er det nødvendig å ha barnet i barnehage når de bare er et år?

[Anettenette]

har en 10 mnd gammel jente nå og lurer på om jeg skal ha hu i barnehage,jeg har søkt men har blitt litt usikker. jeg har ikke planer om å begynne å jobbe før om enda et år men er det veldig viktig for ungene å vere i barnehage fra 1 år og oppover eller har det et ikke så mye å si før de er ca 2 år?

[Anonym bruker]

Da eldste jenta mi begynte var hun 1 år, jeg synes det var altfor tidlig, selv om hun var en veldig sosial baby som strålte av glede når hun hadde andre barn rundt seg. Hun kunne ikke gå, og de var ikke nok voksne til å passe godt nok på de små barna, selv om de var nok voksne i følge barnehagen sine regler. Minstejenta mi er nå 10 mnd, hun skal begynne når hun er 15 mnd, og det synes jeg er tidlig nok. Men: barn har godt av å få være sammen med andre barn - kjenner du andre som er hjemme med barna kan jo dere møtes? Det finnes også åpne barnehager der foreldre er med. Evt ville jeg prøvd å få en deltidsplass slik at barnet ditt kan være i barnehage et par dager i uken eller noe sånt. Da får jo du litt viktig alenetid også.

[Anonym bruker]

Man må velge selv.

Min sønn begynte når han var 1 år og var der litt kortere dager de første månedene, han var der ca 6 timer og sov i 2 av disse timene.

 

De ansatte var omsorgsfulle og kvalifiserte og han knyttet raskt vennskapsbånd.

 

Jeg angrer ikke å mitt valg.

Kan ikke helt se den store forskjellen på å starte når man er 1 år kontra 1 1/2 år.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, ettåringer trenger ikke gå i barnehagen for å ha det bra, det er jeg helt overbevist om. De går i barnehagen fordi vi trenger barnepass.Er det er fin og god barnehage så tar de sikkert ikke skade av det, det går nok helt fint i de fleste tilfeller. Men ettåringer går ikke i barnehage fordi det er det beste for dem, de går der fordi det er det beste for samfunnet.

 

Hvis du har mulighet og lyst til å være lenger hjemme, ville jeg helt klart ventet med barnehage. Ettåringer er veldig små, det er en enormt stor forskjell på et barn på 12 mnd og et på 18 mnd, bare seks måneders utsettelse gjør barna mye mer robuste. Dessuten mener mange fagfolk (psykologer, google Lars Smith feks), at seperasjonsangsten er aller verst mellom 12 og 18 måneder.

 

Barn trenger selvfølgelig aktivisering og sosial kontakt, også ettåringer. Men det holder med en time eller to med action hver dag, trenger ikke åtte timer borte fra foreldre med tjue andre unger. Så små barn vil gjerne oppleve ting sammen med foreldrene sine. Men man må gjøre en innsats selv for å fylle dagene på en bra måte for både foreldre og barn. Vi bruker åpen barnehage masse, omgås venner og familie med barn, drar i svømmehallen, tuller, synger, tar ut av oppvaksmaskinen, lager mat og går i butikken. Min gutt er 20 måneder og vi storkoser oss hjemme! Han skal begynne i barnehagen i august tenker jeg, da er han litt over to år.

[Anonym bruker]

Nei, en 1 åringer trenger absolutt ikke å gå i barnehage!!

[Gjest ronja røverdatter]

Nei, ettåringer trenger ikke barnehage, ikke toåringer heller. Det betyr ikke at barnehage nødvendigvis er dårlig for barna, men det er foreldrene som trenger barnehagen, ikke barna. Så om DU ikke trenger barnehagen, da kan du med god samvittighet ha barnet ditt hjemme til hun er både to og tre og lenger med.

 

Barn som ikke går i barnehage går glipp av ting, men det gjør barn som går i barnehage også.

[papoyo]

Nødvendig er det nok ikke. Du må selv velge hva som passer best for dere. De fleste velger barnehage til små barn fordi de trenger det pga jobb. Jeg er selv pedagogisk leder på en småbarnsavdeling, og vet at de aller fleste barn har det veldig bra i barnehage. Også små barn har stor glede av hverandre, men jo mindre de er, jo mer betyr de voksne rundt dem også. Selv hadde jeg eldstejenta hjemme til hun var 2, fordi jeg hadde mulighet til det.

 

Når de er så små så er jo mat, stell, søvn og omsorg kanskje det aller viktigste. Hvis du i tillegg lar henne treffe andre barn innimellom, er flink til å la henne leke ute etterhvert som hun blir mer aktiv, og ellers er aktive, så kan du gi henne et veldig godt grunnlag. Og ikke minst, dere får begge en mulighet til å være sammen og lære sammen, som dere vil miste en del av hvis hun begynner i barnehage.

 

Dersom du etterhvert ser at hun har behov for noe mer/annet enn du kan gi, så kan du jo søke deltidsplass i bhg :-)

[Barnehagetanta]

Barn på under 1 år har ikke den samme gleden av å være i barnehage som en 2 åring, men når barnet er rett over året så har barna absolutt utbytte av å være i barnehage sammen med andre barn. De lærer å spise selv, de lærer å gå, de lærer at ikke alle lekene er mine, de lærer å vente på tur, de lærer å tegne og male og synge, de lærer fargene og dagene i uka, de lærer om vær og vind, de lærer å bli robuste i dagens samfunn, de bygger empati.

 

Selvsagt så lærer de jo dette litt anderledes enn en 4 åring, men det er helt utrolig å se de minste barna komme marsjerende nærmest med militær presisjon inn på fellessamling i barnehagen, mens en av de andre avdelingene med barn fra 3-6 år kommer som en saueflokk i forhold. Jeg mener ikke at barna skal bli små soldater, men det er helt tydelig at de skjønner hva man forteller dem, og de vil så gjerne være flinke. De som tror at barna på en småbarns avdeling bråker burde ta seg en tur.

 

Som regel så sitter de pent og tegner eller leker med klosser eller dyr eller noe annet pedagogisk leketøy.

 

 

Da jeg jobbet på småbarnsavdeling så hadde jeg alltid på meg kule sokker, og du kan tro at alle barna likte sokkene mine. De er veldig glade i sterke farger og mønster.

 

At det er foreldrene som trenger barnehagen er dermed en sannhet med modifikasjoner, men det er selvsagt ingenting i veien for at man kan ha barna hjemme til de begynner på skolen hvis man ønsker det og har anledning til det, men etter min mening så bør alle barn på et eller annet tidspunkt ha et pedagogisk tilbud.

 

Barn som ikke går i barnehage går igrunn glipp av veldig lite siden alle andre barn stort sett går i barnehage. Hvis du tenkte på tid med mor og far så går det faktisk an å kombinere barnehage med jobb ved å ha f.eks redusert plass i barnehagen. Det ideelle er at de går f.eks annenhver dag i barnehage, for da blir det ikke så vanskelig for barna å komme inn i gruppa igjen som hvis de går f.eks mandag, tirsdag og onsdag, og så har de 4 dager før de skal i barnehagen igjen. Dette er koselig for foreldrene, men kanskje ikke det beste for barnet ideelt sett.

 

Jeg mener selvsagt ikke at folk som har en annen ordning skal begynne å bytte rundt fordi jeg har sagt det ikke er ideelt, men at de som ikke har begynt enda kanskje kan vurdere det.

 

Man bør uansett ikke ha dårlig samvittighet for å ha små barn i barnehage, men heller ikke ha dårlig samvittighet dersom man velger å ha de hjemme eller et annet sted.

 

Det jeg har skrevet her er min personlige mening, og må ikke på noen måte oppfattes på annet vis. Dersom noen er uenige så står de fritt til å si sin mening om det, men direkte personangrep godtas ikke og vil bli klaget på.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg søkte om bhgplass da jenta mi var 1 år, men fikk ikke plass. Så jeg brukte dagmamma, men ville helst ha bhg. Jeg var avhengig av pass, pga studier.

[Anonym bruker]

Jeg valgte å vente til gutten min var to år, fderimot begynte vi i åpen barnehage da han var ett...det er ikke selve barnehagen som er viktig, det er det å leke med andre barn...på sikt er det jo greit at de er i barnehagen som en forberedelse til skolen, at de er vant til at foreldre ikke er med