Utslitt av trassig 4 åring

[Anonym bruker]

Har en 4 åring som i det siste halvåret,med noen bedre perioder har vært helt umulig.Han har skikkelige raserianfall, skriker,hyler,kaster og prøver ødelegge ting...kauker og skriker hysj og andre stygge ting når prøver roe han ned eller snakke med han.Er bare bagateller som utløser dette. han kan få feil farge på koppen.æ går et skritt lenger enn han har tenkt æ skal gå,han ikke får åpne døra først,jeg har tannkrem på tannkosten da han egentlig hadde tenkt gjøre det selv. han skriker for den minste ting.holder på bli gal jeg...vet ikke hva jeg skal gjøre...kjenner tårene presser på hele tia for blir så lei meg når han er sånn.han har å en storesøster på 9 år som blir utslitt og lei av denne skrikingen,og vil helst besøke venner bare for å slippe unna bråket. i barnehagen skryter de bare av han og sier at han er så snill og flink...sukk... noen som kan gi meg råd,eller er i samme situasjon..håper på skikkelige svar

[Anonym bruker]

Bra han er flink og annerledes i barnehagen, hvis han var på samme måte der, hadde jeg tenkt asbergers.

Jeg vet ikke annen råd enn at du må prøve å være i forkant på alt som skjer, og gi han tid til å venne seg til at "nå skjer det en forandring".

"Om 5 minutter skal vi ha på oss klær og gå ut". " Nå skal vi snart ut av badekaret" etc.

 

Om der finnes 2 alternativer der han kan velge selv, så bruk de. "Vil du ha de blå eller de røde skoene på deg i dag?"

"Skal mamma ha på tannkrem, eller har du lyst å prøve selv?"

 

Be han bruke ordene sine, for når han skriker er det så vanskelig å forstå. Aldri hiss deg opp eller skrik, men bruk en rolig stemme.

 

Prøv disse triksene her, og se hvordan det går:)

[Anonym bruker]

ja skjønner..men når d går i skriking og sinne dag ut og dag inn er d ikke bestandig like lett holde hodet kaldt og bestandig snakke med inne stemme

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke enkelt:) Men man må prøve å gå foran som et godt eksempel - gjør man ikke det, har man nok like mye skyld i det selv:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Høres ut som et typisk krystallbarn, du får ta en auratransformasjon eller noe sånt..

Neida spøk til side..

 

Enig med hun over. Vær i forkant av situasjonen og gi han hele tiden beskjed om hva som skal skje.

Har selv en snart 4åring som ønsker å bestemme det meste selv, og kan lage store dramatiske scener dersom hun ikke får viljen sin. Det som funker her er å gi henne valg mellom to ting. Feks pålegg på skiva (leverpostei eller brunost) eller hvilken genser hun skal ha på seg (rosa eller lilla). Får hun flere enn to valgmuligheter blir det for overveldene, hun ombestemmer seg og det blir bare surr. Dette funker veldig bra her, men nå er det ikke sikkert at det er i akkurat slike situasjoner dere sliter.

[Anonym bruker]

Høres akkuirat ut som datteren min. Hun ble slik da hun var tre og det sitter i som f...

Hos oss har løsningen vært todelt: 1. Vi ligger litt foran, som de andre foreslår her, og forbereder henne på det som skal skje, slik at hun unngår overraskelser.

og 2. vi jobber med å lære oss å kanalisere sinnet vårt. Hun har masse temperament, og det ligger nok i min familie. Jeg var selv veldig sint da jeg var liten og husker at de vanskelige situasjonene kom fordi jeg liksom ikke hadde lov til å bli sint eller lei meg for noe. Derfor er vi nøye med at det ER LOV Å BLI SINT, men at det er noen måter man kan vise det på og noen som ikke er ok. Vi har innført en regel om at på badet er det lov å være sint, smelle døra og hyle så mye man vil, men ellers i huset må man oppføre seg. Dette har funka kanon!

Rett som det er ser jeg henne sette gjennom gangen, hører badedøra smelle og noen desperate hyl der inne. Etter et par minutter kommer hun ut igjen og er like blid. Vi har også informert barnehagen om dette, så hun har samme mulighet der. og nå har også flere i barnehagen adoptert denne:-)

[Anonym bruker]

ok:) ja vanskelig vesta ka man ska gjør i en slik situasjon

[Anonym bruker]

Det med badet var en god idé!

Vi har en toåring, som har hatt et par ganske korte, lignende perioder. Men det har ikke vært vedvarende.

For det første er de andre rådene her over gode, for det andre synes vi det er viktig at man IKKE følger hvert eneste av hans minste innfall, bare for å unngå gryling, for da får du mer av det senere.

Så hvis vi altså ikke har vært føre var en gang, og tok på tannkrem uten at han fikk prøve selv, får han ikke nødvendigvis viljen sin selv om han hyler. Egentlig får han den IHVERTFALL ikke hvis han hyler. Noen ganger kan han får det han vil ha hvis han roer seg først. Vår erfaring er at det da blir mindre hyling for hver gang. Hvis man stadig gir etter for skriking (fordi man, forståelig nok, vil unngå det i øyeblikkets desperasjon), vil barnet ikke slutte å bruke dette som middel for å oppnå noe.

[Anonym bruker]

det er vel en helt vanlig 4 års trass

[Anonym bruker]

Kjenner dette veldig igjen på mitt eldste barn.

Det er noe med unger som er veeeldig englebarn når dem er borte (barnehage, besøk ol) så absorberer dem all frustrasjon og sinne inni seg og lagrer det der. Og når slipper man det ut? Jo når man føler seg trygg, og det er jo stort sett hjemme med mor (og far.) Og i grunn så er det jo bra det, at det kommer ut hjemme og ikke andre steder, men jammen kan det være slitsomt å være forelder da.

Han tar kanskje ikke igjen i barnehagen, lar de andre overkjøre seg litt og sånt?

Prøve å lære han å sette ord på følelsene, og finne ut hvorfor han føler som han gjør og hvorfor han gjør som han gjør.

Nå er gutten min blitt 13 år, og sånn i 7 års alderen så kom det seg veldig. Så ting er bedre, men han er fortsatt den eksemplariske eleven og skolekameraten som aldri gjør noe galt, og tar ting utover oss hjemme istedenfor. Men forskjellen nå når han er så stor, er at han klarer å sette ord på det og forklare når han roer seg og vi får snakekt sammen.