Privatliv og snoking i forhold

[Anonym bruker]

Ser ofte folk får pepper for at de sjekker logger, mobiler, ser i jakkelommer osv.. Jeg skjønner ikke at det blir så mye leven rundt det? Ville følt det veldig unaturlig at jeg og mannen min skulle ha masse private ting, som den andre ikke kunne gå i. Låne mobilen og sende sms, dermed se innkomne meldinger, bruke samme bruker som samboer hvis den står på han og da også bruke den loggen hvis jeg skulle tilbake til min side, gå i lommene hans hvis jeg mangler mynter til bussen.. Jeg har hatt skrekk for at han skulle være utro (helt ubegrunnet, og bare fantasien som spilte meg et puss..), fortalte skamfull at jeg var inne på mobilen hans. Han bare lo av meg og spurte om jeg fant noe spennende. Hadde reagert likt hvis det det var omvendt. Men det er meg da, andre får jo ha sitt liv. Men lurer på om flere tenker som meg?

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Synes det blir tullete å ha superprivate soner i et forhold. Og hvis man mistenker utroskap, er det klart man sjekker det. Ser ikke den store forskjellen i å følge etter mannen for å se om han faktisk går på trening/til en kamerat og å sjekke loggen på pc-en.

[nubse]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare, finnes ikke sjalu. Hadde jeg vært det ville jeg heller levd alene enn å forsøke å stole på en annen.

 

 

Så for meg er det helt unaturlig å lese hans meldinger, sjekke logg etc- ikke fordi jeg ikke får lov, men fordi jeg ville følt at jeg snoket og det syns jeg blir patetisk i et forhold.

 

Hadde jeg mistenkt utroskap ville jeg spurt han. Om han hadde løyet: synd for meg, men i lengden for han. Om jeg ikke hadde stolt på han, da hadde det som sagt vært over.

[Anonym bruker]

Jeg tror disse innleggene kommer fra forhold der de ikke kjenner hverandre ut og inn enda. Eller der det er/har vært utroskap eller andre hindre som ødelegger all tillit.

 

Jeg og min samboer har felles konto selv om han tjener 4 ganger så mye. Alt går til familien. Finnes ikke noe mitt og ditt.

Trenger han penger henter han i lomma på jakka mi og spør ikke på forhånd. Vi har hver vår pc, men alle hotmailene til hele familien ligger lagret på alle maskinene, så han kan lett signe inn på min mail hvis han vil og jeg hans.

 

Men vi har ikke hatt grunn til å mistro hverandre enda, men hvem vet? Kanskje jeg blir ei crazy bitch som klikker hvis noe skulle skjære seg i fremtiden:P (Har vart 14 år nå da;))

[Gjest Filifjonka]

Jeg er også enig med deg i dette. Det hender jeg ber mannen min lese innkomne meldinger høyt for meg, hvis jeg står midt i oppvasken for eksempel, eller svare når telefonen ringer. Vi har en felles pc, den har en bruker, og alle i familien bruker den. Nå har vi i tillegg hver vår jobb-pc, og vi bruker ikke hverandres jobb-pc'er, men det er pga jobben. Taushetsbelagte ting på jobben.

 

Trenger en av ungene 20 kr til bussen og jeg ikke har, sjekker jeg lommeboka hans. Og omvendt.

 

Men ingen av oss er det minste sjalu, og vi har vært gift såpass lenge at vi vet hvor vi har hverandre angående dette. Hvis det er noe jeg trenger å holde hemmelig (vanligvis jobb-greier, har taushetsplikt), går jeg på et annet rom og forteller ham det. "Det er jobben, så jeg må være alene når jeg tar denne telefonen."

[Anonym bruker]

Ser dere virkelig ikke forskjellen på å være inne på partnerens mail/brukerkontoer i med hans viten og godkjennelse og det å snoke der inne og sjekke internetloggen?

 

Det samme med mobilen, det er forskjell å lese en melding når samboer er tilstede og godkjenner det og det å sjekke innboksen.

 

Vi har felles bankkonto og begge har tilgang til kontoutskriften på nettbank, og om jeg mangler kontanter kan jeg godt spørre samboer om jeg kan ta noe fra lommeboka hans. Men jeg sjekker ikke lommeboka for komprommiterende kvitteringer etc.

[Anonym bruker]

Jeg syns det vitner om utrolig liten respekt for avsender av meldingen eller eposten.

 

Om jeg sender en sms til deg så er den til deg og ikke til din mann! Jeg har endel venninner som bare MÅ dele ALT med mannen sin og de venninnene forteller jeg svært lite til, jeg sender aldri meldinger eller epost til dem.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jo jeg ser forskjellen. Skjønner bare ikke at dette skal være så sinnsykt forferdelig å gjøre. Ikke at det er en fin ting å gjøre, men innimellom gjør jo de fleste av oss dumme ting, spesielt når vi er redde. Dessuten syns jeg ofte de som svarer på disse innleggene tar det for gitt at det er snoking som har ført til avsløringene. Hi

[Anonym bruker]

Hvis du forteller henne noe hemmelig, og sier at hun må holde det for seg sjøl, så skjønner jeg at du blir sur om hun sier det videre. Men hva jeg gjør med post jeg får (herunder også epost og sms-er), om jeg tørker meg bak med brev og foran med telegrammer, det har avsenderen null og niks med å gjøre. Har du sendt det, så har du sendt det.

 

Dersom jeg gikk inn i et forhold med en masse forbehold om hvilke ting som var mine, hva min mann skulle få "lov" til å se eller ikke se, så ville det være jamngodt med å holde en bakdør på gløtt. Hvis jeg stiftet bo sammen med en fyr som bar inn esker og kasser i vårt felles hjem, men merket noen av dem med "privat" eller "hemmelig", ja, da burde de kassene inneholde julegaver til meg, altså! For andre gode grunner til å samle på hemmeligheter kan jeg ikke se!

 

Mens jeg sitter og skriver, og typen min spør "hva skriver du?" kan det godt hende jeg svarer: "det har du ikke noe med". Men om han bruker en felle PC etter meg, og sjekker loggen min, så er det en rett han har. Det fins mange gode grunner til å bruke loggen aktivt. Jeg ville ha ledd meg ihjel hvis mannen min nektet meg å se på den. Mottoet må være at har du noe å skjule, så slett, den, da! Og ikke gå inn i et forpliktende forhold....

 

Jeg har vært i et forhold der mannens oppfatning av ærlighet var en helt annen en min. F eks kunne han godt forstå at jeg syntes det var krenkende at han hadde kontakt med eksdamer, at han mailet til dem eller satt og sendte sms-er til en eks mens vi så på tv sammen (og hun var ute etter å få ham tilbake...).

 

Men han syntes at løsningen var å slette loggen sin, gjemme mailen i en skjult mappe med passord og å sette telefonen sin på lydløs! For hvis han skjulte sine spor, og hvis jeg ikke HØRTE at han fikk tekstmeldinger, så var det liksom greit, da? For da må jo jeg snoke først, om jeg vil finne ut hva som foregår, og da er det plutselig JEG som er den slemme og kontrollerende. I stedet for at det er HAN som er den svikefulle og utroe. Veldig fin måte for å flytte svarteper over på en annen.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man hele tiden går og sjekker mail/mobilen til partneren sin, så tenker jeg at det er ting man gjør fordi man er usikker. Kan ikke fatte og begripe hva jeg skal med passordet til samboeren min sin mail, eller omvendt. Mobilen sin kan han få ha i fred for meg og jeg regner med at han lar min ligge. Men for all del, man har større eller mindre grad av åpenhet med hverandre i forhold.

 

Derimot synes jeg jo det å ha fri tilgang på den måten vitner om lite respekt for de som har sendt mailene og meldingene. Er ikke alt som ligger på mobilen eller mailen min som venninnene mine hadde satt pris på at jeg delte med sambo. Det de har sendt er kun for mine øyne og det synes jeg at jeg skylder dem å respektere.

[Anonym bruker]

Poenget er vel at om en føler behov for å sjekke nettlogg og innbokser, er det ikke noe tillit i forholdet, og dermed ikke grunnlag for å fortsette.

 

Om samboer hadde sjekka min PC eller mobil hadde jeg gjort det slutt, selv om det absolutt ikke finnes noe å skjule der. Hadde ikke taklet å bli kontrollert på denne måten.

 

Det er bare syke, syke mennesker som kontrollerer den man elsker på denne måten uten grunn. Om man ikke stoler på kjæresten, er det mer realt å gjøre det slutt enn å snoke...

[Anonym bruker]

Jeg syns at man har et privatliv også i et forhold. Jeg leser ikke meldingen på mannens mobil med mindre han oppfordrer til deg (f.eks. når han mekker og har skitne hender selv). Vi har hver vår pc slik at vår epost er også privat, sjeldent jeg bruker hans og omvendt.

 

Vi stoler på hverandre og har vært sammen i 10 år. Hadde han vært utro måtte han blitt en jævlig bra skuespiller, og hvor skal han få all den tid fra?

[Anonym bruker]

Nei æsj, man blir ikke ett selv om man er kjærester/gift! Helt enig med hun som sa at man skal respektere at avsender faktisk har henvendt seg til et menneske i fortrolighet. Jeg er dessuten antakelig mer privat som type enn mange av dere, og liker at jeg har min sfære som er min. På lik linje respekterer jeg med letthet at mannen har en sfære som er sin. I tillegg er jeg helt imot å få tilgang på bruddstykker av kommunikasjon mellom to andre mennesker; det fører bare til mistenksomhet og feilopfatninger av situasjoner. Men jeg har også rukket å bli 32 år og trygg på meg selv, tror jeg hadde mye større kontrollbehov for 10 år siden..

[OsloMor]

Jeg er et selvstendig menneske og det er mannen min også. Ser ingen grunn til at alle våre ting skal være felles. Mine e-poster, meldinger etc. er private, selv om de ikke er til en evt. elsker.

Samme med mannen min, han skal få kunne være noe annet enn kun ektemannen som har alt felles med kona. Man trenger et privatliv for å kunne eksistere, etter min mening.,

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt dritsur på samboeren min hvis han var inne på mobilen min for å snoke etter meldinger jeg ikke burde ha sendt. Hadde han vært på mobilen for å lese vitser eller noe (får ofte teite vitser jeg lagrer), hadde jeg ikke brydd meg. Ikke det at jeg har noe å skjule, men det viser jo bare at han ikke stoler på meg.

[Anonym bruker]

Så hva hvis det var omvendt da? At han åpenbart lurte unna noe, og ble sur hvis du gjorde mine til å ville se det?

 

Er det liksom din skyld, da, fordi du mangler tillit? Er det mangelen på tillit som er problemet i forholdet? For i så fall er det jo du som "eier" problemet og liksom må skjerpe deg. Men det er jo helt urettferdig hvis det er han som må skjule noe!

 

Jeg syns det faktisk er motsatt, jeg. At den som skal ha privatsoner som det er forbudt å vite noe om ikke bør være gift. Man blir ikke én person når man blir gift eller samboere, men jeg tipper mange ville reagert dersom samboeren hadde gamle nakenbilder av tidligere kjærester i fotoalbum eller synlig i lommeboka si. Er det noe bedre å ha det på en gammel pc eller på mobilen sin? Blir det plutselig greit fordi det ligger et skjult sted?

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendigvis din feil at du ikke har tillit, det kan like gjerne være han som har "brukt opp" tilliten. Uansett, da har dere ikke et ekteskap, men en forretningsordning. Tillit er en forutsetning for kjærlighet i mitt hode.

 

Det handler ikke om behov for å skjule, men om behov for å bli vist tillit og respekt.