Noen som mener at ALLE psykisk syke kan jobbe?

[Anonym bruker]

ja det har jeg og nei er ikke dum!men det er......

 

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som kan ha vanlige jobber, men jeg tror ikke lediggang hjemme hjelper noe som helst heller.

[Anonym bruker]

Det vitner om lite intelligens når man danner seg opp en bestemt mening om en hel gruppe mennesker basert på kun ett individ.

[Anonym bruker]

I all verden, for en meningsløs tråd. Det finnes da ikke en type psykisk syke! Ja, jeg mener at en nær venn som var utbrent og deprimert i ett helt år burde og kunne ha jobbet, både utfra et samfunnsmessig perspektiv og ikke minst fordi han ikke ble bedre av å sitte hjemme med tankene sine. Og så finnes det en hel haug med tilstander som ikke er forenelige med fast arbeid.

[Anonym bruker]

Anno:11:22

 

Ser du ikke selv hvor tåpelig den påstanden er??

 

Hva med de som er psykoser feks?For det finnes faktisk andre lidelser som depresjon og angst.

[Anonym bruker]

Jeg jobber på psyk avd, og jeg kan med hånden på hjertet si at ikke alle med psykisk sykdom kan jobbe. Pasientene jeg har er så dårlige og med så dårlige utsikter til noengang å kunne bli relativt friske igjen, at bare det å opprettholde en døgnrytme, klare lage seg mat, ivareta personlig hygiene osv er utfordringer som er så store at de sjelden klarer gjennomføre disse uten hjelp. Og da sier det seg selv at de ikke klarer jobbe.

[Anonym bruker]

greit med de som faktisk må være innlagt pga sykdommen, men de som kan være hjemme med 2-3 barn og blir uføretrygdet pga psykisk sykdom skjønner jeg IKKE!

[Anonym bruker]

Overså du overskriften i denne tråden??

[Anonym bruker]

Nei, alle kan ikke jobbe. En nær slektning er schizofren og han egner seg absolutt ikke for jobb, ikke engang i vernet bedrift.

 

Samtidig så er det mange andre med psykisk sykdom som kan jobbe. Folk er forskjellige.

[Anonym bruker]

Min mor er bipolar. Hun har gode dager, da kan hun jobbe sikkert 200%, men så har hun dårlige perioder (noen ganger over flere uker) da hun ikke fungerer på noe vis. Jeg har sendt politiet for å se om hun lever flere ganger fordet hun ikke tar telefonen eller noenting. Hun ble ufør som 40 åring ca tror jeg, etter mye styr rundt i systemet. Mamma har kjempelyst til å jobbe, men hun er såpass oppegående at hun ser sine egne begrensninger.

 

Jeg syns det er direkte ekkelt av deg å si at de som klarerå ha barn også klarer å jobbe for det å ha barn hjemme kan på ingen måte sammenlignes med å ha en jobb utenfor hjemmet. Iallfall ikke for en som er bipolar. Jeg har levd med en bipolar mor i snart 17 år, så jeg VET dette.

[Anonym bruker]

Ikke er regulær jobb, men jeg mener alle kan gjøre noe. Det kan umulig være bedre for en person som sliter psykisk og bure seg inne i hjemmet. Det blir man ikke frisk av. Jeg tror på ingen måte at mange av de vil kunne fungere i et normalt arbeidsliv, med krav og forventninger til innsats.

 

Jeg mener at mange som er uføre (Vet om mange 100% uføre som fungerer bedre enn meg og har mere overskudd til familien gjennom hele dagen enn jeg har etter jobb), bør være knyttet til vernede bedrifter der de bidra etter evne. Der kan de være litt produktive og bidra litt til fellesskapet. Vi er før eller siden nødt til å se på alternativer, for uføretrygden slik vi kjenner den i dag, kommer til å forsvinne.

[Anonym bruker]

Anonym 12.00:

 

Jeg er helt enig med deg i det du sier her, men da kan man ikke legge skylda på de som er syke. Da må man "tvinge" arbeidslivet til å tilrettelegge, bygge opp flere vernede bedrifter, isteden for å legge ned de vi allerede har.

[Anonym bruker]

Anonym 12.00:

 

Jeg er helt enig med deg i det du sier her, men da kan man ikke legge skylda på de som er syke. Da må man "tvinge" arbeidslivet til å tilrettelegge, bygge opp flere vernede bedrifter, isteden for å legge ned de vi allerede har.

[Anonym bruker]

Anno:12:00

 

Jeg blir helt matt!Er dere virkelig så korttenkt?

 

Hvordan i alle dager skal en som feks er i psykose,har hallusinasjoner osv kunne jobbe??Når de ikke engang kan kle seg,eller vite at man må spise eller hva som helst??

[Anonym bruker]

Unnskyld. Mente ikke alle, men de fleste (noe jeg sier ut i svaret mitt).

 

De fleste med psykose og hallusinasjoner er vel som oftest ikke hjemme alene uten tilsyn, men snarere på sykehus. Dessuten mente jeg heller ikke at de som er invalidiserte grønnsaker på grunn av bilulykker f.eks. har evne til å jobbe. Jeg snakker ikke på de som er midlertidig satt ut av det vanlige arbeidslivet (fordi tilrettelegging ikke er mulig) på grunn av akutt sykdom, som har alle muligheter til å fungere etter et visst avbrekk (kreft, blindtarm, knekt arm osv.)

 

De færreste som er 100% uføre, er uten evne til å redegjøre for seg eller til å bruke visse kroppsdeler. Mange blinde og døve kan bidra med produktive ting, om enn ikke i vanlig arbeid. De som sliter med sosial angst kan få tilrettelagt arbeid (hjemmefra (?)), uten at de må utsettes for arbeid som forverrer situasjonen.

 

Poenget må være å finne en balansegang som ikke virker ødeleggende på helsa. Og man må kunne stille litt krav til de pengen som utbetales til uføretrygd. F.eks. bør man kunne forlange at de som er uføretrygdede pga. livsstilssykdommer frivillig (mot at kontigent blir betalt for de med dårlig råd) deltar på trening flere ganger i uka.

 

En del er faktisk 100% uføre fra det ordinære arbeidslivet, men de fleste er ikke helt uten funksjonsevne av den grunn.

 

De som faktisk KAN bidra (og det er mange uføretrygdede som kan det), bør få mindre trygd utbetalt hvis de ikke viser vilje til å bidra. Og jeg er faktisk ikke FrP'er, men jeg ønsker at velferdsgoden uføretrygd skal være der for våre barn også når de virkelig TRENGER det. Jeg kjenner dessverre alt for mange personer som lever alt for komfortabelt på uføretrygd, men som har mye kapasitet i hverdagen.

 

12:00

 

 

 

 

[Anonym bruker]

synd angående din mor:(

 

MEN ja jeg mener fremdelse at kan en ha 2-3 barn hjemme og være psykisk syk så kan du jobbe ute!(i dette tilfelle kan vedkommede gå ut på byen å drikke seg dritings også)så akkurat DEN situasjon er forbanna teit å gi trygd til...

[Gjest]

Nei, alle mennesker som går under betegnelsen psykisk syke, kan ikke jobbe.

Har du en pågående psykose så sier det seg selv at personen ikke kan jobbe.

[Anonym bruker]

12:00

 

Helt sant det,men det var jo ikke det som var poenget i denne tråden..Her var det snakk om at ALLE med en psykisk lidelse kan jobbe.

Og da er svaret nei,det er mange som aldri ville fungert i en jobb,tiltettelagt eller ei.

[Anonym bruker]

Det er jo innlysende at svaret er NEI.

 

Jeg bare tenker at begrepet alle ofte blir brukt om de fleste, og da blir svaret litt annerledes.

 

Det sier seg selv at de som ligger på Blakstad, Dikemark, Oslo Hospital, Gaustad osv. ikke er arbeidsføre. Det er heller ingen som forventer at de som ligger inne på Ullevål, Radiumen eller Riksen skal hive seg i klærne og gå på jobb.

[Magia]

Problemstillingen er jo helt søkt. Det blir som å spørre "mener du at alle med fysisk sykdom, smerter eller skader kan jobbe?"

 

Det er så mange forskjellige lidelser innen psykiske lidelser, og enda flere personer med forskjellige forutsetninger bak dem, at jeg syns spørsmålet i seg selv er helt søkt. Og at noen få i denne tråden faktisk mener at svaret er ja, det syns jeg vitner om et snevert menneskesyn, og lite kunnskap..

[Anonym bruker]

Det er noen, både psykisk syke og andre som gjør samfunnet en stor tjeneste ved å holde seg unna arbeidslivet. I teorien er det sikkert mange som kunne gjøre en eller annen jobb, men om de trenger voldsomt med tilrettelegging og oppfølging er det samfunnsøkonomisk bedre at de er passive trygdemottagere.

 

[Anonym bruker]

Noen psykisk syke kan jobbe mer enn de gjør akkurat som noen fysisk syke kan jobbe mer enn de gjør.

 

En historie.

Jeg hadde en psykisk syk mann annsatt en stund. Pga sykdommen hadde han blant annet dårlig impulskontroll og var veldig var for alle former for kritikk, ol, noen ganger virket det som om han ikke tenkte på konsekvenser i det heletatt. Han var nesten bestandig kåt, var over to meter høy og kraftig.

En ting var at det ble dyrt med så høyt sykefravær som han hadde (han ble ofte bare borte noen dager og kom med sykmelding i ettertid) og at han var lite effektiv. Det støste problemet var likevel at han var "farlig" for alle kvinner. Jeg måtte passe på hele tiden at han aldri var alene med kvinner. Helst burde det være to menn sammen med ham til enhver tid. Jeg fikk flere klager fra naboer om at han forsøkteseg på damer før og etter jobb og jeg opplevde selv å bil løftet opp, holdt fast og rundslikket i ansiktet da jeg fikk ham på tomanshånd et øyeblikk. (Jeg fikk raskt hjelp så det skjedde ikke noe mer). Jeg kan love dere at jeg var glad da jeg ble kvitt ham!

Det er godt mulig han kunne gjøre en jobb i en vernet bedrift uten kvinner og med mye oppfølging, men i en vanlig jobb kan jeg ikke tenke meg at han kunne være noen resurs.

[Anonym bruker]

Noen kan jo være direkte farlig for omgivelsene, så sånt sett,- nei...

 

Men når jeg leser innholdet i hovedinnlegg, så ja..Jeg kjenner og vet av opptil flere som nok hade hatt BEDRE av og være i jobb enn og gå hjemme..

 

Det er litt sånn at av de som "sliter psykisk" så sier mange at de er "Utbrent"; de føler de stresser, rekker ikkeover alt og at de føler JOBBEN blir for mye.....Hva om vi hadde bodd i et land hvor de eneste pengene man fikk kom fra og jobbe eller yte/gi noe til noen som var villig til å gi en noen en behøvde tilbake?

 

Det er ikke rart man "stresser" når mange føler de må jobbe inn ei 5 dagers arbeiduke på 4 dager, fordi man skal dra til hytta på fredag...

 

Og hvor mange stresser vel ikke med og bli ferdig fortest mulig på jobb, for å kunne rekke en soltime eller ei treningsøkt før ungene kommer hjem...

 

En klok mann sa en gang at det er ikke JOBBEN som sliter ut folk, det er alt vi vil gjøre på fritida..Og han har så rett, så rett...Hadde vi ikke hatt annet valg enn og jobbe for og "Overleve", så hadde mange "Utbrente" nok jobbet uten problem. Om man senker krav til hva man skal rekke over på fritida så blir ikke jobben så ille heller...

 

Videre så har man de som sliter med selvbilde og det og ikke føle seg bra nok, eller andre "ting oppi hodet sitt"....Også mener de at på jobben så sliter de enda mer, også sykmelder de seg og får enda mer tid til å pleie "dårlig selvbilde" som baller på seg til angst og troen på at "alle synes man er taper"..Osv,- igjen, denne gruppen hadde hatt bedre av og ha en jobb og konkrete arbeidsoppgaver og tenke på..Mer tid hjemme = mer tid til å "tenke seg syk":....

 

Det er bevist at jo mer levestandarden øker, jo flere sliter psykisk..Vi er skapt til å alltid ha noe og jobbe for og drømme om, men vi har faktisk kommet så langt her til lands at vi har det vi trenger og mer enn det, og mange skaper seg derfor problem ut av "løse lufta"...Og mer tid til rådighet jo mer alvorlig blir disse "konstruerte" problemene...

 

Videre så kjenner jeg OGSÅ de som sliter med ulike psykiske sykdommer og som medisineres for disse, og personer som i perioder sliter med angst. Og en del av disse både tror og for noen sin delHÅPER jeg de aldri behøver og stte sin for på en arbeidplass igjen..

 

Jeg tror psykiske lidelser er i ferd med og bli en livsstilssykdom. Og på samme måte som FYSISKE livsstilssykdommer kan komme uten at man har "levd for å få de", så gjelder det samme psykiske lidelser....Noen får psykiske lidelser pga at de lever usundt og setter krav til seg selv som ikke er realistisk, og dermed er selvforskyldt psyk. Andre blir psyk forde de blir det.....Om dere skjønner hva jeg mener.....Og på samme måte som selvforskyldte FYSISKE livsstilsplager kan kureres ved og endre livsstil, så kan selvforskylde PSYKISKE lidelser også kureres på den måten..

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg. Om ikke det er en tradisjonell jobb, så kunne de vært en eller annen form for ressurs.

 

Er så lei folk som sier: "jeg har angst jeg se"

Da himler jeg faktisk litt med øynene.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan ikke alle psykisk syke jobbe!

 

Og til dere som mener noe annet: Dere aner dessverre ikke hva dere snakker om! Greit å være ekspert på en sykdom man verken har peiling på, eller erfaring med...!?