Hooormoner!!

[Up2me]

Åååååhh!

 

Jeg kjenner det nå altså! Disse hormonene kommer for fullt. Jeg blir irritert for ingenting, og lei meg ikke minst. Jeg overreagerer sikkert, men det er utrolig vanskelig å tenke fornuftig innimellom.

Føler kjæresten glemmer helt av at jeg er gravid innimellom, og han tenker såå mye på seg selv, og hva han vil gjøre. Jeg føler meg rett og slett bare oversett til tider. Han jobber jo hele uka, men med en gang helga kommer, så er det et ORK om jeg spør om i skal finne på noe. Og han vil jo helst bare sitte å spille playstation online med kompisene... Hoff.. jeg blir så lei! Jeg har ikke tatt det opp med han enda, for jeg har såå lyst at han kanskje skal se det selv. Og skjønne hva som er fornuftig.

Det gjør meg jo ikke noe at han spiller av og til, men det er det ENESTE som står i hodet på han når han har fri virker det som..

Vi har vært sammen i snart to år, og har enda ikke hatt en skikkelig krangel.. men, jeg føler den er like rundt hjørnet nå. Og det sikkert pga at jeg er ekstra følsom for tida. Føler jeg mister kjæresten min... som KJÆRESTE lissom... vi bare bor sammen , og sover sammen. men gjør aldri kjæresteting sammen lengre. HOFF.. jeg høres sikkert helt tragisk ut, men har bare ikke helt dagen i dag , og måtte bare ha en liten utblåsning her

[zassy☆]

Hehe jeg har en spilleglad kjæreste jeg også, så skjønner hva du mener! Tror du bare må ta det opp med ham, for tviler på at de ser det av seg selv Kanskje si at det er greit at han spiller så og så mye, men så må dere også finne på ting sammen så og så mye? Prøv å ta det opp rolig og si at dette er viktig for deg for at du fortsatt skal føle dere er kjærester, hvis du greier å få det sagt uten å "angripe" for mye så slipper du kanskje krangel og å bli "hormondama" hehe, dessuten er det jo hyggeligere å finne ut av ting uten krangling..men noen ganger kreves det jo en oppvekker for at de skal se det. Du kan jo si at du synes dette er ekstra viktig nå som dere blir foreldre, og det er det jo virkelig også! Viktig å fortsatt være kjærester for å holde i det lange løp, og ikke dumt å faktisk bli bevisst dette og planlegge hva man kan gjøre for å holde det slik frem til det blir en vane for dere begge?