Når vil jeg komme meg til hektene igjen!

[Raggy]

Nå er det tre uker siden vi fikk vite at det var en tom fostersekk. Tre MA og en BO på 21/2 år! Jeg har hatt tre vonde uker. Masse tårer og følt meg så trist og deprimert. Noen dager går litt lettere enn andre men er stort sett tunge de også. Fikk Urinnveisinfeksjon på fredag og lurer nå på om jeg har fått infeksjon etter utskrapningen. Fremdeles brun/svart utflod og smerter i eggstokken av og til samt at kroppen føles syk. Forundrer meg i alle fall ikke om jeg har det. Nedtur på nedtur denne gangen. Det kjennes ut som om kroppen min er syk og ikke klarer å ta seg inn.

Ting tar tid sies det og det kan jeg skrive under på. Men nå synes jeg at det har gått lang nok tid med motgang og nå ønsker jeg medgang.

Fikk tlf fra legen jeg hadde når jeg var til utredning og han var så positiv til at vi skulle prøve igjen. Før jeg fikk fortalt at vi hadde bestemt oss for ikke å prøve flere ganger mente han at når jeg skulle fortsette på Albyl E og ta 5 tbl som skulle få frem de modne eggene 5 dager etter mens og så skulle jeg ta 6 sprøyter som virket på hcg.... Spurte ikke mer om det siden jeg ble forvirret. Han sa at prosenten for å miste var stor men også at det var 60 % for å lykkes. Åååååååååååå jeg ble så forvirret!!! Her hadde vi bestemt oss for å avslutte prøvingen og så gir han meg håp! Jeg er så forvirret, fortvilet og vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre! Kan jeg virkelig la dette være uprøvd....greier jeg å gå gjennom angsten, kvalmen, utslittheten jeg får når jeg går gravid for så å få dommen på UL om at det er dødt!

Livet er så forbasket urettferdig akkurat nå! Nå vil jeg få tilbake gleden og livsgnisten min.

[Erle79]

Statistisk sett har legen din rett, sannsynligheten for å lykkes i det neste svangerskapet er mye større enn alternativet! Det er et mareritt mens det står på, men herlighet så verdt det er alt slitet når det endelig går veien. Jeg vet jammen ikke om jeg hadde klart å slutte å prøve før jeg hadde fått viljen min, tenk om det bare var én gang til som skulle til for å oppfylle babydrømmen..? Det blir litt sånn spillegalskap, bare én gang til... Samtidig er det en altoppslukende tilstand, å prøve å få barn. Hele livet står liksom på vent. Ingenting annet spiller noen viktig rolle, alt man vil er å få en baby, og "alle" andre får det til...

 

For å komme deg ovenpå igjen med tanke på humøret anbefaler jeg deg å finne noe annet å fokusere på en tid fremover. Begynn å trene regelmessig (hvis du ikke allerede gjør det), planlegg en fin ferie, whatever. Velg deg noe som du vet at du kan mestre, så får du selvfølelsen og litt av livsgleden tilbake. Og så, hvis og når du er klar for å prøve igjen, så er du i alle fall i etasjen over kjelleren...

 

Er du tilbake i jobb etter den siste aborten forresten? Og har de funnet ut noe på utredning?