Heller rund og blid enn tynn og sur!?

[Anonym bruker]

Hørte her om dagen om forskning som viser at mennesker med godt humør og bmi på over 30 lever lengre og har bedre helse enn tynne mennesker.

 

Når jeg tenker meg om ser jeg stadig vekk tynne mennesker som har et fryktelig surt oppsyn mens tykke mennesker smiler og ser glade ut.

 

Hvorfor er tynne mennesker så sure?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner mange tynne blide jeg da. Og mange tykke blide, som er litt smådeppa, men skjuler det godt.

[Tante Blås Squaw]

Om noen tror det ikke finnes sure tjukkaser, skulle de møte meg når jeg har mensen ;o)

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vært enda blidere om jeg var tynn. Jeg kunne til og med ofre noen år av levetida mi om jeg hade vært så heldig å få være tynn.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er motsatt, jeg, da..

Og jeg er selv i mye bedre humør når jeg er tynn enn når jeg er tjukk.

 

 

[Anonym bruker]

Tror det handler mer om å være sulten eller ei.

 

Om man er tynn og sulten kan man kanskje fremstå som sur? Tror iallefall ikke kroppsfett har mye med humør å gjøre, unntatt i ekstreme tilfeller der personen er veldig overvektig eller veldig undervektig.

[Anonym bruker]

Jeg vet av flere som er overvektig (ut over det og være naturlig "tung i sessen") og som ikke er særlig blide.

 

De uffer og okker seg. Syter og klager over vekt, fett som henger her og der, at de aldri har tid til og trene...OGså klages det over oss osm er så heldige og være naturlig tynne....

 

HA, jeg passer HVA jeg putter i munnen og NÅR....Så på en måte spiser jeg hva jeg vil, men ikke nÅR jeg vil. JEg trener 5-7 ganger i uka, 1timer eller mer. OG jeg FINNER tid til det..Jeg gjør det for og holde meg frisk og i form og leve så lenge som mulig. Bieffekten er at jeg er slank, kunne være tynnere, men siden jeg spiser hva jeg vil så er jeg ikke det ) OG jeg er blid:o) Vel, de hjemme opplever mine humørsvingninger, men blir ikke sett på som deppa og sur av de heller. sånn generelt sett )

 

Og sånn er det med vennegjenge. Vi sunneste og som trener regelmessig er de som er blidest og mest fornøyd med oss selv.Noen litt rundere andre veldig fine i kroppen og et par "for tynn", men det er naturlg for de.

 

SÅ kommer de som ikke trener, som "snacker" litt vel ofte og som alltid er på slankekur, men som "Må unne seg noe" i "spesielle anledninger", som er;- hver gang vi er på kafe, treffes hjemme hos hverandre, fredag kveld med gullrekka, lørdag ER jo helg, tirsdag noe godt foran Grey's osv osv.....Også sitter de der og spiser potetgull, drikker cafe latte, twist og klager over at vi andre er så heldige og de så uheldige:o)

[AnonymeAnine]

så latterlig... Jeg er naturlig veldig tynn og kan faktisk være både blid og sur! Tenk det!