Problemer med et barn på 4.5 år... Kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Jeg føler han har litt "problemer". Hvis noe ikke går slik han hadde tenkt legger han se ned å hyler istedet for å spør om hjelp eller vente på tur. Hvis han kommer i en litt ny situasjon kan han slå seg helt vrang.

Det er så fryktelig slitsomt og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal takle han...

Det rare er at han har så forskjellige dager. På en god dag er han medgjørlig "fornuftig" og snill. Overøser deg med komplimenter o er bare helt herlig... MEN så kan det plutselig bare snu helt om da.

Bhg har reagert, men da de fikk inn hjelp fra et slags "lavterskeltilbud" syntes ikke de han hadde så mye problemer. Vi skulle bare ta de problemene som var og jobbe med dem. (Hun så han bare i 30 min... MAX)

 

Noen som har noen råd og komme med her??

[Anonym bruker]

dytter denne litt

[Anonym bruker]

har et innlegg om min 4 åring litt lenger nede her så du kan jo lese dette

[Anonym bruker]

Høres ut som min yngste. Han har blitt fulgt opp noe mer i bhg, men det er heller ikke noe å ta tak i der.

 

Eneste vi har jobbet mye med er ros når han gjør ting rett og overser det som ikke er "viktig" av ting han gjør "feil". Har også jobbet med mye med ordene respekt og vennskap.

 

Sum sumarum har han blitt noe bedre, selvom han også har masse følelser og klarer ikke helt skille mellom dem, men merker at han har vokst seg bedre. Skolestart til høsten, håper han takler det. Vær glad du har noen år til på deg før skolestart.

 

Råder deg også til å be om en samtale med den voksne som har mest med barnet ditt å gjøre i bhg, om de kan følge litt med, legge en strategi for hva man skal gjøre i forhold til ditt barn. Det bør de gjøre, har vel noen pedagoger der, det skal de vel ha...

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Viss han er sånn overalt, så er det helt vanlig.

I den alderen så går de fra å være små til å bli store. Men så vipper det litt frem og tilbake på vektskåla der -liten prepubertet Kommer seg om ett års tid.

[Anonym bruker]

Jeg gir min sønn på 3,5 år veldig klar besjed om at jeg ikke svarer når han bruker sutre-stemme.

 

Og hvis jeg vet at det skal skje noe uten om det vanlige om en stund bruker jeg 1-2 uker på å snakke og forberede baret på det som skal skje.

 

 

 

[Anonym bruker]

Han er sånn over alt ja. Det er det som er så rart syntes jeg da! Han er min mellomste, så jeg har nok å henge fingrene i kan du si.

Hvis noen ler på litt feil tidspunkt kan hele verden rase (hvis han tror noen ler av han).

Hvis han spiller og ikke får det til kan han kaste spillet på gulvet og krangler han med broren koster det ham ikke mye å slenge noe hardt i hodet på han

Blir sliten av alt dramaet, og jeg håper ikke det er noe galt med han...

Han er så følsom og sår virker det som..

Jeg skal prøve å ta meg sammen og skryte mer av han... Uff, ikke lett..

 

 

hi

[Anonym bruker]

akkurat som guten min som blir 5 i mai....tror jeg blir gal snart

[Anonym bruker]

dytt, trenger fler svar..

[Anonym bruker]

Ser ikke at du har skrevet noe som ikke er normalt, om jeg sammenligner med gutten min som akkurat har blitt fem.

 

Akkurat når han er "voldelig" slår vi hardt ned på det. Men det hender jo i ny og ned enda. Denne helga maste lillesøstra hans på han for leking, han villei kke leke han satt på sofaen og så på TV, og når hun kom bort så sparket han henne, langa ut med begge bein, og sparket henne, (hun er liten) i magen og hode.

 

 

[Anonym bruker]

Mulig det er jeg som er helt bak mål....men er ikke alle barn slik?

Iallefall har mine to gutter vært slik. Her hos oss har det kommet av at de liker å mestre ting. Har de ingen kontroll så klarer de ikke å uttrykke det muntlig. Det blir da sutring, gråt, stenger seg inne og sinne. Eldste var i perioder veldig sint i nye situasjoner, mens yngste er mer den sutrete.

 

For oss hjalp det å ta barnet ut av situasjonen og be barnet om å snakke. Det er det muntlige som må ut. "Nå må du bruke stemmen din - så fikser vi dette" sier jeg.

Og det har vist seg å være en suksess.

 

Barnet må fortelle hva som er galt. Noen ganger bruker dem gjerne 30min med sutring, hyl og skrik før dem klarer å fortelle hva som er galt. Og de fleste gangene så er det faktisk noe de har på hjertet også.

 

Eks: Min sønn sto en gang i en kø for å fiske en godtepose i et selskap, da han plutselig ble "vanskelig". Jeg tok han ut av situasjonen og vi gikk litt bort fra de andre (mens han sutret) kunne han fortelle meg at noen hadde sneket i køen. Jeg fortalte han at det var bursdagsbarnet og at han skal fiske først - slik er reglene.

Det er en filleting å bli sur for, men for en liten gutt er det fullt alvor.

 

Jeg er enig at barn som sutrer fordi de vil ha noe....ikke skal få oppmerksomhet. Men som regel vil ikke "store" barn ha en gjenstand - de reagerer på noe og klarer ikke å fortelle hva.

Språket er ikke alltid like stort. Og spesielt gjelder dette i nye situasjoner.

 

Dette vokser dem jo fra. I mellomtiden må man øve seg på å snakke og snakke. Kan barnet ditt gjenfortelle en bok dere nettopp har lest? Noe å øve seg på? Jeg tror det gjelder å få barnet til å snakke mer:)

[Anonym bruker]

Har en på 4 som i denne situasjonen du beskriver hadde skreket høyt: "Han snek, han snek! Fy det er ikke lov! Man skal vente på tur altså! Skikkelig dårlig gjort altså!!!!!!!!!!"

Jada, ikke alle har problemer med å ytre hva de mener og ikke alltid er mor videre stolt av det heller!

[Anonym bruker]

takk for svar dere!

Jeg skal prøve ut noen av disse tipsene. Problemet her er vel at han gjerne er den som sniker og "kommer unna med ting". Men det kan kanskje skyldes at vi som foreldre har latt han gjøre det i for stor grad... Selv om jeg virkelig prøver å slå ned på slike ting.

Jeg tenker at så lenge bhg har reagert så kan det vel ikke være normalt...?!

 

 

hi

[Anonym bruker]

Høres en smule autistisk ut.

[Anonym bruker]

11:07

 

Typisk i et slikt innlegg at noen roper ut om f.eks autisme.

Hadde du hatt litt peiling i det hele tatt hadde du ikke nevnt det engang. Autisme kan absolutt ikke tenkes på engang ut fra det HI skriver.

[Anonym bruker]

Autist???

Hvorfor det?

 

hi

[Anonym bruker]

Ikke tenk på det den anonyme sier HI.

 

Her er link til det hun snakker om. Jeg jobber innen dette feltet og det er ingenting av det du skriver som tilsier at barnet ditt har denne diagnosen. Har selv en 4-åring som har sine utbrudd nå og da. Helt normalt:)

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/autisme-symptomer-og-tegn-11726.html

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/142990559

 

Linken til en annen tråd om sutring.

[Anonym bruker]

11.07

 

Jeg tenkte på autisme siden barnet får så sterke reaksjoner mot ing som skjer brått som han ikke er forberedt på.

 

Jeg har tenkt i de baner med mitt eget barn. Kanskje litt konstant å rope ut noe sånt ut i fra det lille du beskriver, men det var bare en tanke som slo meg.

[Anonym bruker]

Helt vanlig for barn i den alderen å reagere på ting som kommer brått på. Derfor viktig å forberede dem i den grad en kan. Er jo også derfor barn generelt sett har behov for rutiner, som igjen avler trygghet:)

[Anonym bruker]

Takk for svar og linker!

Han har overhodet ingen tegn på autisme i følge den linken hvertfall.

For han kan både være sosial og kosete osv osv

 

Jeg skal prøve å bli flinkere til å se han og snakke med han når han viser uakseptabel oppførsel.

Håper det bare er en fase....

 

 

hi