slitsom 3-åring

[Anonym bruker]

Har problemer med vår gutt, snart 3 år, som driver med så mye tull han kan når han er hjemme. Så fin og søt - sikkert i hele 5 minutter - så sklir det ut i noe han vet han ikke får lov til. Har en 6 mnd bror som han først er snill mot, så drar han over litt å litt til han passerer "grensen" med klyping, skremming, hyling etc. Tester grensen hele tiden og ser til at han akkurat er på riktig side, sån at jeg og min mann ikke helt vet om det skal time-out:es eller ikke. Og så slutter han med det ene - men finner raskt noe annet å tulle med. Jeg blir helt matt av denne testingen og ikke minst masingen! Jeg har blitt en NEI-mamma... jeg som hadde planlagt å være en diplomatisk, pedagogisk og konsekvent mor som har "snille" barn, har blitt en svett og sliten mor for en veldig aktiv gutt og sier mye nei, ikke mer nå, nei, slutt med det der, nei, slutt nå - siste advarsel!! *dyp sukk*. Hvordan snu denne kjedelige trenden. Han har bhg-plass men på helger og når han er syk "må" han jo være hjemme. Noen ganger får han gå til bestemor ett par timer slik at jeg får avlasting på dagen, og babyen får sove - hos bestemor er han mer eller mindre en engel som bare leker stille på gulvet eller ser på TV. Da vet jeg jo at han kan være "snill" gutt men hjemme har vi kommet i en veldig slitsom runddans og det er det ikke lett å få til koselige stunder - og jeg lengter efter å få komme bort:/ Jeg ønsker jo at vi skal kunne ha det fint sammen, hele familien, noe som ser ut til å være laangt unna... noen som har et råd å gi meg?

[lille sprelle]

Stor tålmodighet - og det er ikke lett!

 

Vi snakker med vår snupp om dette og prøver oss på enkel konsekvens. Det er også viktig å velge "kampene" tror jeg.

 

Jeg har rett og slett et par ganger bare gått ut av rommet hvis hun holder det gående. Har da først sagt i fra hva hun ikke skal gjøre og hvorfor. Om hun fortsetter, går jeg rett og slett ut av rommet. Da kommer hun etterhvert tassende etter og oppfører seg helt fint.

 

Er det sutring på gang og babyoppførsel, så sier jeg bare at hun må gjøre det et annet sted enn der jeg er. Det pleier å stoppe det hele.

[Anonym bruker]

hei! når jeg leser linlegget dit,er det som å lese om min egen sønn!!

han er 2,5...han er utrolig aktiv!når vi er hjemme har han lett for å kjede seg tror jeg,da begynner han å finne på pøbelstreker. han hører ikke når vi ber han gi seg...Vi må brøle for at han kanskje skal reagere litt.....jeg er så utrolig sliten og lei.Det går ikke en dag uten at jeg må bli sint på han.

vi har prøvd time out,når vi setter han i time out slår han oss!! vi veit ikke åssen vi skal få slutt på slåinga...han slå andre barn også!

 

når vi er ute blandt folk så legger alle merke til at han er litt overaktiv...han har også litt lett for å stikke seg ut siden alle i venne gjengen vår har rolige jenter....

han er som din,helt eksemplarisk hos besteforeldre,mistenker det er fordi da får han det som han vil.

 

dette at han ikke hører på oss sliter også på forholde jeg har til mannen min,vi blir begge slitne og veit ikke helt hva vi skal gjøre. vi blir i dårlig humør!

vi prøver å finne på ting,slik at han får brukt opp litt energi,så vi får holdt han opptatt,slik at han glemmer å gjøre rampestreker.

 

han klarer ikke å leke alene,han vil vi skal sitte sammen med han på gulvet mens han leker. han leker sjelden med en ting lenge,helst med masse forskjellig samtidlig. svirrer rundt!

 

begynner å lure på om han er hyperaktiv og ikke vanlig aktiv?!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at det er slitsomt med en som ikke hører etter. Man kommer bakpå, og føler seg fort maktesløs. Jeg har det litt sånn selv - allerede - min er bare litt over 2 år.. Han er meget bestemt, og blir veldig sint hvis han får nei. Det eneste som ser ut til å hjelpe her i gården er å bære han bort, og legge han på gulvet, for så å gå vekk. Det må vi kanskje gjøre flere ganger, før han tilslutt oppfører seg fint. Så det blir en slags timeoutsak, men uten noen form for tidtaking.

 

Jeg ser at du nevner timeout, og jeg tror det kan virke, så lenge dere vet på forhånd hvilken oppførsel som skal utløse dette. Og ja, det er vanskelig når de opererer på grensa..

 

Nei, ikke lett dette her, men jeg tror man klarer det så lenge man er innstilt på å være bestemt, og har et mål i sikte. Og ikke minst at dere som foreldre snakker masse om det sammen, og er enige om hvor grensa går. Vi hjelper hverandre i alle fall masse, og korrigerer og oppmuntrer den andre når det trengs.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Jeg ville ha prøvd å gi ham litt alenetid med deg eller faren. Finne på noe som han liker eller bare kose, lese osv. Når dere ikke er slitne. Kanskje han trenger mest mulig positiv oppmerksomhet, og en liten baby trenger jo mye, kanskje han av og til føler seg litt utenfor. Time out tror jeg ikke er tingen hvis det er litt søskensjalusi ute og går, sammen med litt vanlig 3åring-oppførsel. Da vil han nok i allefall føle seg tilsidesatt.

[Anonym bruker]

å herregud, så rart å lese dette akkurat ikveld. Har vært så frustrert idag, at jeg tenkte å lage et eget innlegg, men så er jeg så frustrert at jeg har ikke klart å laget et forståelig innlegg tror jeg

Vi har det HELT likt... Og jeg har gått fra å være supermamma til monstermamma! Idag har jeg vært så sint og lei at jeg har mest lyst til å bare rømme langt bort og være der en stund. Tenk at den lille rakkeren som jeg elsker høyere enn alt her på jord skal gjøre meg SÅÅÅ sint!!?? Jeg fatter det ikke. slik går jeg også; nei, ikke gjør sånn, nei, ikke vær så voldsom, ikke tull sånn, ikke rop sånn, nei nei nei... herregud, så mye feil jeg gjør, men er i en skikkelig ond sirkel.

Og som han tester, det går ikke 10 minuetter før det er noe tull. Det rabler for meg snart... Og nå har vi 5 uker ferie sammen som familie. Vi finner på MASSE med han hver for oss, og hver for seg og alle 4 sammen. Det blir tull uansett. Jeg vet ikke hva verken vi eller dere skal gjøre, men så vet du iallefall at det er flere av oss!

[Underveis -->]

Har også en aktiv gutt som nok kommer til å bli slik som dette. Han begynner virkelig å ta for seg nå. Vår løsning på slik oppførsel er å komme oss ut! Det er det eneste som er tilfredsstillende for ham. Da kan han løpe og herje, klatre og bråke alt han orker. Og jeg slipper å bli sint ;-) Nå er det jo vår også, og mye enklere å bare hive på noen regnbukser, cherrox og ut me'n!

 

Min oppfordring er altså: KOM DERE UT!

 

;-)

[Anonym bruker]

Det er faktisk helt sant det, "underveis"

Jeg er anonym over her, og alt går såå mye bedre når vi er ute. Men har en liten 1 åring, som ofte er syk, og da kommer vi oss ikke ut. så da blir det mange innedager, men merker bedring på minstemann nå som våren er her, så da blir det mange utedager. Idag var jeg å kjøpte gave til min slitsomme 3 åring. Må kjøpe meg tilbake litt kjærlighet men da ble det et forstørrelsesglass og en drage med biler på, til den nette sum av 80 kroner, så da håper jeg vi kan holde oss litt opptatt ute i tiden fremover, så det slipper å bli så ille Men godt tips, følg det dere andre også )))

[Anonym bruker]

Slik er vår sønn på snart tre år også. Han har holdt på slik siden han var rundt 11mnd. Vi klarer ikke snu det. Virker som om jo mer han får til og eldre han blir jo verre er det. Er så møkk lei av kjefting og ikke hjelper det heller så aner ikke hvorfor jeg gidder å bruke krefter på det. men man bli sliten av det.

 

Vår sønn har dette problemet også hos besteforeldre og i barnehagen. Han skifter aktivitet hver andre minutt, klarer ikke holde konsentrasjonen, handler på impulser selv om dette kan innebære at andre får vondt eller bli lei seg. Han lærer rett og slett ikke av det han gjør "feil". Verken gjennom beskjeder eller om han slår seg gjentatte ganger på grunn av det samme.

 

Barnehagen vår har tatt kontakt med ppt. Vi selv har tatt kontakt med barnevernet for råd og veiledning der fra. Etter bare tre mnd med disse tiltakene ha de sammen henvist sønn vår til bup for utredning av adhd rett og slett. De er også at dette ikke bare er vanlig trass hos oss.

 

Dere er vertfall heldige som vet at barnet deres er rolig hos besteforeldre. Her er det fult kjør hele tiden. Håper alle klarer å komme ut av den onde sirkelen. Det er så fryktelig tungt og kjedelig for alle at det blir slik.

 

lykke til!