Noen her som lider av emetofobi???

[Tryne_ nr.3 på vei]

Altså, sykelig redd for psying???

 

 

Dersom deter det, hvor mange barn har dere??? jeg venter tredjemann nå i mai. det eneste jegtenker på HELE vinteren 24 timer i døgnet er omgangsyken. Hvordan handterer dere dette??? jeg kan ikke ha det sånn når jeg skal ha tre barn, det vil jo komme i hus titt og ofte

[prinsessell]

Ja huff!! Samme her! Forferdelig! Har ei lita ei på 15 mnd og får strax nr 2! Ho hadde omgangssyke for 1 mnd siden å jeg klarte IKKE å hjelpe eller trøste henne pga redselen, så her måtte pappan overta! Føler seg IKKE veldig bra som mamma da... meeeen redselen er for stor! hvordan takler du det med to, snart 3??

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg ha kjøpt munnbind og hansker. Så jeg tror jeg skal takkle å hjelpe til om de spyr. Problemet er at jeg kvir meg til hver kveld og natt. For det kan jo være at en av barna spyr. Jeg hater lyden av spying. Så kommer redselen for å få det selv. Man kan jo bli smittet i flere dager etterpå. da kvir jeg meg endamer til å gå å legge meg. Fungerer ikke i det hele tatt. Vinteren har vert noe dritt.

 

Men hva gjorde du i dagene etter at hun hadde spydd?? spydde du selv??

[kokelimonke]

Samme her!! Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Spesielt dette med natten, akkurat sånn har jeg det og.

Denne vinteren her har vært ekstrem synes jeg, synes det er sykdom på alle kanter, HELE tiden......

Tror ikke det hjelper å være gravid akkurat, har vært ekstra urolig dette svangerskapet (det tredje).

 

Jeg har forsøkt ulik behandling, både tankefeltterapi og faktisk 3 psykologer, og jeg er nå verre enn noen gang. Vurderer hypnose, eneste jeg ikke har prøvd!!

 

Har hatt denne fobien så lenge jeg kan huske, men det er først etter jeg fikk barn at den har tatt helt av.

Hadde en runde her i huset forrige uke med minstejenta, hele siste uka har vært helt krise, er helt utslitt nå.

Hater dette!! En mager trøst at vi er flere, selv om jeg virkelig ikke unner noen dette..

[prinsessell]

Ja det var lurt! skal jeg oxo gjøre!! skjønner hva du mener, har det i hodet hele tiden å hvis formen hennes begynne å bli litt dårlig er det full alarm i hodet mitt med en gang! og hvor ille ble ikke redselen etter facebook?!?! da har man plutselig full oversikt over hvem og når folk er syke! kan bli gal av mindre!

 

Nei spydde heldigvis ikke selv, men pappan fikk det... så jeg gikk iallefall en uke å kjeeeempe redd for å bkli smitta!! blir jo helt ødelagt i kropp å sjel av å gå å være så bekymra hele tida!

tenkte faktisk tanken da att det måtte være bedre å få det å bli ferdig med det enn å gå å være så redd! :/ men tørr jo ikke det heller!!

 

har alltid cola, mariekjeks farris & eplejuice i hus, sånn i tilfelle!

[teddydamen]

kjenner til dette ja... har d sånn selv...

og her har vi ei jente på 3 som virker som er alergisk mot melk, så får helt panikk hver gang hun spyr, og begynner å tenke fram ting d kan være som gjør at hun spyr for å prøve å roe meg selv ned, her har vi eget håndkle til snuppa, og spriter hendene hver dag etter bhg... som regel går d greit for meg å takkle d så lenge d er unger som har d... er verre når typen får d... da blir jeg liggende strak ut i sengen og ikke spise eller drikke noe før han er bra igjenn...

 

heldigvis er d veldig ofte sånn at de som sliter med denne type angst spyr mindre enn de som ikke har denne angsten;)

[Tryne_ nr.3 på vei]

PRINSESSELL

 

Kjenner meg godt igjen. Men her er dte verst visst barna får det. de kan ikke passe på hygiene. I tillegg har jeg jo de oppi ansiktet mitt 100 ganger for dagen. mannen fikk det i julen, jeg var ikke høy i hatten da. men siden han er voksen klarte han å unngåå at vi andre fikk det. Han vasket huset som bare set, holdt seg mye inne på ett eget rom de to første døgnene

[Tryne_ nr.3 på vei]

KOELIMONKE

 

Var det flere som fikk det i hus hos dere da?? elelr klarte dere å unngå det?? Hvis dere klarte å unngå det så lurer jeg på hvordan. Ser at dere også venter nr.3. Hva tenker du om det?? jeg gleder meg veldig til å få se lille gutt, men kjenner at tanken om en ny vinter med 3 barn i hus SKREMMER meg. det tar bort mye av gleden, å jeg synes det er tragisk.

 

Hva gjør du dere i forkant /etterkant av spysyken i hus?? jeg hater virkelig dette. jeg kan virkelig ikke gå gjennom en vinter til hvor jeg ikke klarer å kose meg på kvelden for jeg sitter å venter på at en av barna skal spy. det er jo latterlig.

 

Har tenkt å ta det opp med legen min nå, håper da å bli henvist til en psykolog. Og for min del så håper jeg at det hjelper

[Tryne_ nr.3 på vei]

TEDYDAMEN

 

Litt snodig at du er mest redd når mannen har det. Hvordan har det seg?? hvordan er du i forhold til kvelden/nettene?? er du sånn som meg så ligger å venter på at noen skal starte å spy hele vinteren??? hva gjør du får å unngå å få det??

[hmmm?]

Det finnes en vaksine mot omgangssyken faktisk. Den må taes når barnet er mellom 6 uker og 6 månder. Her er en artikkel jeg fant :-)

 

Vi har vurdert den, men vet ikke helt om den er verdt pengene den koster, men for dere høres den jo ideell ut. Tenkte jeg skulle fortelle dere om den ;-)

 

Link til artikkelen:

 

http://www.klikk.no/helse/article464254.ece

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg vet om den, men det er berre mot ett virus. Det er ikek mot noroviruset som man kan bli smittet med hele livet:(

[kokelimonke]

hei igjen.

Nei, helt utrolig nok ser det ut til at vi andre har klart oss.. (selv om jeg går rundt og er uggen konstant fordi jeg stresser meg i hjel om dette).

Største jenta hadde en runde i begynnelsen av januar, bare hun som hadde det da heldigvis. Blir jo ganske hysterisk med håndhygiene, vasker hender hele tiden, og er veldig nøye med å ikke putte hender i munn/nese/øyne, det er faktisk det viktigste vi voksne kan gjøre. Det å vaske hender/ sprite (sprit alene tar visst ikke norovirus er det forsket på) hjelper selvsagt, men om man klarer holde henda unna munn etc, vil heller ikke bakteriene komme seg inn i systemet.

 

Jeg kaster aldri opp da, har ikke gjort det på over 20 år, er rett og slett fysisk/psykisk umulig for meg..

 

Mine tanker om nr 3 er identiske med dine, men jeg har nektet å la dette stoppe meg i å få de barna jeg vil ha.

Jeg har som sagt gått til flere terapeuter,både gjennom det offentlige og privat, uten særlig hell sålangt, men har ikke gitt opp enda. Jeg vil IKKE gå sånn resten av livet!! Send meg gjerne en pm om du vil høre mer.

Hvordan reagerer forresten mannen din på dette? Min tar seg av barna når de blir syke, og støtter så godt han kan, men det begynner å tære på dette, for han og. Ettersom dette påvirker meg så sterkt, hverdagen, nattesøvnen, og da også at jeg har mindre overskudd til alt annet, særlig om vinteren.

[teddydamen]

tror d er mest fordi at han sover i samme seng som meg....

 

hvis omgangsyken kommer i hus og småen får den så får jeg ikke akkurat sove så veldig mye om nettene, eller hvis jeg vet at den går i vennegjengen vår...

 

d høres kanskje helt fælt ut, men jeg unngår å få suss på munnen, helle suss på kinnet, deler ikke håndkle med småen, jeg spiser ALDRI på tutten, eller maten, eller ting som hun7andre barn kan ha hatt i munnen, nøye på å vaske hender når hun konner hjem fra bhg/senteret, og bruker alltid sprit på hendene, og hvis d har brutt ut så klarer jeg ikke ha hun på fanget, så da sitter gubben sammen med hun i den andre sofaen, pluss d er han som er våken med hun om natten... og så begynte vi såpass tidlig med å vise at vi spyr i bøtten eller i doen, så vår på 3 år nå er kjempeflink til å løpe til enten nermeste bøtte, eller doen... såklart hender d at hun ikke rekker d, men da pleier hun å holde d igjenn i munnen, sånn at d ikke er så mye som kommer utenfor...

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Har ikke den emetofobi, men har en annen så forstår godt hvor irrasjonell frykten er i slike tilfeller. Hadde jeg derimot hatt en fobie som reduserte min (og mine barns?) livskvalitet slik det virker som din gjør ville jeg oppsøkt helsevesenet og krevd behandling for den.

 

Har du gjort deg noen tanker om hvordan barna dine opplever å bli avvist og/eller bli behandlet som de gjør når de kaster opp? Bare forsøker å sette meg i deres situasjon når mor plutselig kommer mot dem med frykt skrevet over hele ansiktet og har på seg munnbind og hansker - vil tro de blir fryktelig redde (barn har jo lett for å forestille seg at ting er værre enn de er og ta på seg skylden) og tror at dette er noe helt grusomt, og evt utvikler samme fobie selv.

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg har planer om å søke hjelp for det. barna mine blir IKKE avvist dersom de blir syke. problemet er berre at jeg får en forferdelig angst som reduserer min egen livskvalitet. Akkuratt det med munnbind har er jeg helelrikek så redd for. barna mine er vant tilå se munnbind fordi de leker med de. Jeg er sykepleier og har fortalt at slik bruker vi på jobb. Så munnbind skremmer ikkemine barn. jeg snakker heller ikke om min egen frykt for spye overfor barna mine. men det er klart at jeg er redd for at jeg skal klare ålage angst hos barna mine for dette, dette, samt det at angsten reduserer min livskvalitet betraktelig er grunnen til at jeg nå har bestemmt meg for å søke hjelp

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

huff, det høres ikke noe greit ut tryne.... Men jeg må spørre; er det DEG Tryne? Kjenner du meg igjen? I håp om at jeg snakker med rett person nå; venter du virkelig nr 3??? FANTASTISK!!!! Jeg trodde du takker for deg for god her inne etter nr 2 siden det var en meeeeget tøff vei å bli 2 barnsmor...... Hva skjedde siden dere valgte å gå for en til?

Grunnen til at jeg spør er fordi vi selv har bestemt oss for at det er kroken på døra etter 2 tøffe prøveperioder med alt fopr mange nedturer.... meeeen så kommer tvilen da... er vi ferdige nå liksom?

Klem til deg!

[Tryne_ nr.3 på vei]

ja, det er meg;) Å ja, jeg kjenner dg igjen:D morsomt. Når fikk du siste mann??

 

Vi hadde lagt kroken på døren ja, vi var helt ferdige og jeg var innforstått med det. Så da minste jenta var 10 mnd var jeg plutselig gravid helt ut av det blå er fortsatt sjokket over dette. jeg skal ha neste om 2-2,5 mnd nå.

 

veien har også denne gang vert tøff og lang. kroppen er slett ikke laget for å gå gravid. jeg har snart termin å veier 2 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid. jeg harlite vitaminer og mineraler i kroppen. har vert kvalm hele veien, slik som jeg pleier, jeg gårpå medisiner, jeg er 100 kontroller på sykehuset som vanlig, plaget med synsforstyrrelser, besvimelser, svimmelhet, bekkenplager osv.... jepp, det tar aldrislutt. Nå er det vertfall kroken på døren.

 

Sjønner godt at tvilen kommer. men jeg vil råde deg til enten å gå for en til eller rett å slett forsone dg med situasjonen din. i ligge midt mellom å lure er ikke bra.

[teddydamen]

min blir ikke avvist her heller, er forskjell på å avvise og å ikke ha de på fanget de dagene de er smittefare, utenom den tiden får hun være på fanget og kose og klemme så mye hun vill....

 

og siden d er noe som er blitt gjort her i huset siden hun var pitteliten så er d noe hun har blitt vandt til... og uansett synes jeg d er bedre at d er sånn enn at hun skal se frykten lyyyse i øynene mine og dermed tro at d å ha spysyken er noe å være redd for.... jeg mener d er større rissiko for at hun skal utvikle angst for det når hun ser hvor redd jeg er for d....

[1Charlie]

Jeg har også EKSTREMT angst for å spy, eller høre noen som gjør det. Vært engstelig for dette siden jeg var bitteliten, og har fått høre i ettertid at jeg som veldig liten ble forgiftet en av et giftig bær en gang foreldrene mine tok meg meg på moltetur på fjellet. De snudde seg ett sekund bort fra meg, og da var det gjort, jeg hadde allerede putta i meg et bær som ikke skulle spises. Jeg kasta opp i ett sett og ble tatt med til sykehuset.

Jeg hadde NORO viruset for et par uker siden, var dårlig i 7 dager. Klarte ikke spise eller drikke vann, alt kom opp. Måtte på sykehuset til sjekk to dager pgr babyen i magen. Er nå 40 uker på vei. Datteren vår kasat opp helgen før jeg fikk NORO viruset, men hun slapp billig unna. Mannen min også, han hadde det bare et par dager. Livredd for å få spysjuka eller NORO viruset igjen, ligger også våken om nettene noen ganger særlig hvis de har runder med det i barnehagen etc. Da ligger jeg liksom å "venter" på at det skal komme hit også.... helt forferdelig!

Noen ganger blir jeg flau av meg selv osm regarerer slik, og det blir ikke noe bedre med ett barn til snart heller... Men jeg kan ikke noe for det. Når datteren min har vært syk har jeg spritet hender, kokt håndklærne hun har brukt, og vasket alt som må vaskes med en gang.

Leste på nettet, mener det var NIH.no at når det gjelder omgangssyken så overlever viruset/bakteriene selvom man spirter og koker ting, det muterer, og man kan få opptil flere runder med det, jevnt og trutt.Så det hjalp jo ingen ting egentlig for meg ihvertfall....... men fortsetter med god håndhygiene etc likevel.

Bra det ikke bare er meg som har det slik mht til å kaste opp....

[Tryne_ nr.3 på vei]

eg sjøner gost hva du mener teddydamen. jeg tenker somså at selvfølgelig er det nok bedre å ha en mamma som takkler spysyken helt fint, somkoser og klemmer når de er syke, som ikke trenger munnbind når en skal tørke oppkast, en som er helt avslappet når omgangsyken kommer i hus. Problemet er at dette er ikke noe man velger. Emetofobi er en angst lidelse på lik linje med alle andre.

 

feks det bedreå ha en frisk mamma både fysisk og psykisk, problemet er at man kan ikke velge sitt liv. jeg håper sterkt jeg kommer ut av dette. For å bruke 24 timer å tenkepå det er helt forferdelig. kan ikke si mer

[Tryne_ nr.3 på vei]

hørtes ikke særlig kjekkt ut slik du fikk det:( Viruset overlever stort sett det meste. men dersom du vakser feks klær som kan vaskes på 90 grader så skal det være borte. dersom du spriter hendende dine og er våt på hendene dine i vertfall 30 sek så er det også mye bedre.

 

Men hva gjør du får å unngå å få det?? ser du fikk det denne gangen likevell. har du gått til hjelp??

[TiNi88]

OY, finnes det et navn på angst for oppkast Hoho, da kan jeg løpe til svigermor og fortelle at det ikke bare er jeg som er gal ;p Vi bodde der i to måneder i vinter mens i pussa opp ny leilighet, og sønnen i huset fikk spysyka. Jeg lå våken med angst hele den første natta han hadde det, og planla fluktruta ut av huset! Jeg dro med meg samboer ut, uten at han fikk røre noe i huset, og vi holdte oss ut av huset i flere dager!

 

Tror jeg kommer til å takle det bedre når det er mine egne barn, men mulig jeg må ha en reserveplan om jeg får full panikk.. Jeg er ikke bare redd for å bli syk selv, jeg er livredd for at folk rundt meg skal spy! Jeg får full panikk når tantebarnet mitt sitter på bilen vår, for jeg vet at hun kan bli bilsyk. Jeg holder meg også bort fra fulle mennesker i frykt for at de skal spy! Jeg klarer ikke ta nattbussen eller kjøre bil sammen med noen som er beruset!

 

Flere som er like kokko som meg, eller er dere bare redde for å kaste opp selv?

[Tryne_ nr.3 på vei]

dette var snodig. Du er livred for at andre skal spy, men ikke redd for å bli smittet selv???? den var ny. hvorfor er du ikke redd for å bli smittet selv når du er så utrolig redd for at andre skal holde på med det???

[teddydamen]

helt enig med deg Tryne, jeg har vært til terapi for bla.a denne fobien og mange andre... d som er med fobier for at man skal takkle de bedre må man velge å gå inn i en situasjon som fremkaller angsten, og så å tre utigjenn av den situasjonen når angsten blir for ille, men d som er med angsten for å spy, er at hvis man først er havnet i den situasjonen så kan man ikke bare tre ut av den igjenn, man er liksom stuck i den situasjonen uansett hvordan man vrir og vender på d, og d kan gjøre ting vondt verre....

 

TiNi88

 

du er nok ikke alene om d, hvis jeg hører eller ser folk spy så blir jeg skikkelig kvalm og dårlig selv og må bare bort derrifra med EN gang...

 

har noen svigerforeldre her og som ikke forstår at d går an å ha angst for d å kaste opp, og d er jo bare fordi at de ikke har opplevd d selv...

[TiNi88]

Er jo livredd for å kaste opp selv også! Gjør alt for å unngå det.. Jeg lå heller i ro hele 1.trimester istedet for å kaste opp en gang om morgenen for å bli i bedre form. Jeg drikker alkohol (når jeg ikke er gravid selvfølgelig).

 

Jeg vet hvorfor jeg har denne angsten, ble nok ganske ødelagt en natt mora mi lå å kasta opp når jeg var lita. Trodde hun kom til å dø for hun klaga sånn, og lå utafor soverommet mitt fordi hun var livredd selv. Jeg tåler å se spy og vaske opp det etter andre. Men lyden av at noen kaster opp og tanken på å bli smittet selv er helt forferdelig.. Tenker heldigvis ikke så mye på det om det ikke er en situasjon som tilsier at noen kan spy..