Ikke her enda, men snart - håper jeg

[En snupp - og en knert i magen]

Vi var igjennom en MA i fjor sommer, og det har tatt mange mnd. å få ting på stell igjen. Litt fordi det ble litt komplikasjoner etter MA'en og en god del fordi jeg har vært utrolig stresset på jobb, noe jeg har taklet veldig dårlig en periode. Kombinert med et mål (!) om å bli gravid fortest mulig, ble det ganske tungt etter hvert.

 

Men nå er jeg klar på en helt annen måte Samtidig med at jobbstresset har dempet seg og jeg begynner å bli meg selv igjen, har jeg også hatt EL til riktig tid og har begynt å glede meg over prøvingen. Jeg går rett i kjelleren når mensen kommer, men de to siste mnd. har det gått mye bedre og jeg gleder meg til å bli gravid i løpet av våren - for nå har jeg tror på at det skjer

 

At veien til nr. 2 skulle bli så lang, ante jeg ikke - det har kanskje vært det tyngste. Men jeg har tross alt en 2,5-åring som trenger mammaen sin, en mann som er her for meg, en familie som støtter meg og venner som hjelper meg til å ta vare på meg selv, så nå ser jeg lys i tunnellen, gleder meg over små vårtegn og også over prøving.