Fødselsangst/ks

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg lurte på om det noen som har utviklet fødselsangst til tross for en på papiret fin fødsel? Jeg fødte for 4 mnd siden. 1 gangs. På papiret ser jo fødselen veldig fin ut men jeg opplevde den som et smertehelvete. Hadde i utgangspunktet mulighet for å velge ks pga en skade i ryggen, men lot meg overtale til vaginal fødsel. Det er helt uaktuelt en gang til, men er nå redd for at siden jeg har hatt en flott fødsel på papiret så taler det i mot meg i forhold til ks. Opplever også at jo mer jeg får fødselen på avstand jo værre synes jeg den var. De to dagene jeg var på barsel så var jeg bare så lettet over at den var over at det var den dominerende følelsen. Ga derfor på jordmorsamtalen derfor inntrykk av at jeg følte meg ganske kjekk. Angrer på det slik jeg føler meg nå. Er redd for at det vil tale i mot meg, altså at jeg følte meg ganske ok sånn med en gang. Men følelsen av å ha vært igjennom et mareritt har kommet snikende etter hvert. Er det andre som har opplevd det slik. Altså at det blir værre etter hvert som tiden går og ikke bedre? Den jordmorsamtalen man har før hjemreise, skrives innholdet i den ned i journalen? noen som vet?

[Nagilimia]

Tror det er veldig mange som utvikler fødselangst lenge etter 1. fødsel. Mange kanskje ikke føre de blir gravide igjen. Mange fortrenger vel det værste først for at det så dukker opp senere.

 

Jeg hadde ringt sykehuset og bedt om ny samtale. Bare å forklare det som det er at du trenger en samtale for det er sååå mye som har dukket opp igjen. Da får du se hva som er skrevet i journalen.

 

Evt. så kan du bestille en kopi av journalen din.

 

I forhold til neste fødsel, så er det mange som sitter med mangelfulle journaler, som får ks. Tror det er viktig å være trygg på hva man vil og trenger. Ikke la legene overtale en til noe man ikke vil. Virker man bestemt møter man fort en annen tone

[Anonym bruker]

Min fødsel ser superduper ut på partogrammet. Det var misfarget fostervann og lav hjertefrekvens på barnet, og han var ute med vakuum 15 min etter full åpning. Jordmødrene på barsel og jm under fødsel ga meg opplevelse av at dette var nærmest dagligdags og ikke noe komplikasjoner. Fikk også en revne (3b) og det også var liksom ikke noe å henge seg opp i. Den følelsen av at "dette gikk så greit så" har gitt meg mange tunge tanker.. Frem til siste 45 min av fødselen er det visst også en nydelig fremgang som vises. Følte det ikke sånn. Mistet begrep om tid og sted og opplevde vel egentlig at jeg døde av smerte. Jm på utskrivning sa: "jammen du klarte det jo, du døde ikke". Vel, sitter fortsatt med følsen av at noe inni meg døde den natten gutten min ble født. Jeg hadde det dritt fra første stund, så lysbildeglimt av fødselen, som skrekkbilder, ukesvik i strekk. Men jeg vet andre som har det som deg, at det kom snikende.

 

Uansett, gå gjennom fødselen på sykehuset med en jm eller gynekolog. Sørg for at de skriver ned at du opplevde fødselen som et mareritt.

 

Lurer foresten: har du opplevd noe i livet ditt som gjorde deg sårbar for den voldsomme fysiske og psykiske belastningen det faktisk er å føde?

[Anonym bruker]

Hei og tusen takk for svar.

 

Jeg har vært smertepasient i flere år pga en ryggskade. Injeksjoner med kortison og morfin i ryggen. Hadde derfor mulighet til å velge ks men lot meg overtale til vanlig fødsel. Det skulle være en lav terskel for ks underveis. Riene satte seg selvsagt i ryggen. jordmor tilkalte lege under veis når jeg var helt i tåka av smerte. Hun sa det ikke rett ut men jeg skjønte at hun nok tenkte at ks lå i kortene. Hun var snill og hadde lest journalen min nøye. Legen som kom trakk bare på skuldrene og sa at det var jo bare å fortsette . Jeg var da kommet langt i forløpet, men denne mangelen på empati har bitt seg fast. En følelse av å ha blitt lurt. En følelse av å ikke ha noen kontroll over egen skjebne. Til tross for min flotte fødselsplan så ble jeg ikke verdiget et spørsmål i forhold til om hvordan jeg hadde det og om jeg følte at dette var noe jeg klarte av. Så mye for en fødselsplan. Han skrudde seg litt skjevt ned i bekkenet. Det ordnet seg, men jeg har så vonde tanker rundt akkurat det. Hva hvis han ikke hadde rettet seg. Jeg revnet så mye man kan uten at lukkemuskelen ble skadet. Bare milimeter fra grad 3. Jeg skjønner jo at noe ks hadde jeg trolig ikke fått til tross for fagre løfter om at fødselen skulle gå ukomplisert for seg. Jeg lå med pressrier i en time og tror det bare var kort tid før vakum hadde blitt brakt på bane, uansett avtaler. Han var stor! og ikke enkel å få ut En som sjekket stingene i etterkant virket helt sjokkert over hvor blåsort jeg var nedentil.Hun virket oppriktig sint over at jeg ikke hadde fått drahjlep (les vakum) Men da hadde jeg endt opp med totalruptur. Klarer ikke å la være å spinne videre på den tanken. Det hører med at ryggen min har vært helt ødelagt i etterkant. En epidural som ikke virket lenket meg til sengen da jeg mistet følelesen i det ene benet. Slikt tåler ikke ryggen. Smertene ved fødselen har trigget et smerteminne virker det som. På forhånd ble jeg lovet at neida, de ville ikke la meg ligge lenge i samme stilling. Skulle få epidural så jeg ikke trengte å bekymre meg om smertene. Skulle ta hensyn til ryggen vet du. Jeg var naiv nok til å tro at slikt faktisk kunne planlegges. Men på papiret ser jo fødselen så fin ut atte. På jordmorsamtalen sa jordmor at hun var bekymret fordi jeg hadde hatt det så fryktelig vondt. Angrer nå på at jeg bare feide det bort, men akkurat da følte jeg meg bare så lettet over at det hele var over. går det ann å be om samtale så lenge i etterkant? Føles nesten litt dumt å spørre om samtale nå så lenge etter. Og særlig siden jeg ikke sa noe med en gang. Andre som har gjort det?

[xyzaa]

For all del, be om en samtale. Det er din rett.

 

Avhengig av hvor lang tid det er gått, kan det hende at du må ha en henvisning fra fastlegen, jordmor eller helsesøster på helsestasjon. Jeg måtte ha en henvisning fra fastlegen - det var gått såpass mange år. (Er det gått kun noen måneder har jeg inntrykk av at det er bare å ringe.) Jeg fikk samtale, jeg også - selv om jeg ikke tør si hvor mange år etterpå det var.

 

Lykke til!

[Ikkesåallerværst]

21.25 her. Det er ikke uvanlig å komme lenge etter for en samtale. Det er kanskje ikke mange som gjør det, men tror de på fødeavd vil syns det er en ordinær forespørsel. Spesielt siden du er gravid (eller planlegger? Ble litt usikker . Ring sykehuset først, ikke sikkert du trenger henvisning. Jeg har mine papirer fra sykehuset, hjalp meg lite, bekreftet bare at jeg var pysete.. Men en lege kan forklare deg mer utover det som står, samt sette det hele i sammenheng. Fikk et godt tips av en venninne: si til vedkommende når du kommer på samtale, at "jeg vet at denne fødselen ser fin ut på papiret, men jeg syns det var grusomt. Jeg trenger en bekreftelse på at min opplevelse også er sann, ikke en ny forklaring på at fødselen gikk fint. Lykke til! Hørtes ikke ut som en bra fødsel i mine øyne..

[Anonym bruker]

Hei du.

Følte det litt som deg etter min første fødsel. Da jeg ble gravid for andre gang, tenkte jeg ikke så mye på den forestående fødselen, ikke før magen begynte å bli stor og jeg tenkte mer og mer "herregud, babyen må jo komme ut på et vis til slutt!"(høres latterlig ut, men var nå engang slik jeg tenkte).

Tenkte at det ville gå seg til, kunne vel ikke være så ille som første gang(selv om jeg hadde en såkalt "perfekt" førstegangsfødsel og endte opp med "bare" et par pyntesting).

 

Etter å ha slitt med disse tankene en god stund, tok jeg endelig mot til meg og snakket med fastlegen som så ga meg henvisning til samtale med jordmor på St.Olavs.

 

Kom til samtalen i uke 37(ja, jeg satte i gang dette litt sent, så følte at panikken hadde tatt meg allerede), og følte meg helt satt ut da hun satt og leste opp fra journalen fra min første fødsel som var så "perfekt" og "helt normal, faktisk bedre enn normalen!". Begynte å gråte da jeg følte at hun ikke tok meg på alvor, og hun bestemte seg for å sjekke om en av de ansvarlige legene for keisersnitt hadde tid til å snakke med meg.

 

Det endte med at jeg fikk snakke med en lege en halvtime etterpå, som til slutt gikk med på å gi meg keisersnitt. Jeg gråt av lettelse, og følte nesten av jeg svevde på skyer. Det var verdt det. Skulle bare ønske jeg var opplyst nok til å insistere på keisersnitt da jeg var førstegangs også.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Til anonym 23.46. Godt å se at det ikke bare er meg. Jeg er ikke gravid igjen men vi planlegger et nytt forsøk til høsten. Tror derfor jeg skal ta kontakt med føden slik at min opplevelse av dette finnes i journalen når jeg eventuelt kommer inn for ks samtale. Slik jeg forstår på deg så skriver de litt i journalen fra fødselen utover bare hvordan fødselen "teknisk" foreløp (fødejournalen/partogrammet)? Lurer på hva som står i min i såfall....

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vil ikke anbefale noen og ta KS pga fødselsangst. Jeg ønsket i utgangspunktet KS pga fødselsangst,men fikk ikke dette innvilget av overlege ved fødeavd på sykehuset der jeg fødte. Etter mange komplikasjoner med å føde vaginalt, blei det til slutt haste KS. Jeg kan si med sikkehet at jeg har større angst for å føde nå en jeg hadde før fødselen. Slik jeg føler det nå, kommer jeg aldri til å bli gravid igjenn pga alle komplikasjoner som et KS medfører.

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på haste ks og planlagt ks...

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Om du skal søke om å få innvilget keisersnitt - så sett deg inn i alle ulemper og fordeler med keisersnitt!!!

Det samme med fødsel! Kunnskap er makt!

 

Her er noen av de punktene jeg hadde skrevet ned for meg selv. (Jeg hadde da keisersnitt med nr 1, pga seteleie.) Har fått innvilget keisersnitt igjen pga. fødselsangst...

 

Keisersnitt:

 

Pluss:

 

- Trygghet

- Hadde fantastisk opplevelse sist (blei letta når ks. dato ble satt)

- Har "kontroll" på hva som skal skje

- Vet eksakt dato, slipper overtid

- Slipper faren for fødselskader på babyen (oksygenmangel, navlestreng osv)

- Unngår ødelagt underliv

- Mer behagelig for barn enn å bli trykket gjennom fødselskanal

 

Minus:

 

- Økt fare for infeksjon i operasjonssår og urinveiene

- Økt risiko for blodpropp

- Økt risiko for pustevansker for babyen etter fødsel

- Tar ofte lenger tid å komme seg etter - lengre sykehusopphold

- Kan ikke løfte mer enn babyens vekt de første 6 ukene

- Tar lenger tid å komme i gang med amming - ikke problem sist

- Risko for spinalhodepine

 

De fleste risikoene kommer ikke ved planlagt keisersnitt, men ved hastekeisersnitt/ keisersnitt

hvor mor har vært lenge i fødsel uten fremgang/sv.skapsforgiftning osv.

 

Vaginal fødsel:

 

Pluss:

- "Bedre" for mor og barn ved normalt sv.skap.

- Kortere rekonvalensenstid/fortere på bena etter fødsel

 

Minus:

- Økt risiko for akutt keisersnitt

- Fødselsskader på baby bla:

 

1. Hjerneskade pga. oksygenmangel (navlestreng/sitter fast)

2. Knekke kragebein/arm pga. baby sitter fast.

3. At babyen bæsjer i vannet pga. stress - lungeskade/infeksjon

4. Miste fosterlyd - baby dør

 

- Frykt for å miste kontroll / ikkje vite hva som skjer

- Redd for fødselssmertene

- Total blottlegging

- Livredd for å gå overtid - baby kan dø i magen

- Redd for å dø...

- Mareritt om fødsel

- Totalruptur hos mor / revning som fører til skade på vagina, ødlagt sexliv...

- Revning og ødelagt lukkemuskel

 

 

Jeg skrev et brev hvor jeg skrev ned alt jeg fryktet og om min opplevelse av mitt 1 keisersnitt. Dette er et tips til deg. Skriv ned hvordan du opplevde din første fødsel og hva du er nå redd for osv. Dette kan du gjerne sende til jordmor i forkant, og ha med deg på samtalen.

 

Masse lykke til!!

 

[Anonym bruker]

Tror nok ikke det er så stor forskjell i etterkant om KS er planlagt eller ei. "Plagene" etter et KS er nok de samme uansett.

[Anonym bruker]

Nei, ikke nødvendigvis. Større sjanse for infeksjoner, hvis barnet har kommet langt ned i bekkenet må det brukes lengre tid på å få den ut av såret=større infeksjonsfare, pluss hvis msn har fødselsangst, så får man gleden av å både ha alle smertene forbundet med fødsel bortsett fra utdrivningen og evnt påfølgende ruptur, samt være med på et keisersnitt. Litt forskjell det (uavhengig av fødselsangst forsåvid).