg og jobbe i mot kroppen, kroppen vet veldig godt hva den skal gjøre så alt du må passe på er å samarbeide.

 

[Anonym bruker]

Det går fint an!

 

Men det handler faktisk om å puste og jobbe MED kroppen og ikke imot...hørest jo ut som en vannvittig klisje, men dersom du er bevisst på å puste og slappe av mest mulig, så funker det.

 

Jeg hadde god hjelp av å lese en bok som het naturlig fødsel før jeg fødte - det var riktignok en bok om bla. hjemmefødsler som jeg absolutt ikke vurderte, men den ga meg iallfall litt å tenke på som jeg faktisk brukte bevisst under fødselen.

 

Jeg tror det viktigeste er å gå inn i fødselen med en innstilling om at dette klarer kroppen å gjennomføre, så får man heller ta det som det kommer om man trenger smertelindrende! Jeg synest alt for mange har bestemt seg på forhånd om at de skal ha epidural eller lystgass eller whatever.

 

Jeg hadde en kjempefin og rolig fødsel med stearinlys og musikk. Blir helt avslappet i kroppen bare av å tenke på det! Og har lagt inn bestilling om en lik fødselsopplevelse neste gang...............................................

[Gjest eelis+kian ♥]

Det sitter i hodet. Selv brukte jeg visualisering som en avslappingsteknikk. Jeg så for meg at jeg lå oppå en bølge og fløt. For hver ri ble bølgen større, men siden jeg lå oppå den, ble jeg ikke affisert. Så pustet jeg. Og puuuustet. Med hele magen.

 

Så lenge man fokuserer på å puste rolig og kontrollert med hele seg, og man prøver å slappe av, går det bra. Badekar bruker å hjelpe når man er anspent, i hvert fall gjorde det varme vannet underverker for meg (jeg spurte jm om jeg kunne komme og bade hos dem hveeeer dag!).

 

Jeg klarte meg uten smertestillende, og det tok bare fire timer fra 2 cm åpning til gutten var ute (førstegangsfødende). Jeg er overbevist om at det gikk så lett og fort fordi jeg slappet så godt av. Det var nesten behagelig å føde, syntes jeg :-)

 

En annen lur ting er å be jm om hjelp til å slappe av. Ofte er de flinke til å gi tips underveis.