Hva gjør jeg med en manipulerende 5 åring ?

[Anonym bruker]

Hun er blitt så manipulerende at det slettes ikke er vannskelig å se lenger. Folk reagerer også på det.

Barnehagen har meldt inn til møte ang oppførselen hennes.

 

Hun tror hun kan lure og lyve seg ut av alle situasjoner. Roper og maser kontinuerlig om hun ikke for det som hun vil.

Manipulerer SÆRLIG menn. Kan stirre de i senk og slå de. For å si kikke for å se etter en reaksjon.

Veldig ubehagelig for de det går utover. Min mor forteller meg at datteren min gir henne blikk som sier men en tusen ord når hun manipulerer seg til ting hos meg. Litt sånn se hva jeg får til.

 

Hun synes mormor er slem fordi mormor ikke lar seg kue av manipuleringen. Det gikk så langt at hun sa at mormor hadde slått henne. Hun hadde ingen merker og jeg kjenner min mor såpass godt at jeg vet hun aldri ville slått jenta.

 

Da jeg sa at hun ikke fikk være hos mormo mer så ble hun helt febrilsk og sa at hun bare løy for at mormor skulle få kjeft. Hun synes det er gøy når andre får kjeft.

 

Barnehagen har meldt inn til møte med en pedagog fordi hun er avslørt i at hun bare gjør bra ting som gagner henne selv. Slår andre barn og er psykologisk slemme med de mindre barna som ikke forstår den type lek.

Hun tvinner enkelte av personelle rundt fingereren for å si si de er slemme og har gjort ting mot henne.

 

HJELP ???

[Anonym bruker]

Du må rett og slett skjerpe deg. Lær av din mor, og få tips av henne til hvordan du kan ta datteren din for oppførselen hennes. Hun er såpass stor at hun skjønner at det hun gjør er galt.

 

Jeg lurer på hva slags personlighet du har siden hun er på den måten. Er du lett å overkjøre? Har du overhodet noe autoritet? Tenk litt på dette...

[Gjest Morn du]

Wow, dette høres voldsomt ut.

Det som er bra i deres situasjon, er jo at det tas tak i såpass tidlig og at det er noen som ser det. For det er nok vanskelig å snu dette alene.

Tenk om hun hadde fått fortsette med det, uten noen form for tiltak.

Masse lykke til, om dere kommer til noen som virkelig har greie på denne type situasjon, tror jeg det kommer til å gå bra:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lett å overkjøre. Ikke av andre men veldig av henne.

 

Jeg har den siste tiden vært utrolig konsekvent mot henne og ikke gitt etter på hva hun sier og gjør mot meg.

 

Faren hennes er ute av bildet for godt nå og jeg merker jeg har så dårlig samvittighet ovenfor henne. Jeg tror kanskje det har noe med saken å gjøre.

 

Etter at jeg begynte å bli konsekvent har hun begynt å bruke settninger som "Håper du dør, Jeg hater deg"

Det stikker langt inni i hjerterota.

 

Jeg kan ikke ha barnevakt for henne av andre en min mor og far. Hun oppfører seg rett å slett helt grusomt og manipulerer de rundt. Gir seg aldri.

Mine venninner vil ikke passe henne lenger fordi de synes det er veldig vannskelig å sette grenser for henne.

 

Hos mormor får hun virkelig høre det om hun går over streken. Mamma tar henne veldig på det og forteller henne at mormor blir lei seg når hun sier slike ting.

 

Jeg føler meg veldig forvirret..

[Anonym bruker]

Du, har du aldri blitt manipulert du? Greit, dette er en 5 åring, men likevel. Ikke senk seltilliten til HI, prøv heller å backe litt opp. Kanskje du tror du gjør det, men sånn som du skriver... Kan velte en stakkar!

[Anonym bruker]

HI TRENGER jo å skjerpe seg, det er innlysende at hun bare lar seg tråkke på. Det er også innlysende at hun ikke evner å sette grenser for ungen sin, og det kan hun godt få høre.

 

Tror Innføring av straff i form av fjerning av goder er et triks som kan funke her, men du må være beinhard. Det nytter ikke å gi etter en ENESTE gang, da er hele løpet kjørt. Tror du skal skaffe deg profesjonell hjelp HI.

[Anonym bruker]

Adoptér henne bort til din mor slik at hun kan få skikk på henne. Det er tydelig at du ikke har det som kreves, og datteren din kommer til å vokse opp personlighetsforstyrret med alt det medfører av problemer for henne. Dersom det ikke er et alternativ for deg, bør du kontakte barnevernet og PPT, og få all den hjelpen du kan få!

[Anonym bruker]

Du er ung mor, ikke sant?

[Anonym bruker]

Uff for en vanskelig situasjon! Det er bra at bhg er oppmerksomme på dette slik at du kan ta tak i dette NÅ og få hjelp til å håndtere dette.

 

Et vennepar har en jente som er litt eldre en din som også manipulerer og lyver mye. Dette ble ikke fanget opp av bhg, og det gikk så langt at hun løy til læreren sin å sa at faren hennes slår henne. De har hatt ørten besøk av barnevernet pga dette, og foreldrene hennes er nå helt knekt psykisk pga situasjonen med barnevernet. Barnevernet har vært hos familien i timesvis en gang pr uke over lenger tid for å observere adferden i hjemmet. Hvem som klarer å oppføre seg helt naturlig i en sånn situasjon?

 

Lykke til, dette bli en tøff kamp men dette klarer du! Det er til det beste for jenta di:-)

[Anonym bruker]

Fortell henne at hvis hun fortsetter å lyve så kommer barnevernet å tar henne og plasserer henne i en familie hun ikke kjenner, og da får hun aldri mer se deg eller resten av familien din igjen...

[Anonym bruker]

Haha 18.48, dette har da ingenting med saken å gjøre!

 

Til HI.

Jeg kjenner ei jente som har tendenser til å være på samme måte. Utrolig manipulerende, og det kan virke som hun, om ikkre fryder seg, men har ingen sympati hvis andre har det vondt. Altså hvis hun er slem med de. Vi har passet denne jenta en del, så jeg skjønner godt at dine venner synes det er vanskelig å passe henne og sette grenser. Men hva med å fortelle dette til ditt nettverk? Kanskje det letter litt for deg å fortelle og være åpen om dette, så de kan lettere forså?

 

Jeg tror det kan fungere å konfrontere henne med det når du tar henne i å lyve. Få henne til å se deg i øynene og fotell henne at du har tatt henne "på fersken". Fortell henne konsekvensene og være tydelig!

 

Jeg kan godt forstå at dette stikker i mammahjertet, men du gjør henne en bjørnetjeneste ved å bare "dulte etter".

[Anonym bruker]

18.45, håper du tuller! Håper ikke HI tar ibruk dette rådet! Tomme trusler kommer man ingen vei med!

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke ung mor. Jeg fikk henne når jeg var 25.

Hun er enebarn og er vel vandt med å få det som hun vil.

 

Venninner av meg kommenterer at jeg må sette krav til henne. Som fks at om hun snakker i munnen på besøket vårt må jeg si ifra til henne med en gang at det er uakseptabelt.

Jeg har nok ikke vært flink nok til dette. Bare ber henne vente på tur.

 

Dette er bare et lite eksempel. Jeg ser på henne som en viljesterk jente med mye sterke meninger og en sterk personlighet. Ikke lett å bil fortalt at dette er feil.

Har allerede hatt et møte med barnehagen med deres pedagog og hun sier at om man skal omtale henne som en viljesterk jente må hun ha andre kvaliteter som støtter opp hennes viljestyrke som fks empatisk og evnen til å trøste. Disse egenskapene har hun lite av.

Hun ler hvis folk slår seg stygt og gråter. Er ikke jenta som løper til for å trøste de små om de gråter fks.

 

Hilsen hi

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig i at det å være viljesterk går hånd i hånd med det å være empatisk. Men jeg er enig i at det å være viljesterk kan være negativt. Det kan virke som om jenta di bruker dette veldig negativt. Frekke barn som avbryter og alltid stiller seg selv først blir aldri sosialt sterke, hvis man kan si det slik. Det jeg mener er at det kan bli vanskelig for henne senere. Tenk når hun skal på skolen og skal forholde seg til å vente på tur ol.

 

Jeg ville ha søkt hjelp og fått noen råd fra profesjonelle som har erfaring. Tenk hvor vanskelig jenta di får det når hun blir eldre og skal danne nære relasjoner til venninner og kompiser. Tenk hvis du hadde hatt ei venninne som hadde løyet og manipulert. Hadde du holdt ut dette vennskapet? Jeg hadde nok ikke det....desverre....

 

Jeg håper for jenta di sinn skyld at du har bein nok i nesa til å gjøre noe med dette! Kanskje det er lette tiltak som skal til....hvem vet:-)

[Anonym bruker]

Har desverre ingen råd å komme med, men flott bhg har tatt tak i dette. Du vil jo antagelig få råd for hvordan du skal takle dette fremover, og kan hende det ikke skal så mye til for å snu det.

 

Masse lykke til:))

[Anonym bruker]

Er sosiopati en personlighetsforstyrrelse man er født med, eller er det noe som dannes under oppveksten? Alle sosiopater har vel en gang vært 5-åringer... hvordan var de da, mon tro?

 

Og hva har du gjort for at jenta har blitt sånn som hun er nå? Å innse det er første steget mot å få vekk oppførselen hennes. Ved å fjerne den delen av din oppførsel som har oppmuntret hennes.

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan er hennes konsentrasjon?

[Anonym bruker]

man er født sånn.

 

jeg synes det var skummelt å lese om denne 5-åringen