En liten sjokkbeskjed fra han..

[engelen89]

Jeg har i det siste hatt "gravid symptomer" uten å tenke noe særlig over det for jeg har bare tenkt at jeg har vært sliten siden det har vært mye å gjøre på jobben.. Så på lørdagkveld tar samboern min tak i meg og kikker på magen min, også spør han om jeg er gravid? Jeg fikk litt panikk og lurte på hvor han fikk det fra. Nei, jeg hadde lagt på meg litt på magen så det ut som.. Først da begynte jeg å tenke over "symptomene" jeg hadde hatt og fant ut at dette kunne jo være tegn på graviditet, jeg klarte heller ikke huske når jeg hadde mensen sist.. Så vi begynte å prate om hva hvis.. Da sier samboeren min at det gjør jo ingenting om jeg skulle være gravid nå, vi ville klare det. Det beste hadde selvsagt vært å vente til det er planlagt men skulle det være sånn nå så ville jo det gå bra. Han la også til at det betydde ikke at vi skulle begynne å prøve nå hvis jeg ikke var gravid, for han ville gjerne vente litt til.

 

Jeg ble jo selvsagt beroliget med dette, men får ikke ut av huet at jeg kan være gravid nå. Derfor har jeg kjøpt en test i dag og skal ta den i morgen tidlig. Kunne spart på morgenurinen og dratt på apoteket med en gang jeg sto opp, men jeg skal jobbe i dag og orker ikke tenke på at jeg er gravid på jobb hvis testen skulle vise dette:P Har fri i morgen nemlig:)

 

Det dumme er at nå vil jeg vente også. Jeg har tenkt en del på dette og jeg vil jobbe mer først så jeg har spart opp en del til permisjonspenger eller hva det heter:P Dessuten vil jeg være mer forberedt og jeg ønsker at samboer skal være klar.

 

Samboeren min sa at jeg fant jo ut om jeg var gravid når jeg skal til gyn i slutten av mnd, men jeg klarer ikke vente så lenge med å finne det ut for skulle jeg være gravid må jeg jo starte på folat og slutte med snusen med en gang.

 

Men det er i alle fall håp for at han begynner å bli litt mer moden for å få barn snart da. Jeg tror det kommer av at jeg har begynt å si at jeg ikke ønsker meg barn før om en stund, og mange av hans venner har blitt foreldre eller planlegger for tiden.

 

Tror jeg trengte å lufte hodet mitt litt også jeg:P Jeg vet at ingen symptomer er sikre og jeg vet at man ikke får mage så tidlig. Er også klar over at en test er eneste sikre så jeg trenger ikke den responsen;)

 

Ble sikkert rotete dette her, men håpet er der jenter:) Kanskje det faktisk funker å slappe av litt om det? Si at man vil vente, og ikke er klar? Og trenger man å snakke om babyer så snakke om andre sine babyer ikke deres fremtidige?

 

Lykke til jenter:)

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Hvorfor kommer ingen oppdatering? Har ventet i spenning i flere dager nå

[engelen89]

Beklager, endte opp med å jobbe i går og i dag så har for det meste sovet etter jobb.. Testen var negativ:( Jeg trodde ikke jeg skulle bli så skuffa når jeg så det, men jeg kjente det langt inni kroppen og det er første gang! Mensen har enda ikke kommet og symptomene er der fortsatt av en eller annen merkelig grunn! Mulig det kommer av andre ting også, men er så rart når man er kvalm, har vondt i korsryggen og helt nederst i magen, tisser OFTE(jeg har pleid å ha en dopause i løpet av vakta mi og nå har jeg minst 3 dopauser på jobb, mye oftere hjemme også), generelt sliten og veldig humørsvingninger... Kan klikke i vinkel av ingenting og begynne å gråte av ingenting..

 

Nå har jeg sittet å grått en stund etter å ha sett på livet på vent på tv2.. Han ene der var 26, hadde 2 små barn og trengte nytt hjerte. At hjertet hans var dårlig kom vist som et sjokk for dem slik jeg skjønte. Samboern min blir 26 og merkelig nok(ja jeg syns det er rart nå etterpå), så ble jeg plutselig bekymret for at vi skulle oppleve det samme. Bare at jeg vil jo ikke da ha noen barn med han hvis det skulle skje nå. Skulle ting gå virkelig galt så har jeg jo ingenting etter han:( Nei, nå er jeg bare tussete og huet mitt funker ikke som det pleier føler jeg:P

 

Jeg skal jo til gyn i slutten av mnd fordi de fant cyster og unormal celleprøve på sykehuset for litt over 1,5år siden, jeg var til kontroll for litt over et år siden, men da hadde de ikke funnet noe mer. Min gamle gyn ringte meg og sa jeg måtte komme til kontroll igjen nå, men jeg vil ikke gå dit for hun er virkelig ikke flink så jeg sa jeg ville finne en nærmere her siden jeg har flyttet. Når jeg fikk den tlf kom alle de følelsene tilbake som jeg hadde da jeg fikk et brev i posten med beskjed fra sykehuset om at jeg måtte tilbake på kontroll pga disse tingene. Jeg begynte jo med en gang(den gangen) å tenke på kreft og at jeg aldri ville få barn, legen min beroliget meg selvsagt sist gang og sa at det ikke nødvendigvis var noe alvorlig. Nå begynte jeg jo å bli redd for hva resultatet blir denne gangen.. Hva om jeg har fått kreft på eggstokkene eller i livmorhalsen? Hva om jeg må fjerne alt og aldri kan få oppleve å gå gravid og føde? Det tok litt tid for meg å ringe og bestille time, men nå er det gjort og jeg skal tvinge meg selv dit... Håper bare alt er i orden og jeg får oppleve å bli gravid en dag!

 

Men den negative testen slo meg virkelig i bakken, enda jeg i siste har følt at jeg vil vente med barn så håpet jeg at jeg var gravid likevel... Nå er jeg tilbake der hvor jeg vil bli gravid nå! Må jobbe litt med meg selv tror jeg.. Skal i alle fall til legen neste uke så få se om jeg ikke får det litt bedre etter det:)