Er det noen veldig store damer som har gått gravid og født her?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på 130kg +++

 

Hvordan gikk svangerskapet og fødselen? Ville dere ha gjort det igjen om dere kunne ha valgt? Jeg er litt usikker på om jeg skal tørre å bli gravid....så takknemlig for svar!

[Anonym bruker]

Jeg har startet med 115 i begge mine svangerskap. Sist gikk jeg opp rundt 13 kg, 5 forsvant med fødsel og resten var borte en uke etter på (mye vann). Nå er jeg 34 uker på vei og 123 kg.

 

Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner knyttet til vekt, har en vond ryggkors som skyldes arveligefaktorer (min far har det samme og han er høy og tynn). Barnet blir liggende å presse på ryggen, som gjør at jeg ikke tåler så store belastninger.

 

Fødselen gikk kjempe fint, barnet var ute på ca 4,5 time og var rundt 3400 gram. Det er jo alltid noe, pressriene mine varte i lengste laget i følge jordmor men ikke noe uten for normalt. Det ser ut som det barnet jeg går med nå får ca samme fødselsvekt.

 

Jeg har ikke vært spesielt flink i mine svangerskap heller med trenging eller mat. Har spist det jeg har lyst på, men det er klart at matinntaket blir ofte og små posjoner siden er det liten plass i magen:) Så det er kanskje noe å lære for tiden etter på, lite og ofte er best for meg;)

 

Husk at man får en del ekstra oppføling med ekstra kilo, men det betyr ikke at du må få komplikasjoner. Det betyr bare at du og barnet ditt blir ekstra godt i vare tatt. Ikke la kiloene stoppe deg fra den fantastiske opplevelsen det er å få barn.

[Dalmore]

Jeg var såvidt 130 + da jeg ble gravid i fjor høst. Har altså ikke født enda, men er godt på vei! (27 uker nå)

 

Jeg var godt i gang med å legge om livsstilen da jeg ble gravid, og det er jeg veldig glad for nå. Jeg hadde ganske gode treningsrutiner inne, jeg visste hva jeg likte å gjøre og hvor mye jeg kunne presse meg, og jeg hadde sluttet å spise sukker osv. Det har nok vært en stor fordel! I tillegg meldte jeg meg tidlig på Adipol-oppfølgingen på Riksen, som har vært midt i blinken for meg. Den krever jo endel av deg, men samtidig føles det veldig trygt med den ekstra oppfølgingen.

 

Jeg har til nå ikke gått opp ett eneste kilo, men står bom stille på startvekten. Det er jeg faktisk veldig stolt av - særlig siden det bor TO små bebiser inni magen min! Jeg var ganske kvalm i starten, men holdt det i sjakk med småspising og da er det enda bedre å klare å ikke gå opp noe. Jeg har ingen vondter noe sted, blodtrykket er bittelitt høyt, men ikke faretruende. Det eneste som ikke er superbra, er at blodsukkeret mitt er litt i høyeste laget. Forsøker å spise veldig sunt og håper at det ikke har blitt enda høyere på neste måling om noen uker. I så fall får jeg bare ta det med på kjøpet.

 

Jeg var akkurat der som du er nå før jeg ble gravid, vi var egentlig klare for å begynne prøvingen, men jeg ville gjerne ned 10 kilo først. Klarte 7-8 kilo på 6 mnd, og da klarte vi ikke å vente lenger. Tenkte at det kom til å ta lang tid å bli gravide, så vi startet prøvingen samtidig med at jeg fortsatte trening osv. Men vips, på 2. prøveperiode satt den, gitt! Jeg må innrømme at jeg tenker mye på at min overvekt er dårlig for barna, og har hatt mye dårlig samvittighet. Tror jeg gjerne skulle vært mye tynnere i et evt neste svangerskap, men samtidig så ser jeg jo at det har gått ganske så bra med meg til nå i dette!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

Med mitt første barn var startvekten min134 kg, jeg la på meg 15 kg totalt. Svangerskapet var relativt fint, var en del trett i begynnelsen og fekk bekkenløsning på slutten, men det er vel og relativt normalt:)

 

Fødselen gikk greit, litt lang(36timer) men det er og ofte normalt når man er førstegangs og ikke vet helt hva som skjer med kroppen.

 

Denne gang var startvekten 145, har til nå ikke gått opp noe (er 22 uker), og svangerskapet går fint. Er bare trøtt slik som sist...

 

Er jo selfølgelig dager og stunder jeg tenker på hva i himmlensnavn jeg har begitt meg ut på, og at jeg burde slanke meg først. Men viss jeg skal ned i en ideel vekt for å få barn, så hadde det ikke blitt barn før jeg hadde blitt 40...

 

Men alt i alt så har det gått veldig bra, og jeg gleder meg til å bli tobarnsmamma:)

[Anonym bruker]

Første gang jeg var gravid startet jeg på 119 kg (hadde gått ned fra 127 kg i tiden før, muligens derfor vi endelig klarte å bli gravid). Hadde høyt blodtrykk på forhånd, og dette hadde jeg også under svangerskapet. Fikk god oppfølging. Endte opp på 133 kg og fødte 9 dager over termin, barnet veide 3800 g. (Jeg gikk ned alle kiloene jeg la på meg i svangerskapet i løpet av noen uker, men i årene etter sneik de seg tilbake, gitt...)

 

Andre gang jeg var gravid startet jeg på 127 kg, og denne gangen var blodtrykket ikke bra. Fikk masse oppfølging og endte opp med å bli innlagt med begynnende svangerskapsforgiftning. Var 136 kg på slutten. Ble satt i gang og fødte en uke før termin, barnet veide 3500 g. (Gikk også denne gangen ned alle kiloene i løpet av tre uker, og er nå 125 kg. Håper å komme meg lenger ned...)

 

Jeg tenker at jeg ønsker å være i bedre form før jeg (eventuelt) blir gravid igjen. Å bli gravid var uansett vanskelig for oss, og på noen måter tenker jeg at jeg er fornøyd med de to barna jeg nå har. Nå må jeg kanskje begynne å tenke på å komme i form. Men å få barn var veldig, veldig viktig for meg, så jeg ville aldri latt være pga vekta mi... Det gikk helt fint å være gravid og overvektig.

 

Lykke til!!

[Janusina]

Hei! Jeg var 135kg da jeg ble gravid for snart 7år siden. Jeg har ALDRI VÆRT I BEDRE FORM!! Jeg hadde en fantastisk lege som tok meg for den jeg var, ikke noe mas eller styr om vekta. DEILIG! Som han sa: "Vi må følge med så du ikke går veldig mye opp, men du skal IKKE slange deg!" Jeg var veldig flink med maten og gikk ikke opp mer enn usle 4kg på 9mnd! Siden baby var 3440 gikk jeg i prinsippet ned.

 

Det er mye som er verre enn å være overvektig. Hjelper ikke å være slank om du damper og røyker. Satt på spissen, men dog.

 

Jeg spurte gynekologen min også om det hadde noe å si på fertiliteten og da sa hun at jeg var absolutt ikke av de største og at vekten på ingen måte var noe hinder.

 

Jeg hadde planlagt ks grunnen psyken min, så akkurat hvordan overvekt er akkurat ifb fødsel vet jeg ikke. Men uansett, man trenger støtte, ikke et evig mas om vekten.

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere alle for gode svar! Ble litt lettere til sinns etter å ha lest det dere har skrevet!

 

Jeg er fortsatt veldig i tvil om jeg bør bli gravid nå. Men jeg har jo så lyst. Jeg og mannen min har forløpig bestemt oss til å vente til slutten av året med å prøve - og så skal jeg gjør mitt beste i mellomtiden til å gå ned noen kg. Da har jeg jo noen mnd på meg Har til og med meldt meg på et maxi-kurs på Grete Roede og begynner der neste uke. Hadde jo vært godt å være under 120 når spiren sitter

 

HI

[Videlivi]

Ja, får vel skrive litt her jeg og siden jeg er en su spør om.

 

I første svangerskap veide jeg 128 kg da jeg ble gravid. La på meg 12 kg som jeg desverre ikke fikk gått av meg før jeg ble gravid igjen ( 4 år etter....)

 

Jeg har vært mye kvalm i dette svangerskapet, og kastet opp dersom jeg har spist for mye karbohydrater, noe kroppen min har git beskjed om selv. Bevist så har jeg prøvd å gå 10 000 skritt hver dag i hele svangerskapet, men med svak bekkenløsning i mnd 7, så måtte jeg desverre halvere skrittene. Jeg har gått på vannaerobik 1 gang pr uke fra 8 uke, men etter at bekkenet begynte å krangle, så økte jeg det til 2 ganger pr uke.

 

Jeg har ikke gått opp i vekt etter at jeg ble gravid, noe legene mine har vært veldig fornøyd over.

 

Siden tilstanden min har vært som den har vært, i tillegg til at jeg har trengt blodfortynnende ( pga arv...) så ville legene sette igang fødselen 6 dager over termin. Det tok 2 døgn å få satt meg igang, men etter det tok fødselen 3 timer, denne gangen med epidural... Jeg er i topp form etter fødsel, og gleder meg til å få tatt vesla med ut om ikke så lenge ( hun er nå 4 dager)

 

Som legen min sa til meg: det er bedre å være stor og i god form enn slank og i elendig form. =)

 

Lykke til!

[meg.]

Jeg va ca 200 kg da jeg fikk mitt første barn, det ska sies at jeg var utrolig sprek til å være så stor...Minuset med graviditet og overvekt er at det ofte blir keisersnitt for riene jobber ikke godt nok, dette hendte med meg og, men keisersnitt er ikke verdens undergang selv om en er satt ut noen uker både pga inngrepet og overvekten i tillegg.... Nå er jeg vel 140 kg og venter mitt andre barn, klart det er skrekkblandet fryd med tanke på fødsel (gikk og ventet 16 dgr overtid på haukeland før fødselen startet) etter et døgn med rier ble det keisersnitt. I første svangerskap feilte jeg ingenting bortsett fra bekkenløsning og kastet opp døgnet rundt i 9 mnd, ikke høyt blodtrykk,svangerskapsforgifting e.l. Så JAAA, jeg gjør det igjen for det er så absolutt verdt det en får igjen :-))) Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hei,

 

ikke for å si noe dårlige om Grete roede maxi kurset. Har selv gått på det og tok av meg ganske mye, men det var pga jeg trente nesten 2 timer hver dag. Men det jeg ville si hvis du har tenkt å gå ned over 10 kg og trenger litt motivasjon og ikke gå å telle kalorier så anbefaler jeg ketolysekuren i stedet. Jeg har gått på begge deler og det er en fantastisk motivasjon når man ser at kroppen forandrer seg ganske kjapt. Jeg gikk på det før jeg ble gravid nå, måtte slutte pga jeg er gravid og jeg gikk ned 10 kg på 6 uker. Vet at mange sier at det ikke er så bra og gå ned så fort pga alle kommer på igjen, men alt er en livstilsforandring uansett.

Det går å gå ned på begge, men den ene viser bare resultater fortere og så mister man ikke så mye muskler

 

lykke til

[Versailles]

130 kilo er vel ingenting ;o)

Jeg veide nesten 150 kilo da jeg fikk min yngste. Etter det, gikk jeg opp til 164 kilo, så tok jeg meg litt sammen. Gikk ned over 50 kilo, og nå er jeg gravid igjen.

 

Ikke bare er jeg feit, men jeg er snart 44 også..! Regner med at dette svangerskapet vil gå like fint som de andre tre. Men denne gangen vil jeg ha keisersnitt. Akkurat der er det kombinasjonen alder og vekt som spiller inn.

 

Har ikke møtt noe negativt i helsevesenet, bortsett fra at han som satt epiduralen sist, klaget og bar seg over hvor vanskelig det var. Men det er ikke noe jeg bryr meg med, han får gjøre jobben sin.

 

Det er min kropp, og jeg finnes ikke sjenert over den. Ikke røyker jeg og jeg er også totalavhold hva angår alkohol. I tillegg har jeg et lyst sinn, og det er viktig.

[SiljeEjlis]

Det hørtes kanskje feil ut men er veldig godt og høre at dere andre har hatt vellykkede svangerskap enda dere er store, jeg er sånn midt på treet (kanskje en gren litt høyere enn midt på) og har vært redd for å ikke bli gravid) men syklusen min er på akkurat 28 dager.. Hadde merkelig syklus etter noen år på p-sprøyta ble gravid 2 ganger men mista begge gangene desverre.. Men gått ned noen kilo og syklusene har stabilisert seg som sagt og jeg gleder meg masse til å starte for fult (dvs starta i august)

[Twigsen]

Med mi første var jeg i den kgklassen!

 

Ville ikke blitt gravid i den kgklassen igjen for å si det sånn.. la på meg over 40 kg, pga sv.diabetes og alt det som fulgte.. høyt bt, lett sv.forgiftning som gjorde at jeg lå på sykehuset ofte..

 

Gått ned over 80 kg nå etter slankeoperasjon, så nå turde jeg å prøve igjen gått ned 6 kg nå under svskapet.. er 18 uker på vei