Skolebarn og flytting...

[Gjest]

Vi har tenkt lenge på å flytte nærmere familien min. Jobbmarkedet er bedre og vi savner familie rundt oss. Vi har bodd her vi bor nå i mange år og har etablert vennskap med par med barn, samt at ungene har venner på skolen og trives godt.

Yngstemann har ikke noe lyst til å flytte fra vennene hans, og jeg skjønner ham godt. Han er en god gutt som har mange venner og trives godt i klassen.

For oss voksne ser vi også at det er trist å flytte fra alle vennene våre, men man kan ikke få i "pose og sekk."

Likevel er det store "MEN" - et yngstemann. Jeg er redd at når vi flytter til ny plass at skolesituasjon blir en annen og er redd han ikke skal finne seg til rette på ny plass.

Synes det erskrekkelig vanskelig.. Noen som har erfaringer fra å flytte sånn med skolebarn hvor barnet trivdes veldig godt i utgangspunktet? Hvordan var overgangen til ny skole og hjemsted?

 

 

[ny vestfold]

Jeg flyttet med datteren min til ny plass,etter at hun var ferdig med 1klasse.I 1klasse hadde hun mange hun kjente fra barnehagen,og det var mange barn,og stor skole,hun slet sosialt riktignok.

men på ny skole kjente hun ingen,ingen i nabolaget,men etter 3 dager på nyskole,hadde hun fått mange venner,og vennene er stadig på middagsbesøk.hun stortrives.

 

Men det er viktig å snakke sammen med barna om det,sjekk om dere finner bilder info om ny skole på nett,dra på besøk,kanskje han finner noen som han kan få som kammerater før dere flytter,så blir det ikke så vannskelig.samt at de vennene han har nå,fortsatt kan være venner etter at dere flytter.

[godiva med 3 gull]

vi bestemte oss for at at når vår eldste beg på skolen skulle vi bo her til alle var ferdige med ungdomsskolen.

Og sånn blir det.. vi vil ikke bytte skole og vennekrets.. det kan gå helt fint, men sjansen for at det ikke gjør det er tilstede... og den sjansen er vi ikke villige til å ta...

 

Men har stor forståelse for at dere vil nærmere familie... om de bor langt borte

[Mamma+2]

her flyttet vi når sønnen var ferdig med 2.klasse. Vi flyttet 20 mil- til et område der vi ikke kjente noen. ( jeg ble da samboer )

Var veldig usikker og sønnen var skeptisk, men vi dra på besøk til skolen litt før skoleferien, slik at than hadde hilst på og kunne danne seg litt bilde iløpet av sommerferien. Han ble tatt godt i mot- og fikk et positivt minne...så fikk han sommerferien til å bli trygg i omgivelsene...og det har gått kjempebra. Han har flere venner på denne skolen enn den forrige- der han hadde bhg venner og alt...så flyttingen for han ble lettere enn jeg hadde trodd. For meg er det nesten verre, jeg har opplevd å dra vekk fra mitt nettverk jeg har hatt i over 30 år...og har ikke fått noe nettverk her, det er sårt!!

 

Lykke til

[Mandalas]

Vi flyttet med sønnen vår rett før påske i 1.klasse, dvs i mars og han begynte på ny skolen i begynnelsen av april. Da flyttet vi 60 mil og fra et naboland.

Med skolegutten (som har asperger) gikk det virkelig over all forventning! Han flyttet fra en liten spesialklasse med 8 elever til en helt vanlig klasse med 30 elever!! Alle var kjempesnille mot han helt fra begynnelsen og han fikk fort mange venner.

 

Datteren vår derimot, var 4 år da vi flyttet og hun savner fortsatt det gamle stedet veldig, veldig mye! Det e nå et år siden vi flyttet, og hun kan fortsatt prate om at hun heller ville bodd der vi bodde før o at hun savner vennene sine.

 

Så det kan virkelig være både og. Vår erfaring er at det ikke nødvendigvis går lettere før barna har begynt på skolen...