Hva er det frekkeste du har opplevd av en venn/venninne?

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

HAdde en litt perifer venninne på besøk, koselig nok det. Måtte på do en tur, da jeg kom tilbake satt hun og gikk gjennom telefonen min. Ble så paff at jeg fikk meg ikke til å si noe..men etter den gangen passer jeg på å ta den med meg. HAr ikke noe farlig eller hemmelig på den, men den er jo..privat da! Hun kan og finne på å gå gjennom skuffene mine, lese på Facebooksiden min over skuldra på meg, plutselig bare dukke opp når jeg er med andre venner ( hun er ikke helt sosialt smart, men snill på sitt vis da..)

[Anonym bruker]

Kanskje ikke frekt i andre sine øyne, men venninner som taster melding eller prater leeenge i tlf når de er på besøk eller jeg hos dem, er så irriterende! Man føler seg ikke akkurat viktig eller verdsatt :-( Har særlig en venninne som gjør dette til stadighet :-( Kanskje vet hun ikke om det selv?

[Anonym bruker]

En venninne hadde lånt penger av meg, rundt 500,-

Så kom hun hjem fra ferie i Tyrkia og gir meg en parfymeflaske, fake sådan, i stedet for pengene hun skyldte meg. "Jeg kjøpte denne til deg jeg - for pengene jeg skylder deg". Sa det på en sånn måte at det virket som om hun hadde gjort meg en tjeneste...

Ble paff og fikk ikke sagt stort..

Parfymen lukta ikke bra og gikk rett i søpla..

[Anonym bruker]

Jo, akkurat det synes jeg også er frekt 07:20. Har også ei venninne som hadde for vane å gjøre dette. Utrolig irriterende.....Blir til stadighet avbrutt, og sitter og venter, venter, venter.....Er så man angrer på at man har kastet bort tiden på besøk.....

 

Samme venninne hadde også for vane å be om hjelp til f.eks. nedvask. Når jeg kom, så måtte selvfølgelig hun avsted for å ordne ett eller annet, og jeg ble stående alene med alt.....Skulle også på jentetur jeg og henne, og da jeg kom hadde hun invitert en hel haug med ukjente gutter (!) til fest på hytta....(hun var VELDIG singel da;-)

 

Gidder ikke no mer av "venninner" som kjører sitt løp, og som gjerne kjører over deg på veien.....

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed at jeg var den lateste jentungen hu hadde møtt og mer bortskjemt drittunge skulle en leite lenge etter. Jeg var en så stor egoist at jeg var nødt til å ha snylta på henne i alle år vi hadde kjent hverandre...

 

..vi mista litt kontakten etter at jeg fikk diagnosen sosial angst.. Snakk om god venninne du! Den der angsten var bare en unskyldning så jeg kunne sitte på ræva å bli varta opp :-|

 

Jeg sa bare at hvis det var sånn hun tenkte om meg, så hadde vi ingenting som venner å gjøre. "Nei, venner har vi ALDRIII vært!!", fikk jeg til svar.

 

Greit, hun har ikke det enkelt selv, altså, men.. Man sier ikke sånn til venner! Ikke til ukjente heller for den del! Vi kommer nok aldri til å snakke sammen igjen.. Det der kan jeg ikke tilgi uansett hva hun sliter med selv, altså.... Da er det faktisk bedre å holde kjeft.