Noen her som lider av emetofobi???

[Tryne_ nr.3 på vei]

ja, det var jo noe å tenke på. Grøss, hater dette. Hvordan i huleste skal jeg kommemeg ut av det???

 

jeg sjønner TiNi88 som blir kvalm og ikke liker at folk spyr, men jeg synes det er så rart når hun selv ikke er redd for at hun skal få det. det var en ny vri for meg

[TiNi88]

Teddydamen:

Er ikke alle som er så forståelsesfulle nei Svigermor syns jeg var gal, og forklarte at "man er jo ikke dårlig selv om man kaster opp litt" Joooo, da er du syyyyk, og det er mye annet jeg ville gjort før jeg hadde kasta opp en enkelt gang!!!!

 

Ble forklart at jeg aldri kan bli sykepleier om jeg har så store problemer med dette, men må vel bare bli kvitt angsten i løpet av de neste årene...

[TiNi88]

Tryne_nr.3 på vei:

Ser at du svarte samtidig som meg, men må få understreke at jeg er livredd for å bli spysyk selv, og det er vel kansje da jeg er mest redd, for da går ikke angsten over i det vedkommende spyr.. Om en som er full spyr går liksom angsten over, for da er det jo uansett gjort på en måte, men da er det jo ingen fare for at jeg skal få det selv. Det samme med bilsyke personer! De blir jo som regel bra etter de har spydd, og har de spydd i bila di så har de jo allerede gjort det..

 

Jeg har ikke barn selv, men om tantebarnet mitt eller noen andre barn er bittelitt syke så holder jeg meg langt unna.

 

Nå som jeg er gravid har jeg jo unnskyldning til å holde meg unna smitte, men syns det er ganske flaut å ikke stille til middagsselskap og lignende bare fordi noen har spydd i løpet av de siste dagene når jeg ikke har graviditeten å skylde på..

[Tryne_ nr.3 på vei]

hehe, jeg er sykepleier;) jeg har kommt så langt at det stort sett går greit å handtere oppkast på jobb. Da har mann frakk, munnbind og hansker på. Liker det ikke, å jeg kjenner at spenningen stiger, men det går. Det er værre hjemme. kan jo ikke gå med munnbind i all evigheten.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Da sjønner jeg. huffda, synd vi er flere som sliter med dette:( er jammen meg ikke greit å ha det sånn. Kunne betalt en millin for å kvitte meg med angsten:( sjønner liksomikke helt hvorfor jeg har fått den.

[TiNi88]

Så godt å høre ;D Da er det håp for meg! Jeg har jo måtte håndtere det på jobb selv. Jeg sto vakt i taxikøen i julebordsessongen, natt til lørdag og sønndag, og da var det jo en del som spydde, men da var det liksom greit. Er nok verre om det går noe smittsomt på en avdeling og man vet man kan bli smittet selv!

 

Jeg er faktisk utrolig stolt over at jeg måtte stryke ei venninne på ryggen mens hu spydde i fylla for et drøyt år siden ;p Hun greit på grunn av broren som hadde havna på kjøret og livet hennes var litt kaos, så hun hadde drukket alt for mye, og som den gode venninna jeg måtte jeg trøste henne!

 

Jeg tåler det faktisk bedre at samboer kaster opp en når ukjente gjør det. Så jeg håper det går greit om mine egne barn blir syke. Det vil jo selvfølgelig være angst for å bli syk selv, men håper jeg klarer å trøste dem når de trenger det, og ikke overfører denne angsten til dem :S Når jeg vet hvordan jeg har fått angsten selv, må jeg holde meg sterk ovenfor mine egne barn

[teddydamen]

TiNi88

ja har fått høre den forklaringen der mange ganger jeg og, bl.a fra ledelsen på jobben til min samboer.... hehe ja er som jeg sier, jeg ligger heller 5 dager i strekk med 40 i feber enn å ha en eller to dager med spya....

 

hehe jeg jobber på et alders/sykehjem, og merker angsten stiger fort hvis en av pas blir syk med spya eller diarè...men d går likevell på et vis;) man finner alltid en måte å løse d på som fingerer for deg;)

 

[M&M+1]

Jeg har også denne fobien!!! Venter første nå og har tenkt på dette gang på gang, men hatt et lite håp om at det skulle gå fint eller gå over når jeg fikk barn.. Men da ser ikke det lovende ut =P

 

Jeg ungår alle situasjoner hvor det kan være fare for at noen kan komme til å spy. Og om sambo i det heletatt nevner at han er litt kvalm må jeg legge meg på et annet rom og ligger da våken hele natten. Han sovner jo bare og våkner helt fin og fornøyd dagen etter, mens jeg har ligget oppe hele natten og lidd og kjent på den 'smerten' jeg har tenkt at han opplever. Fysj. Er så lei dette, hvis noen finner en kur vær så snill å si ifra!

Jeg er for øyeblikket student og bor i hus med flere studenter som da selvfølgelig drar ut, og da ligger jeg stiv som en stokk, skrekkslagen, hele natten i frykt for at jeg skal høre noen av dem spy. Er såå lei og såå sliten, studenter drar jo ut flere ganger i uken =P Det er til gjengjeld bedre enn omgangssyken siden det ikke er smitsomt hvertfall, det er jo det værste!!

 

 

Nei.. Kanskje det blir hjemmeskole og hjemmebarnehage for lillegutt. Hehe

[Roselille]

OHHH...Oppkast er mitt største mareritt...jeg prøver å unngå alle situasjoner hvor jeg kan oppleve det..får også panikk når folk sier de er kvalme...jeg unngår offentlig transport, og må jeg, så velger jeg plass med omhu....lukten,lyden og synet av det gjør at jeg får helt mareritt i senere tid...for ser det for meg hele tiden etterpå, selv om det er det jeg helst vil unngå....og føler meg skitten når jeg har gått forbi en flekk på gata..og tenker kun dusj...dette er ikke morsomt jenter...jeg føler med dere alle.....lykke til med fødsel..

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Så koselig at du er gravid igjen; tross alt du m¨å gjennom...... Kjekt å se deg ikgjen synes jeg da:)

Håper det går bra med resten av svangerskapet og fødselen og jeg skjønner deg virkelig som setter kroken på døra ja.

Vi har bestemt oss for at det ikke er aktuelt å prøve på en til, men dersom det plutselig blir en til likevel er den mer enn hjertelig velkommen:) Å gå gjennom et slikt prøvehelvete orker vi ikke igjen! Brukte 18 pp på begge to men med førstemann tok det 18 pp før jeg i det hele tatt ble gravid og alt endte jo bra den gangen. Denne gangen ble jeg gravid etter 8 pp i april 09 på pergo; endte i exu og jeg mistet eggstokk og eggleder:( Var rimelig nedfor og gyn mente vi skulle forberede oss på IVF og hadde sexforbud 1 mnd etter operasjonen. Så den mnd gikk og vi var bare kjærester uten tanke på babylaging og VIPS så var jeg gravid helt av meg selv; med EN eggstokk!! Var rimelig forvirra og utrolig lykkelig men lykken ble kortvarig med MA i uke 9 og utskrapning i juli 09. ble deretter gravid igjen i okt 09, men endte i SA og deretter gravid igjen i des 09 som til slutt endte bra med lille tuppa vår:) Så vi føler i grunn at 2 friske barn er mer enn vi kunne håpe på og det var et vondt år å være gravid hele 4 ganger på 8 mnd hvor jeg måtte opereres 2 av gangene......

Så har satt i spiral og den ser ut til å være ok å ha. Merker ikke noe særlig til den og vi kan gå i gang med å bare være kjærester igjen; om enn litt slitne med to små, men lykkelig:)

 

Ønsker deg all mulig hell og lykke videre vennen:)