Hvor lenge "holder dere ut" før dere ber om sykmelding?

[Ida - mamma til 2 søte små]

Jeg begynner å bli ganske plaget av disse bekkensmertene. Kommer meg gjennom arbeidsdagen, men er så og si liggende på ettermiddag/kveld. Har også noe søvnproblemer pga dette. Har ei lita tulle på to år å ivareta også, så kan ikke tillate meg selv å bare slakke på ettermiddagen. Så da lurer jeg da.. hva slags erfaringer har dere? Hvor "tidlig" eller "sent" ber dere om sykmelding?

[Maigutt ♥født♥]

Hei!

 

Jeg ble sykemeldt med en gang, var da 13 uker på vei (er nå i min 29 uke)... Fikk da beskjed av legen at lenger jeg presset meg, større sjanse var det at jeg skulle bli plaget i ettertid av fødsel..

Hadde en periode der jeg fungerte litt bedre etter sykemld, men nå trur jeg det er like før jeg må vurdere krykker..

Ta kontakt med legen, så får du høre hva han/hun sier..

 

Lykke til =)

[helene0: jan09+jun11]

Sist presset jeg meg til det ytterste. Det medførte nesten depresjon, voldsomme smerter og at det tok 1,5 år å bli bra etterpå.

 

Denne gangen begynte jeg å ta hensyn veeldig tidlig (uke 3), og har hatt gradert sykemelding fra uke 12 (økende fra 20 % til i dag 60 % i uke 27). Dette har fungert greit for meg og jeg har mye mindre smerter enn sist selv om det begynte mye tidligere. Jeg kan nok ikke stå lenger enn et par uker til i jobb, men er stolt av at jeg har klart å ta såpass hensyn til meg selv at jeg har hatt noe overskudd til meg selv, jobben og familien.

 

Jeg tenker sånn: det er bedre å ha det bra hjemme enn dritt på jobb. Denne holdningen fører til at jeg jobber det jeg kan, men uten at jeg må ligge hele ettermiddagen og kvelden og konstant dritvondt.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig usikker på det samme. Fikk bekkenløsning nå i overgangen til 3. trimester, og har lyst å jobbe helt ut til permisjon. Jeg føler meg nogenlunde brukbar på jobb, og har fått all den tilpassingen som er mulig, men jeg virker ikke i det hele tatt når arbeidsdagen er slutt, og har så vondt på natta at jeg nesten ikke sover. Jobber 50% nå, men ikke sykemeldt pga bekkenet, det er pga fortsatt ekstrem kvalme. Så har rett og slett jobba lite dette svangerskapet, og vil så gjerne jobbe mer. Spørsmålet er bare, blir man verre av å gå på jobb sånn at man burde hatt en sykemelding?

[LilleLovely00]

Jeg hadde en annen tråd om det samme.. fikk bekkenløsning for alvor rundt uke 20, men "overlevde".. gikk litt rart og hadde vondt om kvelden men ellers gikk det greit. Etter jul ble det mye verre, klarer ikke stå mer enn et par minutter og kan ikke gå mer enn et par hundre meter før det stopper helt opp. På vei til og fra jobb fikk jeg sjelden sitteplass på t-banen og slet mye, men det gikk greit å være på jobb. Men hver kveld ble tilbragt på sofaen som grønnsak... Etterhvert fikk jeg hjemmekontor og jobbet hjemme to ganger i uka. Klarte det greit frem til uke 35, da var det full stopp. Det var faktisk arbeidsgiver som sa at jeg skulle sykemelde meg, det var uansett bare et par uker igjen til perm.. Legen hadde tilbudt meg sykemelding de siste gangene jeg hadde vært der, men jeg skulle "klare meg" og sa nei. Men nå ringte jeg til legen, ba om sykemelding og fikk det på dagen. Tilstanden var da slik: kan ikke stå og lage middag, kan ikke gå tur med hunden rundt kvartalet, skrittene mine var ca 10 cm lange og det gjorde ogs¨å vondt å sitte (så da funket ikke hjemmekontor lenger).. Nå går det litt bedre, klarer morgenturen med bikkja i hvert fall! Så det er tydelig at sykemelding hjalp.

[Fornøyd_3barnsmamma ;)]

Jeg har hatt bekkenløsning i alle svangerskapene. Bekkensmertene var helt forferdelig etter fødsel nr 2, men ble gradvis bedre fram til neste svangerskap. Jeg klarer meg greit på jobb, men ligger som regel på sofaen resten av ettermiddagen/kvelden. Legen har sagt opp til flere ganger at nå er det på tide å sykemelde seg, men jeg er så sta denne gangen...vet at jeg får det bedre hjemme nå, men liker meg i jobben

Har 2 barn som trenger meg etter jobb, så det hadde vel vært greit å sykemeldt seg snart. Har 2 uker igjen til permisjon....

Skal bare , bare først.....

[Anonym bruker]

Dette er mitt 3. svangerskap. Jeg har jobbet fullt ut de to første, men nå begynner bekken å plage meg såpass at jeg vurderer å be om sykemelding. er i uke 23.

 

Er også utrolig trett og sliten. Blir mye sofa på kvelden, og lite ork til familien. Noe jeg syntes er veldig dumt.

 

Bekkenproblemene er ikke konstante. Men jo mer jeg gjør, går, bruker kroppen, dess verre blir det i dagene etter. Tar jeg det med ro, så merker jeg at jeg kan ha noen fine dager etterpå. Reise til og fra jobb på t-bane og glatte veier føles ikke godt! ei heller møteromsstoler og mye sitting på jobben.

 

 

[Bimme]

Jeg har ventet alfor lenge... Begynte å få bekkensmerter i uke 21, men holdt ut på jobb, og ellers travle ettermiddager hjemme med 2 barn og aktiviteter.Da var smertene helst i korsryggen og nedover/rundt halebeinet, og jeg stivnet/dovnet hvis jeg gikk ute. Kjenner meg igjen i den "skal bare, skal bare først", og har pyntet på formen for omgivelsene rundt. Nå er jeg i uke 33 og PANG!

Nå er det over og ut. Konstante smerter, om jeg ligger, sitter, går eller står. I lysken og skambenet, me det er ryggen som tar knekken på meg. Kan omtrent ikke gjøre noen ting! Griner meg i søvn nesten hver kveld pga smertene. At det fortsatt er 7 uker til termin er deprimerende å tenke på

Er henvist til fysio, håper på plass!!

 

Så mitt råd til deg: Ikke tyn deg for lenge, men få en sykemelding, eventuelt redusert i alle fall.

Lykke til! Håper du ikke blir verre!

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også sykemeldt så fort det ble oppdaget at det var bekkenløsning, jeg hadde vel kanskje slitt med det i to uker og det var blitt verre. Det er nettopp det med at plagene kan bli varige som gjør meg skremt. Jeg vil ikke presse meg på jobb, for så å bli plaget med dette i årevis etterpå...!

Og i tillegg har jeg en sønn på fem som jeg er alene med hele uken (da pappaen jobber borte og kun er hjemme i helgene).

Så da må man ha litt overskudd til han også.

Jeg ble sykemeldt i slutten av april og har termin i starten av september.

Og jeg synes det er myyye bedre av å ta det med ro, jeg er ikke mye plaget nå.

men hvis jeg går litt eller er litt aktiv så kjenner jeg det godt...så det er nok best å holde seg i ro.