hormonell og "fin"

[mami07 *fødeklar*]

er det noen andre enn meg her som gråter,ler og kjefter om hverandre? er 9+4 i dag og føler at dette blir bare værre og værre....

noen som vet om dette er som kvalmen,at som regel gir det seg etter første trimester?????

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Kjenner meg igjen på det hormonelle. Gråter av de latterligste ting, og har lyst til å kaste stekepanner på samboern bare han ser feil på meg, til å sitte og være superforelsket i en ny bok. Helt på trynet. Kvalme går oftes mere over etter 12uker. Men alle graviditeter varierer. Og det er noen som er kvalme alle ukene, og noen andre igjen som nesten ikke kjenner noe til kvalme i det hele tatt. Håper du blir bedre snart

[mami07 *fødeklar*]

samma her,bare ett feil ord er nok til at det klikker helt,stakkars kjæresten min,er jo bare han det går utover.

bra det ikke er bare jeg som drukner i hormoner her hehe

 

takk i like måte

[Herman sin mamma]

Oh yes! Kan ikke se på noe på TV lenger uten å få tårer i øynene.. samboeren får urettmessig mye kjeft om dagen. Enten så gjør han det feil, eller det ;-)

 

Igår da Johaug fikk gullmedaljen sin, kjente jeg tårene var på god vei frem. Kan heller ikke se programmer som Sporløs lenger, da triller hvertfall tårene. Rimelig sikker på at jeg til og med kan finne på å gråte av skrekkfilmer også! LOL!!!

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Hehe, jeg begynte å sippe skikkelig mens jeg satt i bilen, og Erik og Kris nye låt kom på radion.. Da kom jeg til å huske på hvor flinke jeg syntes de var i det store korslaget, også syntes jeg det var nitrist og forferdelig urettferdig at de røk når de gjorde. Så da brast jeg i tårer. Hahaha... Også kom jeg hjem og slo på Bliss tv som hadde Frustrerte fruer gående. Og i den episoden gikk de igjennom Eidis liv, siden hun døde. Og da begynte jeg å tute igjen, fordi det var så trist at hun døde før hun rakk å finne ekte kjærlighet! HUff og huff...

[kine_t]

uff ja.... samboeren min takler det ikke i det hele tatt... virker nesten litt som om han er på vei til å gå ifra meg og legger skylden på meg:( håpløse disse hormonene:(

[mami07 *fødeklar*]

kjenner meg igjen i det der ja,føles ut som om min å prøver å rømme fra meg,men jeg skjønner han godt egentlig,føler meg skikkelig slem fortida....gleder meg skikkelig til disse jæv-a hormonene forsvinner å jeg blir normal igjen.men merker at jeg er skikkelig redd for at forholdet aldri skal bli det samme igjen etter disse hormonene har herja sånn med oss....er dette ekte følelser eller er det bare hormonene som tenker??? hahahaha skjønner dere eller gleder meg til å blinormal igjen