Er det særlig sympatisk å fortelle om andres utroskap? Gjør folk det fordi de ønsker det beste for andre, eller gjør de det mest for å lage jævelskap?

[-Hengebuksvinet-]

Jeg tenker at om mannen min hadde vært så uheldig å være utro, så måtte han jo få sjansen til å fortelle om det selv. Ikke som i et tilfelle jeg kjenner til, der en velmenende dame tok kontakt med kona før mannen kom hjem, og gjorde det hele mye, mye værre.

 

Ser stadig folk skrive inn om andres utroskap her inne. Ofte oppgir de bosted, ev feriested, alder og andre opplysninger som gjør det mulig å identifisere vedkommende. Enten er de veldig, veldig korttenkte og enkle i hodet, eller så er de ganske råtne på innsiden.

 

Jeg lever i et stabilt forhold, og har ingen grunn til å ikke stole på mannen min. Men kan faktsik ikke tenke meg noe værre en at en bekjent eller kona til en kompis av mannen min, skulle blande seg opp i en ev utroskap fra mannens side.

 

 

[Anonym bruker]

Være så uheldig å være utro?

Giiii deg da.

[Anonym bruker]

Jeg har en gang fortalt om utroskap. Ikke her inne, men til min bestevenninne.

 

Jeg tok mannen hennes på fersken og ga ham sjansen til å fortelle henne det selv, noe han ikke gjorde og han avsluttet heller ikke forholdet med elskerinnen. Så da fortalte jeg det til venninnen min. Og GUD så utrolig gjennomført jævlig det var å fortelle henne det, men jeg kunne ikke vite om noe slikt og ikke si noe til henne. Jeg kunne bare ikke.....

 

Håper jeg aldri får vite om noen som er utro! Det er ikke artig informasjon å være i besittelse av.

[Anonym bruker]

Kunne ikke vært med enig!

 

Om mannen min hadde vært utro er jeg helt sikker på at han ville fortalt det selv, han er 100% sikker på at alt kommer for en dag på en eller annen måte og da er det best å fortelle selv.

 

Men for å være ærlig, om han skulle finne på noe sånt er jeg ikke sikker på om jeg ville vite det engang. Skilsmisse er overhodet ikke aktuelt for noen av oss, uansett, så om han skulle hatt en one-night en gang tror jeg nesten jeg heller ville vært uvitende.

[Anonym bruker]

enig!

[Anonym bruker]

UHELDIG????

Stakkars uheldige lille mannebein. Man skal ikke ta ansvar fra menn pa den maten.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et forhold til en gift mann i tja, 5-6 år jeg. Kona har ikke funnet ut noen ting og det kommer hun nok helt sikkert ikke til å gjøre noen gang heller.

 

Det virker som om de har et fantastisk liv og sånn kommer det nok til å fortsette. Ikke alt kommer for dagen og ikke alle får det de fortjener(litt bitter er jeg ja)

 

(Før du dømmer meg...denne historien er mye mer kompleks enn at jeg er et ludder som ligger med andre kvinners menn)

[Anonym bruker]

Ja, de ordvalgene må du nesten forklare, Hengebuksvinet.. Whoooooops, søren nå skjedde det igjen, liksom?

 

For min del ville jeg visst det, uavhengig av motivasjonen vedkommende hadde for å fortelle meg det.

Det råtne er jo å GJØRE det, ikke fortelle om det.

[OsloMor]

Andres forhold og ekteskap holder jeg meg langt unna. Folk får ordne opp selv uten "velmenende" innblandinger fra andre.

Passer på mitt eget ekteskap, og det holder for meg .

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig jeg håper at om noen vet så hadde de fortalt det til meg.Jeg er singel nå da så ikke et problem men min første samboer var utro over lang tid og valgte ikke å gå før den dagen elskerinnern bestemte at han kunne flytte inn med henne.

Jeg skulle gjerne ha visst om hva som skjedde bak ryggen min i flere mnd.

Han bodde på meg og brukte meg og jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det, det kom jo for en dag senere at flere som kjente oss visste det.

Det jævligste var faktisk ikke at han var en drittsekk som ikke kunne stoles på men at andre jeg stolte på ikke sa noe og lot han bruke meg.

Hadde jeg funnet det ut hadde han pent måttet flyttet ut på dagen.

 

Utroskap er overhode ikke akseptabelt for meg.

Og jeg må si jeg stolte 100% på han og hadde aldri i verden trodd at han kunne være utro

[-Hengebuksvinet-]

Hadde så klart sagt fra til en god veninne, eller om jeg visste om en langvarig affære. Og vil jo selvfølgelig vite om utroskap fra mannens side, men... De jeg er ute etter er de sensasjonslystne damene (og mennene) som bare ønsker å være den første til å droppe bomba.

 

Og det som foregår i vennegjengen til mannen min legger jeg meg ikke opp i. Han og de fleste kompisene hans er veldig skikkelige, men så har han et par håpløse tilfeller. Jeg ønsker overhodet ikke å blande meg inn i deres rotete anliggender.

[-Hengebuksvinet-]

Her er jeg 100% enig med deg.

[Gjest Antarctica]

Jeg skjønner hva HI sier her, og at det kan gjøre vondt verre for den badratte part, og for paret - og dermed hele familien.

 

Men så er det den andre siden da: Kjenner en sympatisk og dannet fyr, de bodde et sted der "alle" andre visste at kona hans lå med en elsker. Fast.

 

Og da skilsmissen var et faktum, sa han at det mest sjokkerende var å finne ut at alle hans beste venner bare nikket og sa "det visste vi!". De hadde unnlatt å si noe. Han syntes det var et grovt svik - både fra kona, men også fra vennene. Han flyttet til en ny by og startet helt på nytt pga dette.

[-Hengebuksvinet-]

Ser jo den siden også, men er vel først og fremst ute etter de som kringkaster utroskap på nett (og som gir lite tilslørte opplysninger om de som har vært utro).

[Anonym bruker]

 

Hei, konemor, jeg var litt uheldig, klarte ikke helt holde snabben i buksa, den havnet visst oppi musa til ei som fikk forbi.

 

[Anonym bruker]

Uheldig = bare datt over ei dame som tilfeldigvis lufta musa?!

 

 

Litt mer seriøst her; jeg har vært den bedratte parten, og for meg er det egetnlig revnende likegyldig hvem som fortalte meg det.

Jeg er faktisk egentlig ikke sikker på om jeg vil vite, og den første jeg snakket med om dette i etterkant stilte meg et spørsmål jeg i lang tid etterpå fremdeles tenker på; hvorfor fortalte vedkommende deg dette? Var det bare for å være jævlig og gjøre ting vondt og vanskelig for deg?

Bakgrunnen for spørsmålet er faktisk veldig enkelt, og det er tanken om at "det man ikke vet har man ikke vondt av". Dette var noe ingen visste om, det var ingen rykter, ingen mistanke, ingenting. Den som fortalte meg det var en av de to som var til stede.

Men jeg er faktisk til dags dato usikker på om jeg egentlig har hatt noen nytte av denne informasjonen, uteover mange måneder med vondt, hjerteskjærende, forferdelig og grusomt vondt. Det var det eneste den informasjonen ga meg. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg neppe vil være den som videreformidler en slik type informasjon til noen jeg kjenner, under noen omstendighet, dersom jeg ikke er sikker på at det betyr slutten for forholdet mellom dem. Å leve videre med en utro partner, er ikke gull og glitter, og smerten er verre enn uvitenheten.

[Anonym bruker]

Men om man i tillegg forteller det til den parten som ble bedratt, er man ikke mye til medmenneske. Jeg har ingen respekt for sånne damer, og lurer virkelig på hva de tenker med