Spise akkurat det man vil, og likevel gå ned i vekt?

[Anonym bruker]

Jeg har i et par år nå veid ca. 15 kilo mer enn jeg skulle ønske og føler meg vel med. Jeg har imidlertid ikke hatt motivasjon til å starte med noe som helst omfattende opplegg for å gå ned i vekt, så jeg har vel bare latt det skure og gå.

 

Etter et samlivsbrudd i høst, har det skjedd en del med matvanene mine. Ganske ubevisst har jeg bare spist når jeg har vært sulten (ikke tatt hensyn til at nå er det lunsjtid, nå bør jeg spise middag), og i alle fall ikke vært opptatt av hva jeg bør få i meg av sunne ting, andel proteiner og slikt. Av den grunn har jeg etter hvert oppdaget at jeg liker å spise middag mellom 11 og 14 på dagen, og heller spise et lettere måltid om ettermiddagen/kvelden. (Heldigvis serverer kantina på jobben middagslignende retter til lunsj.)

 

I begynnelsen spiste jeg alt jeg hadde lyst på av sjokolade og is (litt smådeppa av å være alene igjen etter så mange år), men etter hvert har jeg lyst på fisk, salater, wok med masse grønnsaker og ulike typer frukt. Og dermed spiser jeg nettopp dette. For eksempel spiser jeg masse appelsiner i perioder - fordi jeg har skikkelig lyst på nettopp dette. Har også hatt "dilla" på ting som avokado, torsk, tomater og lignende. Jeg spiser fortsatt sjokolade når jeg har lyst på det - og i perioder kan det være et ganske heftig forbruk: rundt 400 g i uka.

 

Det merkelige er at jeg har gått ned i vekt grunnet denne "dietten". Jeg har ikke vært mer aktiv fysisk sett enn tidligere, og jeg spiser nok hver dag til at jeg opprettholder et sunt kaloriinntak. Til nå har det forsvunnet nesten 11 kilo! (Fikk et positivt sjokk da jeg veide meg i morges!)

 

Noen som har opplevd noe lignende?

 

Eve

[Anonym bruker]

Jeg gikk mer ned i vekt da jeg begynte å spise mer for mange år siden. Gikk på en skole der jeg kunne kjøpe frokost, lunsj og middags lignende ting. Så da var maten så lett tilgjengelig og jeg spise nesten dobbel posjon av hva jeg hadde klart før. Jeg fikk litt sjokk da alle klærne ble for store.

 

Etter to fødsler og dertilhørende ekstra kilo fikk jeg ett samlivsbrudd, og da forsvant det mange kilo. Jeg spiste og spiste for å ikke miste så mange kilo, også mye usunt. Enden på visa var at jeg ble undervektig, noe som absolutt ikke var ønskelig.To år etter i ett nytt forhold klarte jeg å få på meg kiloene igjen. Nå har jeg litt mer enn trivselsvekta mi, men vil heller ha noen for mye enn for lite. Trivdes ikke med kroppen min når jeg var så tynn, ikke har jeg kropp til å ha flat mage heller. Når magen var flat så stakk alle ribbein ut,jeg var bare skinn og bein. Så tror det er viktigere å holde seg på vekta man trives med enn å prøve å være så tynn som andre mener man bør være.

[Anonym bruker]

Har i alle fall opplev det motsatte. Jeg la på meg 10 kilo da vi flytta sammen og jeg begynnte å spise etter hans vaner, og ofte også i hans mengder.

 

Nå bruker jeg vektklubb for å få bort flesket, og resultatet er at han nå får på seg gamle klær som tidligere var for små fordi han nå spiser etter mine vaner, om enn ikke i mine mengder (selvfølgelig, han er større enn meg).

 

Konklusjonen må være at man må være obs når man skal dele kjøkken med en annen, så ikke kiloene renner på

[Anonym bruker]

Ja, det var vel mye av det samme som skjedde da vi flyttet sammen og jeg begynte å adoptere hans matvaner. Jeg gikk opp i vekt, og da spiste jeg mye mindre enn jeg gjør nå.

 

Jeg synes dette er helt merkelig, men også fantastisk at jeg "slipper" å tenke på hva jeg kan spise og ikke kan spise. Det føles som om kroppen min regulerer selv hva den vil ha/trenger av ulike næringsstoffer, jeg trenger bare å "tilfredsstille" det jeg har lyst på av mat.

 

Føler meg i alle fall mye friskere og har mye mer energi enn tidligere (dette kan selvsagt også ha litt med at jeg har det mye bedre nå enn da jeg var sammen med min eks). Men jeg har heller ikke vært syk siden jeg begynte å spise det jeg har lyst på.

 

Eve