Hvor langt tilbake klarer dere å huske? Jeg husker ettårsdagen min, men ingen tror meg.

[Anonym bruker]

"Du har bare sett bilder og tror du husker", er standardsvaret da. Men helt ærlig; jeg husker mange glimt fra ettårsdagen min som det verken finnes bilder av eller er fortalt av andre.

Toårsdagen min huker jeg veldig godt, husker flere av gavene jeg fikk, blant annet.

Hva med dere?

[Anonym bruker]

Husker jeg lå i bagvogn. En ung jente trillet vogna, hun hadde hendene på ryggen og dyttet vogna med magen, og det var høye grantrær på begge sider av vogna.

 

Da jeg ble eldre og fikk vite hvem som var passepiken min gjenkjente jeg ansiktet, og på vei inn mot der hun bodde er det en smal vei med høye grantrær.

 

Ingen tror meg heller, hehe:p

[Anonym bruker]

Oi! Hvor gammel kan du har vært da?

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Et av mine første minner var når jeg brakk armen på skøytebanen. Var vel mellom 4 og 5 år gammel.

Før det kan jeg ikke si 100% sikkert at jeg husker episoder, fordi usikker på om jeg husker det eller har sett bilder/blitt fortalt det.

[Anonym bruker]

Oj. Jeg husker knappest noe før jeg var 6 år..

[Anonym bruker]

Jeg husker også ett års dagen min. Jeg gikk mellom 2 menn på gulvet(hadde akkurat lært å gå) og til venstre stod det en hvit kake på bordet

Har også ett minne fra før jeg kunne gå(tror jeg)

Jeg krabbet på gulvet og åpnet ett skap jeg ikke hadde lov til å åpne. Da kom mamma og låste skapet og gjemte nøkkelen men jeg fant den igjen i en blomsterpotte

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg satt i trille med gjennomsiktig regntrekk over. Jeg var 2-3 år.

[Anonym bruker]

hehe. Mitt første minne er fra da jeg er omtrent et år. Jeg husker at jeg satt på gulvet og så på foreldrene mine. I hånden hadde jeg en orange babyrangle, og jeg husker at jeg byttet denne mot min brors digre kosekanin.

Ingen som tror meg heller.

[Anonym bruker]

Jeg husker en episode fra sommeren jeg var 1,5 år. Ingen bilder finnes av det, men jeg vet hva jeg husker. Min mor var der, og bekrefter at jeg husker rett

 

Ellers har jeg mange minner fra før jeg ble 4 år. Men det jeg har nevnt er det tidligste

[Anonym bruker]

Mitt klareste minne er fra da jeg er ca 2 år. Jo, det finnes et bilde av det, men jeg kjenner og husker at onkelen min, som jeg ikke hadde møtt før - kjeftet på meg. Jeg var slem mot lillebroren min så det var kjeft jeg fortjente. Men jeg ble sur da jeg ble ferska og litt redd for den skumle mannen.

Jeg vet jeg så på bilder titt og ofte i hele oppveksten, og det var ikke mange bilder som ble tatt den gang.

Og jeg tror jeg husker mer rundt de situasjonene fordi jeg stadig har mimret fra barnealder.

[Anonym bruker]

Siste jeg husker er året før jeg begynte på skolen. Vi var i en begravelse til en ung dame mamma kjente godt.

[Anonym bruker]

1 år og 9 mnd. Jeg hadde fått en dukkevogn til jul, og satt oppi denne og lo mens jeg så på moren og mormoren min som også lo.

 

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg våknet og så at det lynte utenfor og ble livredd, dette var i mitt første hjemsted og jeg var 2 år

[Anonym bruker]

alt vi opplever, lukter, hører, føler, kjenner osv blir lagret i underbevisstheten vår. den fungerer nesten som en datamaskin som lagrer alt i livet vårt, men ikke alle har like enkel tilgang til alle minnene i underbevisstheten sin. så jeg tror deg HI. jeg husker selv mye fra jeg var liten. men det er jo bare mitt livssyn, mange som ikke tror på underbevissthet og slike ting!

[Anonym bruker]

Husker at jeg gråter og at søstra mi går ved siden av meg. jeg blir vasket under en vask.

 

(vet nå at det var mitt søskenbarn som bar meg, og vasket av meg sjøvann og sand fra mine eksemsår, og mamma husket den sommeren søskenbarnet mitt var her) så var jeg 14 mnd)

[Anonym bruker]

Morsomt å høre at andre også husker så langt tilbake! Bekrefter at det faktisk er mulig.

 

HI

[Anonym bruker]

Utrolig hva man husker,

jeg husker jeg ble misbrukt første gang, da var jeg nesten to år.. det holdt på til jeg var nesten ti, de siste årene husker jeg ikke noe særlig av!

[Anonym bruker]

Jeg husker at sykkesetet jeg satt i fallt av sykkelen til min far.

Husker enda smaken i munnen og smellet. (jeg satt festet til setet)

Setet var i jern.

 

Jeg fortallte dette til min mor da jeg var ca 14 år. Hun sa jeg måtte ha drømt det, for det hadde hun aldri hørt noe om. Min far bekreftet det, han, hadde aldri tørt å si noe til min mor om det som skjedde. Jeg var ca 1 år.

[Anonym bruker]

Jeg husker episoder fra jeg var ca 2 år.

 

Men best av alt husker jeg lukter og lyder.

 

Jeg husket feks plutselig mye fra ett hus vi bodde i bare til jeg var 2 år den gangen vi la fliser i gangen - mamma bekreftet at vi hadde lagt fliser på badet før vi flyttet.

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg ramlet ut av dobbeltsenga til bestemor og bestefar, kom meg på eller annen måte under senga også. Husker at de løftet av madrassen, fjernet sengebunnen og fikk meg opp igjen. Husker ansiktet til bestemor over meg der jeg lå, hun var forskrekket.

Fikk bekreftet historien senere. Jeg var 8 mnd.

[Anonym bruker]

Vi flyttet da jeg var 2 1/2 år til et annet hus, som ble det huset som jeg vaks opp i. Likevel hadde jeg glimt fra det gamle huset, og jeg har spurt min mor om enkelt detaljer som stemmer. Det finnes så og si ingen bilder fra denne tiden, kun fra dåpen min og de bildene er fra stuen.

 

Jeg kan huske at jeg får stumpen min vasket i en grønn servant. Jeg spurte moren min om hvilken farge de hadde på på badet, så svarte hun grønn. Jeg husker jeg stakk en hånd ut av et vindu og la hånden på et varmt tak. Moren min sa jeg hadde gjort det og at taket var tilbygget rett under vinduet. Hun hadde vært redd jeg skulle falle ut. Jeg spurte hvor gammel hun trodde jeg var og hun svarte 18 måneder.

 

Men det som er så rart er at man husker sånne uvesentlige ting. Hvorfor ikke alle de gangene man slo seg?