Nybakt og syns det er stressede nå i starten - gode råd fra erfarne mødre?

[Februarmamma 2011 og 14?]

Ønsker jeg hadde fulgt med mere på hva andre har gjort, men har jo aldri interessert meg for barnestell før jeg turte å tro på at jeg kunne bli mamma :-)

 

Har jo hørt at alle lurer og stresser litt med teite ting med den første og tar det mye mere med ro når de får sitt andre barn. Så da lurer jeg på hvilke lærdomer dere har tatt? Husker dere selv hvilke ting dere var usikre på og hvordan dere løste det?

 

Eksempler på dette:

Føler meg lenket til godstolen hvor jeg ammer, men har funnet ut at jeg også kan amme og spise samtidig hvis jeg velger noe man kan gaffle i seg. Går kjempefort når jeg triller vogn, og tør nesten ikke stoppe fordi han ka våkne! Trenger å kjøpe meg nye bukser etter fødseln, men har ikke mannet meg opp for å dra i en klesbutikk med baby enda. Får høy puls og blir varm i toppen når han skriker.

Vet enda ikke hvordan jeg skal få dusjet hvis ikke han sover (f eks om vi har en tid å passe)?

[Februarmamma 2011 og 14?]

Han er bre 3 uker enda (og den siste har vi vært innlagt på sykehus så den teller nesten ikke)

[EgG]

Snuppa mi er 1år nå og jeg lærer enda!

Jeg stresset/stresser fælt med alt som er nytt.

Også sitter jeg å tenker etterpå: "hvorfor gjorde jeg det?" "hvorfor gjorde jeg slik?"

Første 6mnd: la barnet bestemme rytmen!

Ikke stress med mat! Det går bra likevel.

Hold deg generelt rolig rundt barnet. De merker stress.

Ha gode rutiner, men ikke lenk deg til de.

 

Det var mine beste lærdommer. Har sikkert flere, men det er de jeg kommer på nå.

[Anonym bruker]

EgG sier mye bra syns jeg.

 

Det viktigste syns jeg er å følge barnets rytme, og ta ting litt som de kommer.

Jeg lærte at jeg ikke måtte forvente noe av dagene mine de første månedene. Jeg følte meg litt låst fast i sofaen jeg, fordi jeg ammet veldig mye, jenta mi lå veldig lenge til puppen hver gang, og jeg følte jeg ikke fikk rørt meg. Men jeg lærte å kose meg med det, for det er en gullkantet tid som aldri kommer tilbake. Kikk på babyen og nyt.

 

Ang shopping så er dette vanskelig. Jeg hadde med babyen ut flere ganger og prøvde, men hun sov dårlig i vogna inne på butikkene. Så mitt råd der er å vente til du kan ta med barnefar/venninne eller noen som kan trille mens du prøver, eller som kan passe slik at du drar ut alene. Evt kjøpe over nettet.

 

Eller er bæretøy lurt om du har lyst til å prøve det.

[magica og lille tryll ♡]

Gratulerer så mye med gutten din!

 

Har selv ei jente på 20 mnd og en gutt på 4 mnd, og sier som EgG: lærer enda.

 

Den første tiden går så utrolig fort, så mitt beste råd er å senke ambisjonsnivået og skuldrene og slapp av med babyen. Blås i hybelkaninene og benk deg i godstolen med mat, drikke, snop, godboka eller en favorittserie. Det er helt normalt og sitte med puppen ute konstant de første ukene.

 

Jeg pleier å ta med babyn på badet når jeg dusjer. Legger han på stellematta på gulvet. Når det gjelder å handle klær, så foretrekker jeg å ha med meg noen, siden gutten min nekter å sove i vogna så lenge den ikke går. Vanskelig å prøve bukse og vugge vogn samtidig

 

Ellers så har jeg nok stressa unødvendig mye med søvn og rutiner med førstemann (sikkert mange som arresterer meg nå men...) Jeg har erfart at det meste ordner seg av seg selv etterhvert. Jeg var fryktelig bekymra for at jeg skjemte henne bort ved og vugge og bære henne i søvn, men det gikk seg jaggu til gitt

 

Før du vet ordet av det så har du en aktiv liten krabat som flyr rundt og ikke har tid til å kose mer med mamma, så nyyt det mens du kan.

 

Og du.. alle blir litt varme i toppen når ens egne barn skriker. Det er helt normalt.

 

Lykke til!

[alenemed1. ♥]

Som de fleste sier så gjelder det og stresse ned ( lettere sagt enn gjort) barnet merker det veldig godt. selv satt jeg mye i sofan med puppen ute og etter ett par uker fant jeg bare ut at sånn måtte det bare være... når jeg skulle dusje satt jeg ungen i vippestol foran dusjkabinettet slik at hun så bevegelser og jeg kunne snakke med henne, det funket her. Er du sikker på at du ikke har for mye klær på han når du triller? er kanskje derfor han våkner fort? Bæresele var tingen ute på shopping for meg men er jo litt vanskelig og prøve klær da kanskje, om ikke så er det jo mulig og legge ned barnet den lille tiden det tar og prøve

Og ja det er normalt og få høy puls av barneskrik hehe

Senk skuldrene og nyt, hverdagen kommer så altfor fort..

[Anonym bruker]

men nr 1 var de første 3mnd harde- pupp hele dagen og kom meg ingen vei og fikk ikke spist selv :-p hehe

ved 4mnd fikk hun en sove og mat rutine- ergo mer frihet.

Mat hver 3time og sov til faste tider.

 

nr 2 var de 3 første mnd de deiligste :-p (jeg som hadde belaget meg på 3 harde så noen milde hehe (ble omvendt for han sluttet å sove da ved 6mnd alder)

 

sitter i vippestol når jeg dusjer, spiser middag

 

nr 2 blir lagt mer "ned" enn nr 1 ble.

de trenger faktisk ikke bli bært på 24/7 hehe

han koser seg i lekegind/gulv m leker hengende over seg :-)

mat får han hver 3 time og innimellom får han t.o.m mme (jeg som er DEN "ammeren" :-))

 

skrek- nr1 var jeg kjempe "varm/flau" over hver gang hun skrek å noen andre hørte det. Med nr 2 kunne jeg ikke brydd meg mindre :-p

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Etter å ha vært igjennom dette fire ganger nå har jeg erfart at det i stor grad er to ting det går på: Forventinger og innstilling. Har man laget seg gale forventinger på forhånd, så blir det ekstra slitsomt når det ikke går som man så for seg. Og klarer man da ikke å innstille seg på at alt er faser som blir bedre, da er man rimelig lost ;-)

 

Babyen din er nyfødt, så forventingene dine de neste 2-3 månedene bør være at du kommer til å bruke 90% av de våkne tid til å amme, bære, kose med og stelle babyen. Innstillingen din bør være at dette er en veldig kort fase av ditt barns liv, og at du klarer å sette deg selv og dine behov på vent litt for å roe ned og finne rytmen sammen med babyen din. Ikke lag for mye avtaler, ikke stress med husarbeid osv. Multitasking (som å amme og spise samtidig) kan komme senere, nå er det babyen og roen som gjelder. En rolig og avslappet mamma er en mer lykkelig mamma enn en som er stresset og frustrert :-)

 

Litt mer konkret så ville jeg skaffet meg et bæresjal (bestille på nett funker fint), eller en MeiTai som du kan bære babyen i helt inntil kroppen din. Da trenger du ikke være redd for at han skal våkne i vognen. Og det er lov å løfte en skrikende baby opp inne i butikker :-) Legg gutten din naken på et tykt håndkle på gulvet når du dusjer (forutsatt at dere har det varmt på badet deres). Da får han luftet seg og sprellet litt, og du kan dusje i ro og fred.

 

Men først og fremst. Ro ned!!! 3 uker er "ingenting", du må nesten regne med at det går en god stund før du får rutine på dagene, og det er meningen at barselkvinner skal bruke masse tid på amming og kos med den lille. Etterhvert vil du merke at ammingen går fortere, og at babyen begynner å få mer mønster på soveøktene sine. Kanskej rundt 3-4 mnd? Da blir det enklere å finne på ting. Så vil det bytte seg om litt her og der frem til rundt 6-7 mnd. Da stabiliserer de fleste babyer seg mer og mer, og det blir enda lettere å legge opp dagene slik man vil.

[NostraStoria]

Når du må kjøpe noen nye bukser så kan du vel la han/hun være hjemme med faren den timen du er ute? Hadde ikke kjøpt så veldig mange fine klær i starten da kroppen vil forandre seg en del når du er ferdig med svangerskapet.

Etter en stund er du tilbake til den gode gamle str din.

 

 

Lillegutt sov alltid i en Moseskurv første tiden som jeg kunne bære rundt. Tok den med inn på badet så jeg fikk dusjet!

 

Prøv å stresse litt ned, unger kan merke at mor/far er stresset og bli påvirket av dette.

Bare slapp av og kos deg - ta dagene som de kommer, du er i perm og har all verdens av tid og ikke noe du må nå.

 

Du vil se at rutinene faller mer og mer på plass av seg selv. Det vil bli fast mønster når det gjelder soving og spising, dette regulerer de fint selv.

 

[X10ne]

Et råd jeg fikk var at uansett hva du sliter med og hvordan du har det så er det bare en fase. Ting går så fort og om kun kort tid kommer alt til å være annerledes!

 

Det er kanskje ikke et veldig konkret tips eller råd, men det hjelper meg fremdeles å tenke sånn i perioder hvor det er ting jeg føler ikke fungerer så bra.

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Når jeg ser tilbake på det første året (nå er hun 17 mnd), er at hva var det jeg stresset så fælt med?

Alle babyer og nybakte foreldre har sitt og stri med. Det er helt naturlig for alle, likevel stresser vi så voldsomt over at babyer følger en fasit, som på en måte har blitt gitt av eksperter.

F.eks: Ved 3 mnd alder kan man forvente at barna sovner av seg selv.

Ved 6 mnd alder bør man slutte å gi mat om natta

Rundt 8-9 mnd begynner de fleste å krabbe osv osv osv.

 

Det er hele tiden snakk om avenning av ditt og avenning av datt, nesten før ungen er født. Men det ser ut som de fleste barn, uansett metoder som ble brukt da de var baby, fint klarer å avenne seg selv. Noen fortere enn andre, mens andre må bruke laaang tid.

 

Jeg ble også litt stressa da jeg oppdaget at "alle" babyer ålte, reiste seg og krabbet lenge før jenta vår. Nå har jeg fått nr.2 og tenker nesten ikke over slike ting lenger. Jeg er flinkere til å nyte tiden jeg har nå, fremfor å tenke: når skjer det? Skal han ikke gjøre sånn og sånn snart? For jeg vet at den tid kommer uansett.

 

Å være mamma betyr prøving og feiling, hele veien. Dessuten er babyer så forskjellig, så det som funker for en baby, trenger ikke funke for en annen. Du vil etterhvert finne ut hva som funker best for dere. I starten er det som regel mer kaotisk;)

 

Noen mer konkrete råd:

-Når jeg dusjet og pappan var borte, satt jeg jenta vår i vippestolen foran dusjen. Da fikk hun se seg rundt, for hun sov svært lite.

-Jeg ble også veldig stresset av å gå i butikker med vogn og gråtende baby, og dessverre stresser jeg litt over det forsatt. Trives best på kjøpesentre med vogn. Det er enklere å komme seg til med vogn, enn å gå inn og ut av småbutikker langs gatene. De fleste kjøpesentre har tilrettelagt med stelle og ammerom. Da vet man hvor man skal løpe når babyen begynner å grine

 

Andre råd kan jeg komme med senere, nå er det en liten babytass som vil ha mat her

 

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Vil også signere dette med å la babyen styre rytmen selv. Alt fra spising til soving. La han få mat akkurat når han vil. La han få sove når han selv vil. Vi laget ingen rutiner selv, det var babyen som laget de for oss ved at vi lot han/henne styre

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har to stykker, eldste er 2 år yngste er 6 mnd. Om det blir flere, har jeg funnet ut at da MÅ jeg huske at de 4-5 første månedene blir det travelt og altoppslukende. Ikke ha forventninger til at du skal få gjort så mye annet, kos deg hjemme, besøk og lange trilleturer og annet sosialt kommer etterhvert. Min erfaring med mine to er at de blir mye lettere å forholde seg til når de vokser litt til. Når de nærmer seg et halvt år kommuniserer de på en annen måte, de blir mer robust, og rutinene funker bedre. Det kommer til å gå seg til for deg også tenker jeg - ikke tenk på at du skal være effektiv å få gjort så mye, ta en timeout i livet ditt, kos deg i boblen din og tenk at dette er en fase som plutselig og gradvis er over:) Gratulerer som mamma:)

 

Men om du blir deprimert, eller føler at babyen er veldig urolig/ubekvem/gråter mye, så søk hjelp hos helsestasjonen - eller søk råd på nettet.

 

Og du kan fint dusje/gå på do/smøre en brødskive o.l. mens babyen ligger for seg selv. Om han begynner gråte, er det helt greit at det går noen sekunder før du kommer til unsetning, så du får gjort deg ferdig.

 

Mye fornuftig sagt over her også.

[Anonym bruker]

Har ei på ett år. Ei stund har hun lekt på badegulvet mens jeg stod i dusjkabinettet. Men eh... nå har hun begynt å åpne skyvedørene hver gang jeg dusjer, og holder dem åpne. Så da blir hun våt og kald. Må vel bare finne meg i å skifte på henne også etter hver dusj.

[Anonym bruker]

Hvis jeg skal dusje og er hjemme med 1 åringen så tar jeg ham med i dusjen. Han sitter på gulvet og leker med shampoflasker osv, i tillegg til at jeg passer på at han hele tiden får varmt nok vann på seg og ikke blir kald.

 

[Anonym bruker]

Så bra du spør! Som du ser over, det gjelder de aller fleste! Jeg var totalt uforberedt på at ammingen tok så lang tid de første 3-4 månedene. Men siden man først var lenket fast i godstolen, forberedte jeg meg godt med alt for hånden (fjernkontroll, lesestoff, pc, mat, drikke osv.) og koste meg med en baby som sovnet på puppen (det går fort over, så bare nyt det mens man kan...) Men man føler at man ikke får spist det første halvåret, sånn er det bare...

 

Jeg har trillet masse med lillegutt (viktig å ha en god vogn), og han har alltid kost seg i vogna. Det første halvåret sov han, mens nå er han 17 md. og koser seg fortsatt med å kikke på alt rundt han - også når vi er i butikker. Kanskje det henger sammen med at han ble trillet fra han var en uke gammel? Ellers har han også kjørt bil masse fra han var seks uker (siden halve familien bor 30 mil unna), og han nyter det også. Utrolig nok, siden han er en utrolig aktiv gutt ellers!

 

Ikke stress, men jeg tror det er greit å introdusere ting tidlig for at de skal bli "vant". Altså, er dere vanligvis en aktiv familie, ta med babyen også (håper du ikke bryr deg altfor mye om å slenge ut puppen både her og der...).